- Selv 65 år etter er vi som en stor søskenflokk

– Jeg tror dette må være et av de triveligste treffene vi har hatt, sier Brita Aune (84) fra Steinkjer. Hun var en av initiativtakerne da hele 34 elever fra kullet på Sund folkehøgskole møttes til 65-års jubileum i sommer.

– Vi er alle så glade i folkehøgskolen. Det året betydde mye for oss, fortsetter hun.

Til treffet kom de reisende fra hele landet, fra Tromsø i nord til Risør i sør. Og det har de gjort ofte. Siden 25-års jubileet har de møttes 16 ganger. I en ny by nesten hver gang, det er jo hyggelig å besøke hverandre! Av en elevflokk på 80 elever har etter hvert mange gått bort, og noen har for dårlig helse til å legge ut på langtur. De har likevel kontakt på både telefon og gjennom brev.

– Vi snakker sammen og oppdaterer hverandre ofte, og har oversikt over det meste. Når vi møtes er vi akkurat som en stor søskenflokk, sier Mona Østli (83) fra Ringebu.

– Folkehøgskole kan anbefales på det aller varmeste! Tenk å ha fått venner som holder sammen så lenge, det er nesten helt utrolig, smiler hun.

– Vi er alle så glade i folkehøgskolen. Det året betydde mye for oss, sier Brita Aune (84) fra Steinkjer.

Utedo og jenteinternat

For 65 år siden var fagene på folkehøgskole ganske annerledes. De hadde ikke esport eller friluftsliv, men heller regning, kjemi, litteratur og håndarbeid. Kjernen i undervisningen er likevel mye av det samme.

– Man lærer å ta hensyn til hverandre ved å bo sammen på internat. Det er en utrolig viktig kunnskap å ta med seg videre, sier Mona.

– Vi bodde selvfølgelig litt annerledes da enn nå. Vi delte rom tre og tre, og det var utedo nede i tunet, minnes hun.

– Og så var det litt strengere regler. Gutter og jenter bodde i hvert sitt hus, og kunne besøke hverandre fire timer hver søndag, sier Brita.

– Det er litt artig å tenke tilbake på hvordan det har endret seg. Men vi hadde mye moro som vi fant på selv i helgene og når vi hadde fri. Og det hendte vel ganske ofte at noen ble litt lenger enn besøkstiden sin, ler hun.

– Felles for oss alle var at det var første året hjemmefra, og slik er det vel fremdeles. Det var et trygt og godt år! Vi fikk god mat, og hadde kjempefine lærere, minnes Mona.

Lærerne har de også holdt kontakten med, og flere har deltatt på tidligere treff. I dag er det bare en lærerfrue igjen, og hun var ikke i form til å reise til Steinkjer. Hilsen til elevene sendte hun likevel.

– Hvert år sier vi at dette sikkert blir det siste treffet, men jeg håper noen snart begynner å planlegge for ny samling neste sommer, sier Mona.

Hele 34 elever fra kullet på Sund folkehøgskole møttes til 65-års jubileum i sommer.

Les også: – Folkehøgskole er ikke et hvileår

Bunadsøm og litteratur

– Noe av det jeg husker aller best fra året var da vi fikk besøk av Tarjei Vesaas. Det var utrolig stort, og jeg kan fortsatt se han for meg der han satt på kateteret foran oss og leste, sier Mona. Han var en av mange forfattere de hadde besøk av i rektors populære litteraturtimer.

– Vi var veldig glade i skolestyreren vår, eller rektor da. Litteraturtimene hans kommer jeg aldri til å glemme! Det var så stille at du kunne høre en knappenål falle, så interesserte var vi, sier Brita.

– For mange av oss som kom fra landet var liksom folkehøgskolen den utdanningen som gjaldt. Det var allmennutdanning de fleste fikk, selv om de ikke studerte noe mer etterpå, sier hun.

Selv har studert sykepleie, men hatt stor glede av håndarbeidstimene på Sund. Bunaden hun sydde her brukes fremdeles på viktige dager.

– Vi lærte både veving og kunstsøm, og var ganske mange som sydde vår egen bunad. Den har jeg brukt i all slags gjestebud senere, både bryllup og barnedåper. Det er så kjekt, jeg vet jo alltid hva jeg skal ha på meg, smiler Brita.

Selv om mye er forandret på 65 år, ligger Sund folkehøgskole fremdeles like idyllisk til.

Les også: Forfatterlinja gjør deg bevisst på egen skriving

Obligatorisk folkehøgskole!

Vennene fra Sund kan ikke få fullrost folkehøgskoleåret sitt, og tenker at de selv er bevis på at det skjer noe viktig et slikt år.

– For meg står året på Sund igjen som det aller beste året jeg har hatt noen gang. Det burde vært obligatorisk for alle å gå på folkehøgskole, sier Mona.

Brita har nylig hatt to barnebarn på folkehøgskole, og håper de vil ha samme gleden av det året som henne – i lang tid.

– De stortrivdes i alle fall veldig begge to, og er glade for at de tok det valget.

Mona har fått med seg at det går bra med folkehøgskolene i dag, og at stadig flere velger et slikt år. Det er hun glad for.

– Jeg tror mange virkelig trenger et slikt år, uansett hvilken bakgrunn du har eller hva du skal gjøre senere. Det gjør noe med deg å komme til et nytt miljø. Og så er det så trygt der, sier hun.

– Jeg håper veksten bare fortsetter. Alle har oppriktig godt av et år på folkehøgskole, avslutter Mona.