Til hovedinnhold

HØYRE OG FOLKEHØGSKOLEN

I Trønder-Avisa 23. oktober forsøker Elin Agdestein (Stortingsrepresentant for Nord-Trøndelag Høyre) å tilbakevise at regjeringa Solberg vil gjennomføre kutt i statsbudsjettet som rammer folkehøgskolene med ca. 45 millioner kroner.

Innlegget ble publisert i Trønder-Avisa 27. oktober 2017.

Stått i motvind før

Ingen – ikke en gang statsråden – bestrider tallene som Folkehøgskolerådet har lagt fram. Samlet vil forslaget fra regjeringa påføre folkehøgskolene et tap på 45 mill. kr. som trengs for å opprettholde dagens tilbud.

Mann portrett

Bjørn Olav Nicolaisen rektor ved Namdals folkehøgskole

Det er mer enn 150 år siden folkehøgskolen kom til Norge, og dette unike skandinaviske skoleslaget har stått i motvind før. Det er kanskje ikke så rart, ettersom folkehøgskolen representerer et alternativt og motkulturelt syn på hvordan man skaper gode læringsarenaer for allmenn danning. I nyere tid har imidlertid politikere fra de fleste partier innsett at skoleslaget bærer fram en viktig læringstradisjon, og representerer et viktig og nødvendig tilskudd til det tradisjonelle utdanningssystemet.

Men Høyre gjør en stor feil når partiet omdefinerer folkehøgskolenes mandat til å være et skoletilbud bare for unge mennesker – og kaller dette for «kjernetilbudet» vårt. Gjennom hele sin historie har folkehøgskolen hatt et voksenopplæringsmandat; å drive folkeopplysning og allmenn danning blant ungdom OG voksne (min utheving). Se på våre naboland Sverige og Danmark; her er folkehøgskolene viktige arenaer for voksenopplæring og utfører viktige samfunnsoppdrag som når ut til brede deler av befolkninga. Livslang læring, deltakelse og aktivitet er svært nyttig i et samfunnsmessig perspektiv, og i Norge har det sivile samfunnet og frivilligheten alltid stått sterkt.

I Norge har ikke politikerne i like stor grad sett nytten av å bruke folkehøgskolenes kompetanse og fasiliteter til andre befolkningsgrupper enn ungdom, men skolene har gjort mye godt arbeid selv ved å arrangere kortere kurs for voksne. Disse kursene har utløst støtte på lik linje med årskursene (som er det folkehøgskolen først og fremst assosieres med) – men med en konverteringsfaktor for beregning av deltakelse. Dette har gjort kortkursene tilgjengelige (økonomisk) for folk flest, men støtten dekker selvsagt ikke utgiftene fullt ut.

Når Høyre harselerer med kortkurs, og peker på «kjøpesterke 50-åringer på bridgekurs» – er det på sin plass å peke på at den største andelen av deltakere på kortkurs er pensjonister.

De færreste vil vel hevde at pensjonistene er ei kjøpesterk gruppe? Det måtte i så fall være de med stortingspensjon, men de ser vi sjelden på våre kortkurs…

Samtalerom

Høyre går imot Stortingets vilje med dette forsøket på å avgrense folkehøgskolens oppgaver, og vi finner det merkelig og ikke så lite skuffende at et parti med en lang verdikonservativ tradisjon, ikke lenger ser viktigheten i å drive folkeopplysning. Folkehøgskolens pedagogikk handler først og fremst om å få folk til å møtes og skape samtalerom – hva man samles om, kan ofte være av underordnet betydning. I møtet med andre mennesker utvikler vi oss, lærer og får anledning til å reflektere over vår egen plass i det sosiale fellesskapet.

Mange tenker at folkehøgskolen er unyttig – og i ei tid der kvalitet defineres gjennom måling av resultater, kan det være utfordrende å kjempe for det som ikke kan måles eller karaktersettes.

Folkehøgskolepedagogikkens kjerne er allmenn og demokratisk danning – og dette gjennomsyrer alle kurs vi har; uavhengig av alder på deltakerne.

De som mener dette er unyttig, kan gjerne ta en kikk i kommentarspaltene rundt omkring på nettet. I ei tid der den demokratiske samtalen er under press, bør skoleslagets folkeopplysningsmandat styrkes, ikke svekkes.

Avis klipp fra Trønder-Avisa.

Innlegget til Bjørn Olav Nicolaisen ble først publisert i I Trønder-Avisa 27. oktober 2017.

65