- De aller fleste har godt av et folkehøgskoleår

Rådgiver ved Thor Heyerdal videregående i Larvik, Bente Sommer Larsen, er ikke i tvil:
– De aller fleste elevene her har godt av et år på folkehøgskole før videre studier.

Tekst: Marit Asheim

 

– Folkehøgskolen er en veldig god mellomlanding før du skal flytte for deg selv og studere videre, sier hun. – De som kaller det for et bortkastet år vet nok ikke helt hva det innebærer. Noen elever velger for eksempel å reise et år før andre studier. Som både rådgiver og foresatt ville jeg nok da heller anbefalt en reiselivslinje på folkehøgskole. Det er en tryggere start for deg selv.

bente

Rådgiver ved Thor Heyerdal videregående i Larvik, Bente Sommer Larsen, er ikke i tvil: – De aller fleste elevene her har godt av et år på folkehøgskole før videre studier.

– Velg fag som interesserer deg

Sommer Larsen har selv vært elev på folkehøgskole, og begge barna hennes har folkehøgskoleår bak seg før de startet med videre studier. Hun har med andre ord god erfaring med skoleslaget.

– Man vokser og modnes veldig mye i løpet av et slikt år. For min egen del fikk jeg også bruk for mye av det vi lærte inn i videre studiehverdag. Jeg gikk en sosial- og idrettslinje, og kunne ta med meg mye erfaring derfra inn i studiene mine på Norges Idrettshøgskole, sier hun.

Med 1650 elever er Thor Heyerdal videregående Norges nest største videregående skole. Sommer Larsen er en av sju rådgivere på skolen, og har hovedansvar for litt over 400 elever. Rådgiveroppgaver har hun hatt siden 1996, så ny i gamet er hun ikke.

– Tidligere elever som har gått på folkehøgskole snakker om året som «helt topp», noe de anbefaler alle å prøve. Det hører til unntakene at de sier noe annet. Jeg gjør som dem, og anbefaler varmt folkehøgskole. Jeg tror alle har godt av et slikt år, sier hun.

I veiledning rundt valg av folkehøgskole er hun ikke i tvil om hva som er det viktigste kriteriet: fagtilbudet.

– Det faglige bør absolutt stå i høysetet ved valg mellom ulike folkehøgskoler. Hva er den enkelte eleven interessert i, og hva vil han/hun lære mer om. I tillegg anbefaler jeg å reise litt langt. Man har mer igjen for et folkehøgskoleår om man ikke flytter inn på en skole «i bakgården», men heller søker seg litt bort. Det er mye som foregår på ettermiddag og kveldstid som du ikke vil gå glipp av ved å reise for mye hjem.

– De aller fleste av våre elever velger uansett å flytte ut av fylket når de skal studere. Det tror jeg er veldig lurt. Man klipper liksom navlestrengen ordentlig når man får litt avstand til hjemmet, og ser kanskje også på hjemplassen med litt nye øyne, sier hun.

Foresatte som ikke kjenner til folkehøgskolene som skoleslag kan i enkelte tilfeller være skeptiske til barnas valg. Sommer Larsen mener det beste i slike tilfeller er å snakke ordentlig sammen.

– Jeg foreslår alltid at man bør sette seg ned og lese gjennom aktuelle fagområder på www.folkehogskole.no. Her kan man lese om de ulike skolene, og også finne intervjuer med tidligere elever. Et annet godt tips er å kontakte tidligere elever på skolen. De sitter inne med de beste fortellingene om hva et folkehøgskoleår egentlig er. I noen tilfeller velger også elevene å ta med seg foresatte på veiledningstimen hos meg. Det er flott når de ønsker det, sier hun.

kataloger

– Det å skaffe seg oversikt over alle utdanningsmuligheter blir bare vanskeligere og vanskeligere for elevene, sier Sommer Larsen. Her er et knippe brosjyrer skolen har mottatt fra ulike utdanningsinstitusjoner.

Enorm utdanningsjungel

– Det å skaffe seg oversikt over alle utdanningsmuligheter blir bare vanskeligere og vanskeligere for elevene, sier Sommer Larsen. – Det kommer nye fagtilbud hele tiden, og det er vanskelig å orientere seg, sier hun.

Å spå om jobbmuligheter i fremtiden er nesten like vanskelig.

– Arbeidsmarkedet endrer seg hele tiden. For bare tre år siden oppfordret man til ingeniørstudier for sikker jobb. Nå er det endret totalt på grunn av oljemarkedet. Hvordan det ser ut når dagens 1.klassinger her er ferdig med studier på høgskoler eller universitet er det ingen som vet, sier hun.

– Den beste veiledningen vi kan gi er derfor at eleven må velge noe de vil trives med. Fordyper du deg i et fagområde du liker, er også sjansen stor for at du vil trives i jobb senere. Blir du ordentlig god i noe, tror jeg alltid det vil finnes plass til deg på arbeidsmarkedet. Men har du ikke hjertet og interessen med deg i det valget du gjør, blir du aldri helt god heller, sier hun.

Hun mener derfor det kan være lurt å teste ut et fagområde på folkehøgskole. Gjennom praktisk tilnærming her vil du raskt se om dette er noe du vil jobbe mer med.

– I fjor hadde vi for eksempel en elev her som var veldig interessert i spillutvikling, og som kunne tenke seg å studere i utlandet. Vi gikk gjennom flere muligheter, og kom frem til at et folkehøgskoleår først ville være midt i blinken. Der ville han også opparbeide seg både nettverk og referanser som kan bli viktig for videre studier, sier hun.

bente 2

– Den beste veiledningen vi kan gi er at eleven må velge noe de vil trives med. Fordyper du deg i et fagområde du liker, er også sjansen stor for at du vil trives i jobb senere, sier rådgiver Bente Sommer Larsen.

Stort frafall i høyere utdanning

I Norge er det nå et høyt frafall på både bachelor- og masternivå nivå i høyere utdanning. Sommer Larsen tror mye av dette skyldes uvitenhet og avgjørelser tatt av andre.

– En del av dette frafallet henger nok sammen med elever som stuper rett fra videregående og inn på studier, uten å helt vite hva de går til. Det kan være elever som velger motivert av andre elever eller venner, det kan være foresatte med høyt ambisjonsnivå på vegne av sine barn, eller elever som velger studier ut fra popularitet eller «glanset papir» i reklamen, sier hun.

At mange av disse med fordel kunne valgt seg et pauseår på en folkehøgskole først legger hun ikke skjul på.

– Jeg tror veldig mange av de såkalt skoleflinke elevene også burde hatt et folkehøgskoleår i bagasjen. Vi ser at altfor mange føler seg fanget av prestasjonskrav og det å skulle klare alt. Innimellom er det viktig å nyte, ikke bare yte. Her kan folkehøgskolen spille en viktig rolle, sier hun.

 

Les mer om fagtilbud på folkehøgskole
777

Kommentarer