- Folkehøgskolene bidrar til et varmere samfunn

Tidligere toppalpinist Astrid Lødemel tok et verdivalg da hun begynte å jobbe på Rønningen folkehøgskole. – Her ser man hele mennesker. Det er viktigere for meg enn høy lønn, sier hun.

– Folk blir gjerne litt overrasket når de hører at jeg er idrettslærer på en folkehøgskole, sier Astrid Lødemel.

Den tidligere toppalpinisten kom fra jobben som sponsorsjef i BAMA da hun startet som lærer på toppidrettslinja ved Rønningen folkehøgskole. Hun var attraktiv i bransjen, og kunne fått flere lignende stillinger. Selv kjente hun på at det ble for upersonlig.

– Jobben som sponsorsjef var en spennende periode. Det var høyt tempo og mange arrangementer. Samtidig ble det mye overfladisk og fasade. Jeg deltok sikkert på flere hundre eventer, men det ble korte møter. Pengene jeg disponerte var attraktive. Mange ville snakke med meg, men jeg kom aldri innpå folk, sier Lødemel.

– Livet er virkelig mer enn kjøp og salg!

Nå stråler hun hver gang hun får snakke om jobben sin på Rønningen.

– De som rynker litt på nesa når de hører ordet folkehøgskole, snur fort når de ser hvor fornøyd jeg er og hvor godt jeg trives. Folk ser kanskje ikke lenger opp til meg på grunn av jobben min, men de kan bli imponert over den jobben folkehøgskolene gjør, sier hun.

Astrid Lødemel gymsal toppidrett Rønningen folkehøgskole Oslo

– De som rynker litt på nesa når de hører ordet folkehøgskole, snur fort når de ser hvor fornøyd jeg er og hvor godt jeg trives. Folk ser kanskje ikke lenger opp til meg på grunn av jobben min, men de kan bli imponert over den jobben folkehøgskolene gjør, sier Astrid Lødemel.

Les mer om Rønningen folkehøgskole

Født på folkehøgskole

Helt ukjent med folkehøgskole var derimot ikke Lødemel. Faren hennes var idrettslærer på Voss folkehøgskule i 15 år. De første barneårene gikk hun ofte over tunet og lekte i gymsalen.

– Til forskjell fra Rønningen er ikke Voss en kristen folkehøgskole, men konseptet folkehøgskole har jeg hele tiden hatt i blodet. Mye er helt likt! Skolen har en unik måte å gi livsmestring på, gjennom å vise at man er verdifull, sier Lødemel.

Etter hun la opp som alpinist ble det studier i historie og mediefag, i tillegg til idrett og friluftsliv på Norges Idrettshøgskole. Drømmen om å bli lærer kom tidlig. Først etter åtte år som sponsorsjef tok hun praktisk-pedagogisk utdanning.

– Jeg hadde planlagt å jobbe på en videregående skole, men etter å ha sendt noen søknader skjønte jeg at jeg kom til kort uten arbeidserfaring som lærer. Det var en uvant følelse å bli avvist, samtidig som jeg tror jeg hadde godt av å kjenne på at jeg ikke kunne bruke idrettsnavnet mitt, sier Lødemel.

Fotball idrett hall Rønningen folkehøgskole Oslo

– På folkehøgskolen får jeg som lærer brukt flere sider av meg selv. Min egen erfaring som idrettsutøver kommer godt med. Her trengs dessuten livserfaring, ikke bare fagkompetanse, sier Astrid Lødemel. Foto: Rønningen folkehøgskole

Litt research førte henne til Rønningen folkehøgskole, like i nabolaget. Tilfeldighetene skulle ha det til at læreren på toppidrettslinja var på vei ut i svangerskapspermisjon. Nå har Lødemel startet på sitt andre skoleår, og stortrives!

– På folkehøgskolen får jeg som lærer brukt flere sider av meg selv. Min egen erfaring som idrettsutøver kommer godt med. Her trengs dessuten livserfaring, ikke bare fagkompetanse, sier Lødemel.

