Til hovedinnhold

Nokre spor varer evig

Etter å ha hentet sønnen hjem fra Nordfjord folkehøgskule, reflekterer faren over hva året har betydd.

De siste dagene har jeg tenkt på hvor mye et år på folkehøgskole kan bety for en ungdom på terskelen til voksenlivet.

For temmelig nøyaktig 30 år siden avsluttet jeg et uforglemmelig år på Toneheim folkehøgskole. Et år fullt av store opplevelser, mange nye erfaringer og masse fagkunnskap. Holdninger og verdier ble etablert og ikke minst ble varige vennskap skapt. Folk jeg fortsatt har kontakt med og regner som mine venner selv etter 30 år – til tross for at betydelig geografisk distanse skiller oss. Året på Toneheim bidro til å forme oss alle til dem vi er i dag.

På vei hjem etter avsluttet folkehøgskoleår er sekken fylt med både minner og ny kunnskap. Foto: Endre Selvik

Avgjørende år

I går fikk vi oppleve avslutningsfesten for Eirik og hans medelever på Nordfjord folkehøgskule. Også for disse elevene vil året på Nordfjord stå igjen som noe avgjørende i deres liv. I sin avslutningstale snakket rektor om hva som er det viktigste elevene sitter igjen med etter et år på folkehøgskole.

Selvsagt er opplevelsene, vennskapene og den faglige kunnskapen knyttet til friluftsliv og miljøet viktige. Men aller viktigst er holdningene og verdiene elevene tar med seg videre i livet.

Hun reflekterte spesielt rundt begrepene åpenhet / sårbarhet og annerledeshet / toleranse som avgjørende faktorer for elevenes videre vei i livet. Det å våge å vise sårbarhet som en forutsetning for både å kunne møte og vise åpenhet. Det å møte annerledeshet i praksis som en forutsetning for å kunne vise toleranse og akseptere det ukjente.

Dette er ikke verdier eller holdninger som kan etableres gjennom skolefag eller teori. Det er noe man må kjenne på og erfare i praksis.

Foto: Mathias Myklebust.

Stort ansvar

Utgangspunktet ligger naturligvis i den sårbarheten og usikkerheten de aller fleste elevene (meg selv inkludert for mer enn 30 år siden) kjenner på ved å flytte hjemmefra for første gang. Dette gir samtidig folkehøgskolene et enormt ansvar, men slik jeg opplever det, er dette et ansvar skolene er seg svært bevisst. Gå inn på enhver folkehøgskoles hjemmeside, og du vil finne klare verdigrunnlag for alle sammen. Medmenneskelige verdigrunnlag som det blir jobbet reelt og målrettet med fra skolenes side.

Det gir meg tro på fremtiden at folkehøgskolene både opplever stor tilsøkning og har så klare og gode verdigrunnlag for sin virksomhet. Dette kan utgjøre en avgjørende motkraft mot stadig økende populisme og egoisme i samfunnet vårt.

Nordfjord folkehøgskole sier ‘Nokre spor varer evig’. Jeg tror alle som har gått på en folkehøgskole kan slutte seg ubetinget til dette.

313