- Folkehøgskole er et modningsår

Kunnskapsministeren fikk et lite innblikk i folkehøgskolehverdagen da han besøkte Nordfjord folkehøgskule denne uka. I robåt over fjorden fikk han også erfare samarbeidslæring i praksis.

– Dette var gøy, sier Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen etter å ha rodd nordfjordbåt med folkehøgskoleelever på fjorden nedenfor Nordfjord folkehøgskule. I båtene som har fem par årer, trengs det gode samarbeidsevner for å holde felles takt. En øvelse friluftselever mestrer bedre enn en statsråd som prøver for første gang.

– Mange skolebesøk blir ofte mye møterom og prat, så dette skiller seg klart ut som noe helt annet, fortsetter han.

I lånte turklær fikk Kunnskapsministeren både ro over fjorden og oppleve varmen og samtalen rundt et bål ved skolens gapahuk. Norfjord folkehøgskule, som også kaller seg friluftslivskulen, tilbyr ti ulike linjer med friluftsliv. Derfor ble det naturlig å vise frem det klasserommet de bruker aller mest.

Når ti personer skal ro én båt sammen, kreves det samarbeid. Det fikk Kunnskapsministeren erfare da han besøkte Nordfjord folkehøgskule.

– Dette ble et veldig fint besøk og en god setting. I stedet for at det kommer inn et par elever som skal snakke på vegne av alle på en skole, gikk det her an å gå rundt og snakke fritt med flere elever selv. Jeg fikk fine samtaler og inntrykk av hvordan elevene har det, og hvorfor de begynte på folkehøgskole, forteller Røe Isaksen.

 

Meningsfullt år

Folkehøgskolene har de siste årene opplevd en stor elevvekst, og i høst startet over 7700 elever på de 80 norske folkehøgskolene. Det er ny rekord for tredje år på rad. Opplevd press i skolen, ønske om å gjøre noe annerledes og historier fra fornøyde elever er noen av årsakene til veksten.

Også på Nordfjord folkehøgskule forteller elevene om ulike årsaker til at de valgte et år nettopp her.

– Det som alle ved denne skolen har til felles er interessen for friluftsliv. Men utover det hørte jeg flere grunner til at elevene hadde valgt folkehøgskole, sier Røe Isaksen.

– Noen beskriver at de trengte et annerledes år etter videregående, litt pause fra karakterer og opplevd press. Samtidig forteller de om en lyst til å gjøre noe, og lære noe. Det var aldri et alternativ å bli boende hjemme uten planer. For disse tror jeg folkehøgskole er helt perfekt, fortsetter han.

Mens noen elever beskriver et ønske om å få dyrke en interesse de har hatt lenge, forteller andre om lyst til å prøve noe helt nytt: å bli utfordret på noe de ikke kan.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen fikk mange gode elevsamtaler i frisk luft da han besøkte Nordfjord folkehøgskule.

Les også: Tidenes elevtall for folkehøgskolene

– Du har god tid etter videregående

– Man har ikke dårlig tid når man er ferdig på videregående. Vi ønsker at man skal bli ferdig med det man starter på, og ikke pauser underveis i studier. Men det er absolutt rom for å gjøre noe annet først, sier Røe Isaksen.

– Man har mer enn nok tid til å velge et år på folkehøgskole, reise i Forsvaret eller være utvekslingsstudent for eksempel, sier Kunnskapsministeren, og beskriver det som valg det er naturlig å ta etter videregående og ikke senere i studieløpet.

– For mange tror jeg rett og slett folkehøgskole er et viktig modningsår, sier Røe Isaksen, og utdyper: Mange opplever at de blir mer motivert, eller føler seg mer klar for studier eller jobb etter et år på folkehøgskole.

Valgfaget «Mat i det fri» tente bål og laget mat til Kunnskapsministeren. Utenfor skolens gapahuk er det idylliske omgivelser både for matlaging og samtaler.

Naturlig integrering

En av linjene på Nordfjord folkehøgskule heter «Friluftsliv – Bu og fritid», og er et tilbud for elever som trenger tilrettelagt undervisning. For mange av disse blir året en trygg start på livet hjemmefra, i et inkluderende skolemiljø. Kunnskapsministeren roser tilbudet.

– Dette er veldig bra, og jeg møtte flere fornøyde elever på denne linja i dag, forteller han, og legger til at kona hans hadde positive opplevelser med å ha en tilsvarende linje på skolen da hun var elev på Grenland folkehøgskole for 20 år siden. Disse elvene bidrar mye til skolemiljøet, samtidig som de opplever å være en naturlig del av det.

– Det er jo ikke tilfeldig at vi under flyktningkrisen kontaktet folkehøgskolene for å få til et samarbeid. Skolene er gode på inkludering, og her blir alle elevene regnet med, avslutter han.

Nordfjord viste seg fra sin beste side da Kunnskapsministeren kom på besøk. Nordfjord folkehøgskule ligger flott til, midt mellom fjord og fjell.

Les også: – Dette må være den optimale måten å integrere på!

 

Hva får man igjen for et år på folkehøgskole?
304

Kommentarer