Les også: Thea Næss: – Folkehøgskole må være noe av det beste som finnes!

Unik idrettslinje

Toppidrettslinja på Rønningen folkehøgskole skiller seg litt fra andre idrettslinjer. Den er beregnet på elite- og toppidrettsutøvere i individuelle idretter. På skolen får de mulighet til å satse for fullt på sin egen gren, og flere landslagsutøvere er elever på linja.

– Det unike her er at elevene både får satse på egen idrett, samtidig som de får med seg folkehøgskoleopplevelsen, sier Lødemel.

Årets elever er aktive innen turn, sprint, mellomdistanse løp, langrenn, fotalltriksing, diskgolf og orientering.

– Hos oss får elevene frihet til å trene, men de får også mye struktur. Dagene har en fast rytme. De får dessuten med seg mye varme fra fellesskapet, legger hun til.

For fellesskapet er viktig for Lødemel. Selv om idrettselevene er vant til å være individualister, er hun opptatt av at de skal bidra på lik linje med de 14 andre linjene på skolen. Det gjelder alt fra oppvask til elevkvelder og sosialt engasjement.

– Noe av det flotteste med Rønningen er verdisynet på skolen. Her finnes mange verdier som idrettsfolk har godt av å ta med seg, sier hun.

Lødemel trekker spesielt frem solidaritet og toleranse, større blikk på verden, inkludering og psykisk helse.

– Jeg tror det er godt for elevene å komme til et sted hvor de får lov til å være gode. Her kan de vise at de kan noe, uten å bli offer for janteloven. Samtidig gir bredt fagtilbud og ulike interesser i elevflokken en større dimensjon på mye, sier hun.

Se alle linjetilbudene innen idrett på folkehøgskole 

Skolen bør lære av folkehøgskolen

 – Jeg er overbevist om at samfunnet vårt trenger folkehøgskolen også i framtida. De er med på å gjøre det varmere, sier Lødemel.

Samtidig mener hun resten av skole-Norge har mye å lære ved å se til folkehøgskolen.

– Skolen i dag preges av mange rapporter. Den mangler varme, og får ikke fokusert like mye på innhold som den burde. Klassene er store, og lærerne har ikke kapasitet til å se den enkelte elev, sier Lødemel.

Selv erfarer hun noe helt annet på folkehøgskolen.

Astrid Lødemel lærer toppidrett Rønningen folkehøgskole Oslo

– Det er fantastisk å få jobbe med ungdommer, og jeg føler meg utrolig heldig. Kompetansen i folkehøgskolen er spesiell, sier Astrid Lødemel.

– Halve jobben min går med til å følge opp elever. Det gjelder alt fra romsjekk til dypere samtaler om livet. Det sies at man skal ha fire utviklingssamtaler i løpet av året. Jeg føler at jeg har én elevsamtale om dagen. Minst! sier hun.

På løpeturer i marka er det enklere å ta opp ting som oppleves vanskelig.

– Utfordringen i skolen er at altfor mange elever sliter. Hos oss finner du flere elever som har hatt 13 års skolegang fylt med dårlige opplevelser. I løpet av noen måneder på folkehøgskolen får de plutselig et helt annet syn på skole, sier Lødemel.

– Jeg tror mye av årsaken ligger i at de føler seg verdsatt, at de blir sett, legger hun til.

Les også: – Folkehøgskole har mye til felles med toppidrett

– Både som idrettsutøver og sponsorsjef har jeg kjent på det å være attraktiv. Elevene her synes nok det er kult at jeg har gjort det bra i alpint, men mye viktigere for dem er det at jeg kan være en voksenperson som ser dem. At jeg kan hjelpe dem med en utskrift, eller få tak i mamma når noe er vanskelig, sier Lødemel.

– Det er fantastisk å få jobbe med ungdommer, og jeg føler meg utrolig heldig. Kompetansen i folkehøgskolen er spesiell, avslutter hun.

Les mer om Rønningen folkehøgskole
1252

Kommentarer