Til hovedinnhold

- Flere yrkesfagelever burde velge folkehøgskole

– Du vet ikke hva du går glipp av om du velger bort folkehøgskole, sier Anders Grødem og Tor Ivar Stølen. De har begge gått yrkesfag på videregående før de reiste til Alta folkehøgskole.

 

– Folkehøgskole valgte jeg først og fremst fordi jeg ville gjøre noe annet. Jeg har alltid vært interessert i friluftsliv, og her følte jeg at jeg kunne ta den interessen til et nytt nivå, sier Anders Grødem (22) fra Jæren.

– Jeg hadde lyst til å lære mer og hente motivasjon. Noe jeg tror er viktig å gjøre før man blir lei av jobben sin, sier han.

Anders gikk byggfag på videregående og har fagbrev som tømrer.

– Jeg har tross alt bodd hjemme hele livet. Det var godt å flytte på seg litt! Og når jeg først skulle flytte var det greit å gjøre det skikkelig, altså reise langt, smiler han.

 

17157545_1471448142927023_7363709930565908633_o

Etter militæret tenkte Tor Ivar at det var på tide å gjøre noe han hadde lyst til selv. Nå går han på Alta folkehøgskole.

 

– Jeg har en søster som gikk på Alta folkehøgskole for et par år siden, og hun skrøt veldig av året sitt her, forteller Tor Ivar Stølen (20) fra Lyngdal.

– Etter videregående reiste jeg i militæret, og etter det tenkte jeg at er det på tide at jeg gjør noe som jeg selv har lyst til, fortsetter han.

– Riktignok var vi mye ute i militæret, men det var ikke akkurat mye bålkos, smiler han.

– Ordentlige snøforhold fristet, og på folkehøgskolen ville jeg få mulighet til å holde på med hobbyer jeg liker, legger han til om hvorfor valget falt på Alta folkehøgskole.

– Jeg tror det er sunt å komme seg litt bort og bli kjent med nye folk!

 

Les mer om Alta folkehøgskole

 

17670388_1507558089316028_291209288_o

Folkehøgskoleåret har gitt mersmak på fjellturer, bålkos og friluftsliv.

Lærer gjennom å gjøre

På spørsmål om året har blitt som de så for seg, er guttene ganske enige. Noe av det beste med folkehøgskolen er den friheten de har.

– Det har vært flott med et år hvor vi har vært så mye ute, sier Anders.

– Vi har lært mye om friluftsliv, i tillegg til at det har vært veldig mye bra sosialt sett, legger han til.

– Man lærer mye på folkehøgskole som man ikke tenker på som læring underveis, sier Tor Ivar.

 

17580071_1507558012649369_1358330445_n

– Det har vært flott med et år hvor vi har vært mye ute, sier Anders.

 

– Vi har blant annet lært mye om snøskred, sykkelteknikker og skiteknikk. Det er jo ting jeg har vært interessert i å lære, men som det er ganske høy terskel for å melde seg på kurs i. Her har vi utrolig dyktige lærere som deler av sin kunnskap, sier han.

– På folkehøgskolen lærer vi mye gjennom å gjøre det, fortsetter Anders.

– Det er lite stillesitting. Vi går ut, har en gjennomgang av det vi skal lære, og så prøver vi det ut selv, forklarer han.

– På mange måter blir det litt som den videregående skolen vi yrkesfagelever er vant til, man lærer gjennom praksis, sier han.

Begge guttene har gått off piste som linje på folkehøgskolen, hvor både sykkel og ski er sentralt. Mye praktisk arbeid har de også satt pris på å ta del i.

– Vi har blant annet lært å ta vare på og reparere sykkel selv, sier Tor Ivar.

– Det er en fin måte å spare penger på, og garantert noe vi får nytte av senere, sier han.

– Og så har vi laget egne ski. Det var helt supert, sier Anders.

 

17692842_1507558085982695_1855131935_o

Både Anders og Tor Ivar har laget egne ski på folkehøgskolen. De satte pris på å kombinere fysisk arbeid og friluftsliv.

 

– Etter noen måneder her kjente jeg på at jeg trengte å gjøre noe med hendene. Da var det helt perfekt å lage ski, fortsetter han.

– Det var gøy å gjøre noe praktisk, og ikke minst å kunne vise til å ha bygget noe selv, smiler Tor Ivar.

– Og det er skikkelige ski altså, forsikrer Anders.

– Mine er allerede godt brukt. Og når vi er på tur brukes de hver dag, sier han.

– Det var interessant å lære om oppbyggingen av det man har under beina på snøen, sier Tor Ivar.

– Nå vil det også være enklere å kunne reparere noe selv dersom en ski skulle gå istykker, sier han.

 

– Folkehøgskolene er helt avgjørende for Finnmarksløpets suksess

 

Passer for alle

Anders synes ikke det gjorde noe å være litt eldre enn gjennomsnittseleven på folkehøgskole, som gjerne starter rett etter fullført videregående skole.

– Alder har ikke hatt noe å si i det hele tatt! Jeg tenkte litt på det i forkant, men når jeg først kom hit har det ikke vært noe tema, sier han.

