Til hovedinnhold

Her vil du elske å gå på skole!

For femte år på rad viser undersøkelser at Norges mest fornøyde elever går på folkehøgskole. – Et viktig pusterom for ungdom, sier rådgiver.

«Fhs er livet. Livet skulle søren meg vært fhs.»

Sitatet er et av mange hjertesukk du kan finne under hashtagger som #fhsliv eller #fhssavn i sosiale medier.

– Folkehøgskolene har resultater helt i toppen av det vi har målt når det gjelder kundetilfredshet, uansett bransje, sier Fredrik Høst, daglig leder i EPSI.

Lærer og smilende elever rundt et bord

For femte år på rad viser undersøkelser at Folkehøgskolene har Norges mest fornøyde elever.

For femte år på rad viser målinger gjort av analysebyrået EPSI at folkehøgskolene har de mest fornøyde elevene i Norge. Med en indeksskår på nesten 79 av 100, er kundetilfredsheten blant studenter i høyere utdanning absolutt størst på folkehøgskolene.

– Lojaliteten elevene føler til folkehøgskolen sin er tilsynelatende også meget sterk. Hele to av tre sier at de er helt sikre på at de både ville valgt samme skole på nytt, og at de ville anbefalt folkehøgskole til andre. Dette er tall andre utdanningsinstitusjoner burde vært spesielt misunnelige på, sier Høst.

- Folkehøgskolene har resultater helt i toppen av det vi har målt når det gjelder kundetilfredshet, uansett bransje, sier Fredrik Høst, daglig leder i EPSI.

– Folkehøgskolene har resultater helt i toppen av det vi har målt når det gjelder kundetilfredshet, uansett bransje, sier Fredrik Høst, daglig leder i EPSI.

Populære som aldri før

Forrige skoleår startet nærmere 7600 elever på de 80 norske folkehøgskolene. Det tilsvarer over 11 prosent av et årskull, og er flere enn det Forsvaret har inne til førstegangstjeneste. I høst blir det like mange.

Mye kan tyde på at det er storfornøyde elever som stadig rekrutterer venner til skoleslaget.

– Fornøyde elever er nok den aller beste markedsføringskanalen vår, samtykker Mette Røstum, informasjonsrådgiver for Folkehøgskolene.

Elever deler høydepunkter fra sine skoledager på #fhsliv. Foto: @torbjoern_heimvik

Elever deler høydepunkter fra sine skoledager på #fhsliv. Foto: @torbjoern_heimvik

– De reiser hjem og forteller om folkehøgskolen til yngre søsken og venner som også får lyst til å dra på folkehøgskole.

Elevengasjementet kommer også tydelig frem i sosiale medier. Under hashtaggen #fhsliv finnes det godt over 120 000 innbydende bilder fra hverdagen på folkehøgskolene.

– Folkehøgskolene har vært flinke til å holde seg oppdaterte, både faglig og innholdsmessig, mener Røstum, som viser til opprettelsen av nye linjer de siste årene innen både esport, spillutvikling og cosplay. 

Med over 550 linjer tilbyr skolene noe for enhver smak. I tillegg er selve undervisningsformen på folkehøgskolene tilpasset det morgendagens arbeidsmarked trenger.

Øyeblikksbilder fra elevene frister stadig nye ungdommer til folkehøgskolene. Foto: @mariasekkeseter

Øyeblikksbilder fra elevene frister stadig nye ungdommer til folkehøgskolene. Foto: @mariasekkeseter

 – Hos oss er det ikke pugging som står i sentrum, men samarbeid og moderne problemløsning.

Les også: Hodejeger om fremtidens arbeidstakere: Samarbeid stadig viktigere

 

Økt press i skolen

Noe av årsaken til elevveksten hos folkehøgskolene ligger i det økende presset mange ungdommer opplever, både i skolesammenheng og i samfunnet generelt.

– Mange elever trenger et år uten karakterer og eksamen etter stort press på videregående skole. Dette året kan gi elevene læringsgleden tilbake før de for eksempel begynner på universitet eller høgskole, sier Røstum.

– Undersøkelser viser at elevene er mye mer motivert for videre utdanning etter et år på folkehøgskole, legger hun til.

Elevene er enige.

– Mange er utslitte etter videregående, sier Pål Nikita Bjerklund (22) fra Hamar. Selv fullførte han fagbrev i kontor og administrasjon, før han startet på taekwondo-linja på Hadeland folkehøgskole.

– Jeg kjente også på at jeg trengte en pause fra alt presset,

Pål (t.v) har lært mye på folkehøgskolen, både faglig og om seg selv.

Pål (t.v) har lært mye på folkehøgskolen, både faglig og om seg selv.

Det samme er tilfellet for Ludvig Brannsether Ellingsen fra Sandnes, som i august starter på Sogndal folkehøgskule.

– Jeg har følt at jeg virkelig ikke er klar til å begynne på studier med en gang. Det siste året har vært veldig slitsomt. Jeg tenker dessuten at det blir for lineært å ikke ta seg tid til å dyrke andre interesser enn teoretiske fag, sier han.

– Generasjon prestasjon er rett og slett er slitne, og vil gjøre noe nytt, uten krav til prestasjon og måloppnåelse.

 

Les også: Generasjon prestasjon er slitne

 

Motvekt og pusterom

Fra sitt kontor ved Høgskolen i Oslo og Akershus har professor Marit Haldar over flere år sett hvordan PISA har stresset skolenorge og skapt en annen type student i dag enn for bare få år tilbake.

– Studentene har eksamensfokus fra dag én. Folkehøgskolene står igjen som omtrent eneste motvekt, slår professoren fast.

– Et år på folkehøgskole er ikke et hvileår, men et utviklingsår uten karakterer. Her får man muligheten til å fordype seg faglig i noe man er interessert i. For mange tror jeg det betyr å få tilbake lysten på å lære mer, sier Haldar.

- De fleste ungdommer har godt av et pusteår etter videregående. Mange sliter med å finne ut hva de vil, og jeg tror ikke man klarer det ordentlig uten å ta en timeout først, sier professor Marit Haldar.

– De fleste ungdommer har godt av et pusteår etter videregående. Mange sliter med å finne ut hva de vil, og jeg tror ikke man klarer det ordentlig uten å ta en timeout først, sier professor Marit Haldar.

Rådgiver Karl Johan Espenes ved Polarsirkelen videregående skole i Mo i Rana er enig.

Han foreslår derfor stadig oftere folkehøgskole som et godt alternativ før videre studier.

– Det aller største utbyttet man har av et folkehøgskoleår handler om personlighetsutvikling. Man blir bedre kjent med seg selv i trygge omgivelser, mener Espenes.

– Mitt inntrykk er at veldig mange ungdommer er lei etter 13 års skolegang, sier rådgiver Karl Johan Espenes.

– Mitt inntrykk er at veldig mange ungdommer er lei etter 13 års skolegang, sier rådgiver Karl Johan Espenes.

– Jeg kaller det et pusterom, men også et år hvor elevene får bruke tid på sine egne interesser. At de på den måten i større grad får dyrke egne talenter, gjør nok også at de opplever å bli mer trygge på seg selv.

Les også: Den viktigste utdannelsen

Les mer om folkehøgskole
260

Kommentarer