Skolene der du starter med blanke ark

Skole uten karakterer

Folkehøgskolene har ikke eksamen eller karakterer. Det er fordi vi mener du lærer mest ved å ha lyst til å lære, ikke fordi du er redd for neste eksamen. Det handler om motivasjon og ingen lærer mer enn dem som brenner for det de lærer.

Folkehøgskolene tar ikke opp elevene på bakgrunn av karakterene deres. Det betyr at elever med seksere fra videregående går på samme linje som elever som kanskje ikke har fullført videregående.

På folkehøgskolene starter man med blanke ark.

Vær god – eller skikkelig dårlig

Siden folkehøgskolene ikke har karakterer så «koster» det ingenting å velge en linje der du vil være skikkelig dårlig. Kanskje du alltid har drømt om å lære noe helt nytt, men aldri hatt sjansen? Den sjansen har du nå.

For mange som har vært vant med å være gode på skolen så kan det være sundt å velge en linje som man ikke mestrer. Det er godt å kjenne på følelsen av å være dårlig til noe – og mestringsfølelsen når man blir bedre.

Mange velger helt motsatt. De velger noe de har drevet med i flere år. Noe de brenner for. Kanskje noe de har lyst til å jobbe med eller studere videre etter folkehøgskolen. Nå har de endelig sjansen til å se hvor gode de kan bli når de skikkelig satser.

Det spennende med folkehøgskole er at disse elevene ofte møtes på samme linje og inspirerer hverandre. Alle lærer og blir bedre uansett nivå når de begynte på skolen. Og alle kjenner på gleden ved å lære noe sammen med andre.

Elever fra hele Norge – og verden

Før folkehøgskolen har mange kun gått på skole med andre fra samme by, bygd eller bydel. Alle i klassen pratet samme dialekt.

På folkehøgskolene møter du alle slags dialekter – og kanskje noen andre språk. Folkehøgskolen er der du møter folk fra mange andre plasser.

Hvem skulle trodd at din neste bestevenn var Trønder? Eller Sørlending? Eller fra Oslo?

Ferdig med masteren eller ikke fullført videregående skole

Elever møtes også på tvers av alder når de går på folkehøgskole. Noen tar folkehøgskole som pause fra studiene eller de tar kanskje folkehøgskole etter studiene. Andre har jobbet noen år før de valgte folkehøgskole.

I den motsatte enden av alders-skalaen er elevene som tar folkehøgskole som en pause fra videregående skole.

På folkehøgskole møtes man på like fot uansett hvor gammel man er og hva man har gjort før man kom på skolen.

Alle typer mennesker

På folkehøgskolene går det introverte og ekstroverte. Det går elever som tar lett på ting og elever som grubler over livet. Noen kan ha møtt på utfordringer i livet mens andre synes livet er utfordrende. De kan ha ulike behov og ønsker. Ulike drømmer og mål. Ulike meninger og holdninger.

Man lærer mye av å bo tett sammen, bli kjent og bli venner. Det er derfor internatet ikke bare er et sted å bo og matsalen er ikke bare et sted man spiser. Internatet og matsalen er en del av selve skolen – en del av det man lærer når man går på folkehøgskole.

En ting til felles

På folkehøgskolene møtes mange ulike typer mennesker og blir kjent med hverandre. Dette er noe av kjernen med folkehøgskole.

Du utfordrer deg selv ved å flytte til en annen plass og med å bo sammen med fremmede mennesker. Du lærer på en ny og mer praktisk måte. Du får kjenne på den indre motivasjonen, på gleden ved å lære uten å tenke på eksamen.

Og du vil uansett ha minst en ting til felles med alle de andre som har valgt samme linje og samme skole som deg: Alle har valgt å gå der helt frivillig. Det er ingen som må gå på folkehøgskole, men veldig mange tusen velger et år på folkehøgskole fordi de har lyst.