- Fikk en helt ny læringsglede på folkehøgskolen

Embla Flatlandsmo har alltid vært skoleflink og hatt gode karakterer. Først på folkehøgskolen fikk hun et nytt syn på læring. Det kommer godt med i prestisjestudiet på NTNU.

– Jeg gikk IB-linje på videregående. Det vil si at vi hadde all undervisning på engelsk, og siste året var det hele 14 avgangseksamener. Det sier seg selv at det er ganske slitsomt, forteller Embla Flatlandsmo (21).

Porsgrunnsjenta kaller seg selv perfeksjonist, og har alltid jobbet for toppkarakterer.

– For meg er dårlige karakterer tegn på at man ikke har giddet å gjøre en ordentlig innsats.

Skolefokuset gikk på bekostning av venner og fritidsaktiviteter. Til slutt ble det for mye.

– Jeg prioriterte skole foran å ha det fint. Det var lite sosialt, og ikke noe festing. På IB-linja hadde alle fokus på skolearbeid. Det er få som får toppkarakterer, nettopp fordi arbeidspresset og kravene er så store. På slutten ble jeg ordentlig skolelei. Jeg var utrolig sliten og stressa, sier Embla.

Realfag og problemløsning var det beste Embla visste på skolen. Drømmen var hele tiden ingeniørstudier på NTNU. Den siste våren på videregående gjorde henne mer usikker.

– Jeg er glad i å tegne, og da jeg ble så sliten tenkte jeg litt på om jeg heller bare skulle holde på med kunst, sier Embla.

Embla Flatlandsmo NTNU folkehøgskole

Realfag og problemløsning var det beste Embla visste på skolen. Drømmen var hele tiden ingeniørstudier på NTNU. Året på folkehøgskole ga henne ny læringsglede.

Game Art ble løsningen

Kunsttanken ville ikke helt slippe taket, selv om fornuften sa at det ville bli minst like vanskelig å velge den retningen. Spesielt å skulle ha det som jobb, og tjene penger på det. Løsningen ble et år på folkehøgskole for å teste ut faget.

– Jeg hadde noen fordommer mot folkehøgskole, og tenkte det var mest for «lost souls». Det eneste jeg visste var at man skulle bo på skolen, at du valgte fag du likte, og at det ikke var karakterer, sier Embla.

Fagtilbudet fristet likevel, og hun reiste til Sunnhordland folkehøgskule og linja Game Art og Design.  I dag er hun veldig takknemlig for det valget.

– Linjeomtalen var midt i blinken for meg, det var jo dette jeg eventuelt vurderte å jobbe med. Jeg reiste til folkehøgskolen med en plan om å tegne mest mulig. Hvis jeg elsket det skulle jeg fortsette, hvis ikke var tanken å gå videre med ingeniørstudier på NTNU, sier Embla.

Faglig sett stemte alt. Møtet med folkehøgskolen skulle likevel by på noen overraskelser.

– Jeg har alltid vært en asosial type, som har vært mer glad i å lese enn å være med folk. Det jeg absolutt ikke var forberedt på var det fellesskapet og samholdet jeg skulle møte på folkehøgskolen. Selv om jeg selvfølgelig har hatt venner før også, fikk jeg mine første ordentlig gode venner på folkehøgskolen, forteller hun.

kano folkehøgskole samhold

– Det jeg absolutt ikke var forberedt på var det fellesskapet og samholdet jeg skulle møte på folkehøgskolen, sier Embla Flatlandsmo.

Les mer om linjer innen kunst på folkehøgskole

Samarbeid og nytt perspektiv

I ettertid forteller Embla hvordan folkehøgskoleåret lærte henne veldig mye om det å være sammen med andre, og samarbeide med andre. Tidligere hadde hun hengt mest sammen med folk som tenkte «skole, skole, skole». Her møtte hun også elever som hadde droppet ut av skolen, eller hadde helt andre interesser. Det ga nye perspektiv.

 

– Jeg hadde aldri før møtt noen som ikke hadde fullført videregående. I mine øyne er det noe du bare ikke gjør. Likevel hadde jeg utrolig godt av det. Jeg fikk erfare at det handler ikke om at folk er dumme, men at videregående rett og slett ikke passer for alle, sier hun.

