Til hovedinnhold

Lærer norsk i rekordfart

– Da jeg kom hit snakket jeg bare engelsk. Nå går det meste på norsk, sier Khalif (19). Etter to måneder på Elverum folkehøgskole har mye endret seg!

 

Tekst: Marit Asheim

 

Flere folkehøgskoler har engasjert seg i flyktningsituasjonen i Norge. Tidlig i oktober kom to nye elever til Elverum, begge to med omtrent et år bak seg på asylmottak.

– På mottaket hadde vi bare norskundervisning to timer i uka. Det er altfor lite til å lære noe, sier Rajab (18).

– Her har vi undervisning mange timer hver dag. Dessuten foregår jo alt annet på skolen på norsk. Du må lære deg språket for å forstå hva som skjer her, sier han.

elever smil

Rajab og Khalif trives godt etter to måneder på Elverum folkehøgskole.

– Gøy, men litt vanskelig!

Vi møter guttene midt i juleverkstedet på skolen. De har laget julekort, og skal i gang med karameller og andre godterier på skolekjøkkenet. I halvannen time snakker vi sammen – bare på norsk. Ikke en eneste gang støter vi på problemer med å forstå hverandre.

– Jeg liker å lære norsk, selv om det også er litt vanskelig, sier somaliske Khalif.

– Stort sett går det greit å forstå de andre elevene, og alle de forskjellige dialektene. Selv om vi noen ganger må be dem snakke litt saktere, sier han.

Guttene begynte i klassen «Norwegian – Culture/adventure», sammen med 13 andre utenlandske elever. Her har de blitt kjent med ungdommer fra både Tyrkia, USA, Japan, England og Egypt.

– Det er veldig fint å lære norsk sammen med andre som ikke har det som sitt morsmål. Vi har det veldig gøy sammen, sier Rajab, som opprinnelig kommer fra Afghanistan men har bodd mesteparten av barndommen sin i Pakistan.

Julekort

Rajab viser frem et av julekortene han har laget digitalt denne formiddagen.

Norgesturer og smalahove

– Hvis vi bare jobber litt er i grunnen alt lett. Her på skolen har vi lært veldig fort, sier han, men innrømmer at det fort kan gå surr i å huske navnene på alle de andre elevene.

– I Afghanistan heter flere det samme, her er det så mange ulike navn å lære seg! Og så er det ikke like lett å huske forskjellene. Kristian og Kristin er veldig likt for eksempel, men det er jo ikke så morsomt å bli kalt feil, ler Rajab.

Ved siden av norskundervisning med klassen sin, har guttene valgfag og fellesfag på lik linje med de 120 andre elevene på skolen. De har vært med på både foto, design, kickboxing, yoga, styrketrening, fotball og dans.

– Jeg trives veldig godt her, og skolen ligger i et fint område. Ellers er det aller beste med folkehøgskolen at vi får reise så mye på tur og se mye av Norge. Etter jul skal vi til Finnmark, og så skal vi til Bergen og smake på smalahove. Det blir både spennende og litt rart, sier Rajab.

I høst var klassen på tur til sørvestlandet, med Stavanger, Prekestolen, Lindesnes og dyreparken i Kristiansand som noen av stoppestedene. På turen til Nord-Norge i vinter skal de blant annet få med seg Finnmarksløpet, Sametinget, skreifiske i Lofoten og reise med Hurtigruta.

 

Suggestopedi som læringsmetode

– Guttene kom til oss i oktober og hoppet rett inn i undervisningen med resten av klassen, sier lærer Susan Ege Andersen. Etter å ha vært norsklærer i 17 år, har hun i høst tatt i bruk en helt ny læringsmetode kalt suggestopedi.

– Kort fortalt handler det om å bruke alle sansene ved innlæring. Vi hører mye på klassisk musikk samtidig som jeg leser for eksempel, og klassen leser og svarer i kor. På den måten er det ingen som skal føle seg dum eller uthengt ved å bli spurt uten å kunne svare, sier hun.

Det aller meste i klassen foregår muntlig. I tillegg har hun hengt opp plakater og huskelapper rundt om i klasserommet på ulike temaer. Gjennom passiv innlæring er det overraskende mye som elevene suger til seg av kunnskap.

– Uten å snakke med elevene hadde jeg hengt opp en liste med ukedager i klasserommet. Da vi ved aller første gjennomgang skulle se på dette, visste de svaret på alle spørsmålene mine. Jeg ble først forvirret og lurte på om vi allerede hadde hatt dette som tema, men så viste det seg at det var ved å se på plakaten at de hadde snappet opp navnene (perifer persepsjon), sier Susan.

Det viktigste er likevel at elevene skal ha det gøy underveis.

– Jeg bruker ikke ordet undervisning, men læring. Vi leker oss til kunnskap, for eksempel gjennom ulike spill. Jeg ser at elevene i år lærer mye fortere enn tidligere. De er utrolige flinke, sier Susan, som er veldig bevisst på at det bare skal snakkes norsk i timene.

– De andre elevene på skolen kan velge «leksehjelp» som et av sine valgfag. I disse timene får de oppgaver de en til en skal løse sammen med elevene i norskklassen min. Dette tror jeg alle synes er gøy, og de har stort læringsutbytte av det – både norske og utenlandske elever, sier hun.

Lærer

Lærer Susan Ege Andersen er veldig fornøyd med den nye læringsmetoden suggestopedi, og synes elevene i år lærer norsk mye raskere enn tidligere.

En del av samfunnsoppdraget

– Opplegget med å ta imot flyktninger fungerer så langt veldig bra, og det ser ut som om guttene har funnet seg godt til rette i klassen, sier rektor Per Egil Andersen. Etter nyttår håper de å kunne ta imot seks nye flyktninger.

– Vi har ellers ikke noe problem med å fylle skolen med elever, men synes dette er en viktig del av vårt samfunnsoppdrag, sier han, og mener med det både ved å bidra til å dekke et behov for nye boplasser, men også med tanke på de andre elevene på skolen.

– Jeg tror våre elever har veldig godt av å få et forhold til noen flyktninger, og høre deres historier. Det blir så mye mer konkret enn å bare lese nyheter, sier Per Egil.

julestemning

Les mer om Elverum folkehøgskole
82

Kommentarer