Jeg kom ikke inn på drømmestudiet, men slik fikk jeg likevel et forsprang

Tina Bertz er elev ved SKAP folkehøyskole. Foto: Privat

Hva skal jeg gjøre nå? Hva er neste steg? Dette er spørsmål mange stiller seg etter videregående. Overgangen fra den trygge, strukturerte skolehverdagen til en fremtid full av valg kan føles overveldende, skriver Tina Bertz, elev ved SKAP folkehøyskole.

Tekst: Tina Bertz, elev ved SKAP folkehøyskole, sist oppdatert: 15.04.2025

I mange år har vi fulgt en fast rutine med timer, lekser, eksamener, og den etterlengtede sommerferien. Alt med det ene målet om å få vitnemålet i hånden. Men hva skjer etterpå? Skal man kaste seg rett ut i studier, jobbe, eller ta et friår?

Her kommer folkehøyskole inn som et alternativ mange overser, men som kan være akkurat det du trenger. For meg var folkehøyskole en løsning jeg egentlig ikke hadde vurdert, men som skulle vise seg å være et valg som ga meg langt mer enn det jeg hadde forventet. Ikke bare har jeg fått utviklet ferdigheter som forbereder meg på arkitektstudiene, men også på livet generelt.

Hva er egentlig folkehøyskole?

Det er ikke alltid lett å forstå hva folkehøyskole egentlig er. Er det en skole? Et friår? Et sted for de som ikke vet hva de vil? Ingen kunne gi meg et klart svar. Men etter snart et år her, har jeg innsett at det nettopp er dette som gjør folkehøyskole unikt: Det er hva du selv gjør det til. Det kan være et sted for å lære, finne ut hva som interesserer deg, utvikle deg selv – men også et sted hvor du kan puste og bare være. En balanse som er vanskelig å finne andre steder.

Da jeg startet på SKAP folkehøgskole, ble jeg møtt av en variert gruppe mennesker, alle med sine egne grunner for å velge folkehøyskole. Noen ville ha et friår uten karakterpress, mens andre, som meg, ønsket å bruke året til å utvikle ferdigheter som kunne gi oss et forsprang. Jeg visste at jeg ville studere arkitektur, men kom ikke rett inn. I stedet for å vente på neste opptak eller velge noe tilfeldig, valgte jeg å bruke dette året på å forbedre ferdighetene mine, bygge en portefølje og forberede meg på opptaksprøver.

En mørkhåret jente smiler mens hun har på en hvit hjelm

Foto: Privat

Hvorfor velge folkehøyskole?

For mange er friår akkurat det de trenger – en pause fra skole, en mulighet til å lade batteriene og finne ut hva de virkelig vil gjøre videre. Men for de som er usikre, som trenger et pusterom, men fortsatt ønsker å holde på en rutine, kan folkehøyskole være en perfekt mellomløsning.

Mange tenker kanskje «Men kan jeg ikke få det samme ved å jobbe et år?» Jo, du får penger i lomma og tid til å reflektere, men hva sitter du egentlig igjen med etterpå? Har du kommet nærmere å finne ut hva du vil studere eller gjøre i fremtiden? Kanskje ikke. Kanskje du føler deg enda mer fastlåst, uten noen konkrete verktøy eller erfaringer som peker deg i riktig retning.

Studier og arbeidslivet krever mer enn bare faglig kunnskap. Det krever initiativ, kreativitet, samarbeid og selvstendighet. Alt dette er ferdigheter du får testet og utviklet på folkehøyskole. Uansett hvilken linje du går, vil du jobbe med prosjekter som kan gi deg nyttig erfaring, enten det er innen musikk, film, design, teknologi eller noe helt annet. Du bygger nettverk, lærer å samarbeide med ulike typer mennesker og utvikler deg på måter du kanskje ikke ville gjort i en mer tradisjonell skolehverdag.

På slutten av året har du ikke bare en større forståelse av deg selv, men du har også noen verktøy og erfaringer i ryggen som vil hjelpe deg videre, enten du velger å gå videre med studier eller begynner på en karriere

Foto: Privat

Hvordan kan du få mest mulig ut av året?

Folkehøyskole gir deg friheten til å forme hverdagen din, men det betyr også at du må ta ansvar for din egen utvikling. Jo mer du investerer i året, desto mer får du tilbake. For meg har dette året handlet om å prøve å finne en balanse – mellom å ha det gøy, prøve ut nye interesser og bruke tiden effektivt for å forberede meg på fremtiden.

På arkitekturlinjen har vi flere store prosjekter gjennom året. Noen velger å kun jobbe i skoletimene, og det fungerer helt fint for dem. Andre, inkludert meg selv, bruker gjerne ekstra tid utenfor skoletiden – enten på kveldene eller i helgene – for å finpusse prosjektene eller bare når inspirasjonen treffer. Det fine med folkehøyskole er nettopp denne fleksibiliteten – du styrer selv hvor mye du vil legge inn i arbeidet ditt. Samtidig har jeg lært at det ikke bare handler om å produsere, men også om å kjenne når det er tid for å legge fra seg blyanten, puste ut og bli med på en quizkveld eller en spontan tur til byen med de andre.

Dette er en kronikk og kronikken gir uttrykk for skribentens egne meninger.