– Noe av det viktigste jeg lærte var kanskje at det er mer enn karakterer som teller, eller som definerer deg. Bare fordi du har bedre karakterer enn en annen, betyr det ikke at du er en bedre person, legger hun til.

samarbeid folkehøgskole

– På folkehøgskolen lærte jeg veldig mye om det å være med andre, og samarbeide med andre, sier Embla Flatlandsmo.

For henne personlig ble også veien videre mye tydeligere.

– Jeg ble mye tryggere på meg selv på folkehøgskolen. Det var godt å komme til et nytt sted der ingen kjente meg, hvor jeg kunne starte med helt blanke ark. Sjansen til å ta et skritt tilbake, finne ut hvem du er eller hvem du vil være, gjør deg mye tryggere. Det er veldig godt å ha med seg videre.

Les også: – Mer enn karakterer som teller

Trygg på seg selv – og valget

I høst startet Embla på sivilingeniørstudiet i kybernetikk og robotikk ved NTNU. Et prestisjestudie med poenggrense over 59 for å komme inn med førstegangsvitnemål. Hun stortrives.

– Jeg likte veldig godt faget på folkehøgskolen, men ble trygg på at tegningen er noe jeg skal fortsette med som hobby. Det var flott å få testet ut, slik at jeg slipper tenke «hva hvis…» fremover.

Game Art tegning folkehøgskole

– Jeg likte veldig godt faget på folkehøgskolen, men ble trygg på at tegningen er noe jeg skal fortsette med som hobby, sier Embla Flatlandsmo.

– Samtidig var det godt å kjenne på gleden med å komme tilbake til studier, pugging og bøker. Jeg trengte nok å koble av litt, forteller Embla.

I dag bor hun i kollektiv i Trondheim med fem andre hun ble kjent med på folkehøgskolen, og er sosial som aldri før.

– Det er veldig mange av elevene fra folkehøgskolen som flyttet til Trondheim for å studere. Det gjorde også motivasjonen min enda større for å velge NTNU. Nå hadde jeg mange kjente i byen, før jeg hadde begynt på studiet, smiler Embla.

Les også: Fra kjemi-OL til folkehøgskole

Fordommer og vrangforestillinger

Embla hadde selv en del fordommer mot folkehøgskole før hun reiste, og syntes det var vanskelig å fortelle venner om valget hun hadde tatt. De fleste på realfagslinja mente folkehøgskole bare var for dem som ikke visste hva de skulle videre. Når hun nå vet hvor feil det var, brenner hun for at flere skal oppdage skoleslaget.

– På studiet mitt er det flere som har gått på folkehøgskole, og vi ser alle på det som en fordel. Om vi ikke gikk på den samme skolen, har vi likevel mye til felles. Jeg tror vi møter andre på en ny måte, og har et mye mer åpent sinn, sier Embla.

– Jeg har for eksempel blitt mye mer nysgjerrig på andre, og samarbeider bedre med de som også er annerledes enn meg selv, fortsetter hun.

folkehøgskole samhold

– Jeg tror ikke det hadde vært bra for meg å starte på NTNU rett etter videregående. Nå har jeg mye bedre forutsetninger for at studiet skal bli bra. Jeg er trygg på meg selv og det valget jeg har tatt, sier Embla.

Selv er hun ikke i tvil om at folkehøgskoleåret var viktig før videre studier.

– Jeg tror ikke det hadde vært bra for meg å starte på NTNU rett etter videregående. Nå har jeg mye bedre forutsetninger for at studiet skal bli bra. Jeg er trygg på meg selv og det valget jeg har tatt, sier Embla.

– I dag får jeg gode karakterer fordi jeg ønsker å forstå det vi jobber med, ikke for karakterenes skyld. Det er en endring hos meg. Læringsgleden har blitt mye større. Nå lærer jeg fordi jeg vil lære, smiler hun.

Hva får man igjen for et år på folkehøgskole?
920

Kommentarer