– Jeg tror alle her ser på hverandre som like gamle. Vi har felles interesser, og det er det som gjør at vi begynte her. Da blir i grunnen alder bare en bagatell, sier Anders.

– Folk er interessert både i å være her og i det vi holder på med. Det gjør at alle vil være med på det som skjer, og vi får et godt miljø, fortsetter han.

 

– Ikke for sent å starte på folkehøgskole når du er over 20!

 

17692633_1507558062649364_1907515171_o

I løpet av året har guttene lært mye sykkelteknikk, blitt gode på å reparere egen sykkel, og de har laget en egen downhill-løype på skolens område.

 

Noe av det de liker aller best med Alta folkehøgskole er nærheten til naturen.

– Jeg setter stor pris på at naturen er så tilgjengelig her, sier Tor Ivar.

– Vi har skiløype som går rett forbi skolen, en egen klatrevegg på tunet, og i løpet av året har vi også laget en egen downhill-løype på skolens område, sier han.

– Da fikk vi også jobbet litt praktisk igjen! Vi var så mange som jobbet sammen der at det gikk veldig fort, sier Anders.

– Det er gøy å ha vært med på å lage en slik løype. Da er det lettere å sette i gang noe lignende hjemme en annen gang, sier Tor Ivar.

– Beliggenheten til skolen er veldig bra. Vi har vidda rett i nærheten, og det er kort vei til sjøen. Samtidig er Alta en by med 20 000 innbyggere, og du finner det du trenger av sentrum og butikker her, sier Anders.

– Du kan også gå på topptur rett fra skolen. Det gjør at det for eksempel er enkelt å legge ut på tur en ettermiddag om du vil. Det har jeg gjort ganske ofte, sier Tor Ivar.

– Noe av det jeg har savnet mest hjemme er venner å dra på tur med. Her har jeg møtt mange med de samme interessene som meg. Nå blir det mye enklere å finne noen å dra på tur med senere, sier han.

Anders nikker, og er tydelig enig.

– Den faste vennegjengen hjemme er ofte vanskelig å få med på tur. Her oppe derimot er erfaringen at alle sier ja, sier han.

– Det er heller ikke noe motepress her, og det er få jenter som sminker seg daglig. På folkehøgskolen blir du godtatt uansett hvordan du er, fortsetter han.

– Det er heller ikke noe kroppspress, og lite fokus på utstyr, supplerer Tor Ivar.

– Man må ikke ha den beste sykkelen eller det bestemte skiparet. Du glir inn uansett hva slags utstyr du kommer med, sier han.

 

Mitt folkehøgskoleår

 

17578059_1507558132649357_1305053811_n

Både Anders og Tor Ivar synes de har fått mye ut av året sitt på folkehøgskole i Alta. Spesielt setter de pris på nærheten skolen har til naturen.

Lite informasjon på videregående

– Det var mye fokus på hva man kunne gjøre etter videregående da vi gikk der, men aldri noe om hva man kan gjøre etter fullført fagbrev, sier Anders.

– Alle forventer vel at man bare skal rett i jobb, men det er faktisk mulig å ta litt fri eller gjøre noe helt annet etter fagbrevet, fortsetter han.

– Vi hadde for eksempel mange lærere på videregående som angret på at de ikke valgte folkehøgskole, sier Tor Ivar.

– Jeg tror det er et viktig år å ha med seg videre, uansett hva man skal jobbe med, fortsetter han.

– Det er godt å komme et sted og oppleve at ikke alt i livet handler om jobb, sier Anders.

– Og så kan det jo faktisk være en fordel å ha jobbet litt før man starter på folkehøgskole, enten som lærling eller noe annet, sier Tor Ivar.

– Det gjør jo at du kan ha litt mer lommepenger og gjøre året litt mer romslig, sier han.

 

17668803_1507558019316035_1637811516_o

Det kan faktisk ha vært en fordel å ha jobbet litt før du begynner på folkehøgskole, mener Tor Ivar.

 

– Jeg tror også det kan være en fordel å ha prøvd litt mer av livet enn bare videregående før folkehøgskole. Vi setter kanskje litt mer pris på ting her en andre gjør, legger han til.

– Maten her er for eksempel helt fantastisk! Den er minst like god som hjemme, selv om man her lager middag til 100 personer, fortsetter Tor Ivar.

– Kjøkkenet fortjener virkelig mye skryt! Vi har aldri hatt det samme på menyen to dager, og de forbereder mat til oss når vi skal på tur. Det er luksus å få med seg vakuumpakket kjøtt og fisk for eksempel, sier han.

– De har reddet mange turer, det er helt sikkert. Uansett vær går man hele tiden og gleder seg til middag, sier Anders.

– Her er det ikke noe TORO-opplegg!

– Det er en stor forskjell fra det jeg ble vant til i militæret, smiler Tor Ivar.

– Mat er faktisk viktigere enn man tror i løpet av et slikt år!

 

Hva slags mat får man på folkehøgskolen?

328