– Har dere klokke hjemme i Japan? Dette var et av spørsmålene Hiroko Ishige fikk av nordmenn da hun gikk på Namdals folkehøgskole på nittitallet. Nå er hun lærer på samme skole og nordmenn har fått mye mer kunnskap om hjemlandet hennes.
– Japan har blitt veldig populært i Norge, forteller lærer på Namdals folkehøgskole, Hiroko Ishige. Hun kom til folkehøgskolen i Trøndelag i fjor høst for å undervise ungdommer i japansk språk og kultur.
Det er ikke første gang Hiroko er i Grong. Hun var nemlig også elev på Namdals folkehøgskole på midten av nittitallet, da for å lære seg norsk. Dengang visste nordmenn lite om hjemlandet hennes
– For 20 år siden visste nordmenn kun om Toyota og litt om sushi. Folk spurte, «Har dere klokke hjemme?». Nå kjenner nordmenn mye til Japan. Både japansk mat, kultur og historie er godt kjent blant norske ungdommer.
Hiroko var 32 år da hun var elev på Namdals folkehøgskole og dermed en ganske voksen elev. Hun hadde jobb og var etablert, men fikk lyst til å lære norsk og søkte derfor om permisjon fra jobben sin. På den tiden var det ikke bare å gå på nettet for å finne informasjon så Hiroko gikk til bokhandleren og der leste hun om norske folkehøgskoler og fant etterhvert fram til folkehøgskolen på Grong.
Overgangen fra millionbyen Tokyo, der Hiroko vokste opp og bodde, og til bittelille Grong var stor, men Hiroko fant seg fort til rette.
– Jeg trivdes med de små forholdene på Grong.
Les hva en pappa mener om Namdals folkehøgskole
Hiroko dro tilbake til Japan etter oppholdet på Namdals folkehøgskole. Hun ønsket å jobbe med kulturutveksling og fikk etterhvert jobb i ASEAN promotion center for trade and tourism. Der jobbet hun med PR og kulturutveksling.
– Kulturutveksling er veldig viktig for meg, forteller Hiroko.
I fjor reiste hun til Grong for å besøke sin gamle folkehøgskole. Der traff hun rektor Bjørn Olav Nicolaisen, som foreslo at Hiroko skulle komme tilbake til skolen. Denne gangen som lærer. Det passet perfekt for Hiroko.
– Jeg ville bo i Norge, men jobbe med kulturutveksling.
Hiroko forteller at hun nå driver med omvendt kulturutveksling i forhold til det hun gjorde i sin tidligere jobb i ASEAN.
– Jeg lærer elevene både om den tradisjonelle og den moderne siden av Japan.
Hun underviser i japansk språk, kaligrafi, håndverk, teseremonier, kultur og mat. Dette nyter både elevene på linjen Backpack Japan og de andre elevene på skolen godt av da Hiroko både har linjefag og valgfag.
Som en del av undervisningen på linjen Backpack Japan reiser elevene på studietur til Japan, en studietur elevene akkurat har kommet hjem fra. Der gjorde de god bruk av kontaktene til Hiroko.
Elevene fikk blant annet besøke et japansk universitet og de fikk også mulighet til å bo hos en japansk familie slik at de virkelig kunne få prøvd seg på både japansk språk og høflighet.
– Det er viktig å lære folk å kjenne når man er i Japan, og ikke bare besøke museer, mener Hiroko.
Utover ukene elevene var sammen, fikk de også reise rundt på egen hånd, på turer som var planlagt hjemmefra. I grupper på tre og fire elever, valgte de selv områder de ville besøke. Noen reiste nordover for å se en vinterfestival, mens andre valgte å reise mot sydligere strøk. Elevene bestilte selv transport og overnatting innenfor et budsjett skolen hadde satt opp på forhånd.
Både Hiroko, og lærer Tove Ertsås, var med på studieturen til Japan. Linjen Backpack Japan har nemlig to lærere. Hiroko, som naturlig nok er eksperten på Japan, og Tove, som også hadde ansvaret for backpacklinjen da studiemålet var andre land i Asia enn Japan.
Hiroko har tidligere undervist japanske ungdommer og mener det er stor forskjell på ungdommer i Norge og i Japan.
– Japanske ungdommer har ikke så fri tanke. De gjør alt som læreren bestemmer. Norske ungdommer stiller mer spørsmål.
Hun trives godt med de norske elevenes spørsmål. Spørsmålene gjør at hun kan tilpasse undervisningen mer etter hva de ønsker seg enn hun kunne i Japan. Hun legger samtidig vekt på at det er stor forskjell på hvordan japanske ungdommer oppfører seg overfor læreren og når de er blant venner.
– De er svært høflige offentlig, men blant venner er de friere.
Man skulle kanskje tro at overgangen fra Tokyo til Grong var stor, men Hiroko opplever det ikke slik.
– Jeg trives i Grong, både med naturen og menneskene.
Hun bruker gjerne fjellene rundt folkehøgskolen og er glad i å gå på ski.
– Jeg står mest langrenn, men er ikke så flink, forteller hun med et smil.
På spørsmål om det er noe hun savner fra Japan, rister hun på hodet.
– Nei, ikke så mye. Nå kan jeg chatte med venner og familie og da blir savnet mindre.
Familien og vennene til Hiroko støttet henne da hun valgte å flytte til Norge. Mange av hennes venner er interessert i Skandinavia, men mest i Finland, Danmark og Sverige. Finland er kjent på grunn av Mummitrollene og Marimekko, Sverige på grunn av IKEA og Danmark på grunn av møbler og design. Hiroko forteller at Norge er litt mindre kjent i Japan.
– Japanere kjenner til nordlys, fjorder og laks, men ellers vet de ikke så mye om Norge.
Hirokos venner kan dog se fram til å lære mye mer i år.
– Flere av dem kommer nok på besøk, forteller hun.
I år kommer folkehøgskolene med en viktig nyhet: Opptaksdatoen er flyttet. Folkehøgskolene…
Vi får mange spørsmål fra ungdommer som vurderer å søke seg på…
Les hvilke helt nye linjer du kan søke på skoleåret 2025/2026.
Fram til i år har de som har søkt folkehøgskole på høsten…
Usikker på hva du skal skrive i søknaden til folkehøgskolen du vil…
Folkehøgskolene har nå åpnet for søknader for skoleåret 2025/2026. Etter 15. november…
Vi får mange spørsmål fra ungdommer som vurderer å søke seg på…
Flere og flere folkehøgskoler tilbyr nå halvtårskurs. Sjekk oversikten over linjene med…
Les hvilke helt nye linjer du kan søke på skoleåret 2025/2026.
Are you looking for a way to study in Norway? A way…