1 av 10 studenter dropper ut i løpet av det første året

I neste uke starter universitetene og høgskolene opp skoleåret. Mange tusen ungdommer er spente på et nytt liv som studenter.

Disse nye studentene har ulik bakgrunn. Noen har jobbet, reist, eller vært på folkehøgskole før studiene. Andre kommer rett fra videregående skole.

Dessverre vil 1 av 10 droppe ut av studiet før skoleåret er omme.

– Mange kunne hatt nytte av et år på folkehøgskole i stedet, sier daglig leder for Informasjonskontoret for folkehøgskolen, Dorte Birch

Få gjennomfører studier på normert tid

Før sommerferien la Statistisk Sentralbyrå fram statistikk for hvor mange som gjennomfører utdanningen de har begynt på.

Den viste at det kun er 49 prosent av studentene som fullfører et integrert masterstudie på normert tid, som er fem år.

66 prosent av studentene har fullført studiet to år etter normert tid. Resten bruker enten lenger tid eller så har de droppet helt ut fra studiet.

For bachelorstudier er tallene litt bedre. 54 prosent fullfører bachelorgraden sin på normert tid, som er tre år, og 71 prosent har fullført to år etter normert tid.

1 av 10 dropper ut i løpet av det første året

I går meldte studentavisen Khrono at 1 av 10 dropper ut av studiene allerede i løpet av det første året.

Rundt 12 prosent av dem som begynner på universiteter og høgskoler nå i høst har droppet ut før skoleåret er omme.

Mange opplever det som et nederlag å droppe ut av studier. I tillegg kan det bli kostbart. Man får ikke omgjort lån til stipend i Lånekassen dersom man ikke tar eksamen eller fullfører studiet.

Folkehøgskole kan være et bedre valg

Daglig leder for Informasjonskontoret for folkehøgskolen, Dorte Birch, mener at flere ungdommer burde vurdere folkehøgskole.

– I stedet for å starte på studier man er usikker på så kan folkehøgskole være et bedre valg. Det er svært få som dropper ut av folkehøgskole når de først har begynt.

Hun peker på at folkehøgskole ikke har eksamen og karakterer og at det gir ungdommene mulighet til å få et nytt forhold til læring.

– Forskning viser at folkehøgskole gir læringsglede. Dem som har gått på folkehøgskole er mer motiverte for å lære. Det kan være kjekt å ha med siden i livet.

– Det handler rett og slett om at elevene våre får lov å lære av lyst og ikke fordi de skal pugge til en eksamen.

Unikt fellesskap og forutsigbar økonomi

Dorte Birch viser også til fellesskapet man får på folkehøgskolen.

– Siden man bor på skolen så får man et helt unikt fellesskap med dem man går på skole med. I tillegg er det jo ikke så dumt å få både mat og bolig av skolen i en tid der studenthybler bare blir dyrere og dyrere. På folkehøgskolen vet du presis hva hele året koster fra første til siste dag.

Hun viser til at med den økte støtten fra Lånekassen så koster mange folkehøgskolelinjer mindre enn det man får i studiestøtte eller såvidt litt mer.

Lavere risiko for å droppe ut etter folkehøgskole

Når man velger utdanning så velger man ofte også det yrket man skal ha i mange år framover. Mange ungdommer har god nytte av å bli litt eldre før de gjør dette store livsvalget. Da vet man mer om de ulike yrkene og utdanningene – og man vet mer om seg selv.

På folkehøgskole kan man få råd og veiledning om valgene videre i livet. I tillegg kan man prøve ut ulike sider av seg selv og se hva man trives med.

Alt dette gjør at det kan være lavere risiko for å droppe ut av studiene etter folkehøgskolen. En dansk undersøkelse viser at et år på folkehøgskole (som heter højskole på dansk) har en positiv effekt på gjennomføringen av studier etterpå (PDF).

Du rekker fortsatt å søke folkehøgskole

Folkehøgskolene starter opp året i løpet av de to siste ukene av august. De tar løpende opp elever og det er fortsatt mulig å søke.

Er du usikker på hva du skal velge nå i høst så er folkehøgskole aldri feil valg. Det er et år der du lærer mye om linjen du går på, valgfagene du velger, og om deg selv.