Kanskje de blir værende?

Dette er et leserinnlegg opprinnelig publisert i Nationen

Folkehøgskoler over hele landet

Norge har nesten 80 folkehøgskoler. De er arbeidsplasser. De er lokale kulturinstitusjoner.

De ligger ofte på små steder og betyr mye for lokalsamfunnet.

Viktigst av alt: De bringer hvert år hundrevis av unge mennesker til steder de ellers aldri ville ha bodd.

For mange ungdommer er folkehøgskolen første gang de flytter hjemmefra. Mange flytter langt.

Mange flytter langt

En ungdom fra Oslo kan plutselig bo et år på en folkehøgskole i Nord-Norge.

En bergenser kan tilbringe året på Østlandet. En ungdom fra Trondheim kan ende opp på Sørlandet og oppdage at det går an å trives der også.

Det kan høres banalt ut, men det betyr noe når tusenvis av ungdommer flytter inn på små steder rundt om i landet.

For det er én ting å høre om andre landsdeler som noe fjernt og rart. Det er noe helt annet å faktisk ha stått på en fjelltopp i januar, blitt kjent med bygda, handlet på den lokale butikken og opplevd at man brått har blitt glad i området og folkene.

Bruker penger på å få unge til å flytte ut av byene

Norge bruker mye penger på å få unge mennesker til å bosette seg utenfor de største byene.

Det er gode grunner til det.

Mange distriktskommuner trenger flere innbyggere, flere arbeidstakere og flere unge familier. I enkelte områder tilbys det økonomiske goder for å lokke nye innbyggere til.

Kanskje det også finnes en annen måte å få ungdom til å velge distriktene på: La dem bli kjent med nye deler av Norge. En ungdom som har bodd et år i en helt ny del av landet, får et forhold til området.

Folkehøgskolen er en slags «flyttepilot»

Man får prøve ut et sted uten å måtte bestemme seg for resten av livet. Kanskje er det nettopp slik din kommune eller ditt fylke får nye innflyttere?

Skal vi få flere unge til å bosette seg utenfor storbyene, holder det ikke å fortelle dem at distriktene er fantastiske. Ungdommene må få oppleve det.

De må få kjenne vinden på Vestlandet. Se nordlyset i nord.

Bli kjent med mennesker og dialekter de ellers aldri ville møtt. Finne ut at det går an å få et rikt sosialt liv utenfor de store byene.

Og kanskje oppdage at det de trodde var «langt borte», faktisk kan føles som hjemme.

Rekrutteringsarena

Derfor bør vi se på folkehøgskolene som mer enn skoler. De kan være rekrutteringsarenaer for framtidas innbyggere.

I disse dager flytter tusenvis av ungdommer hjemmefra for første gang. Noen av dem kommer kanskje til din lokale folkehøgskole. Ta godt imot dem!

Vi ønsker alle folkehøgskoleelever lykke til med et flott år.

Vi ønsker også alle kommuner med en folkehøgskole lykke til med de mange nye ungdommene dere har til låns et år.

Kanskje noen av dem blir værende?