Den første dagen Ida Fladen begynte på Danvik Folkehøgskole, angret hun seg og ville egentlig bare dra hjem. I dag er hun veldig glad for at hun ble.
– Jeg var ekstremt nervøs og nesten litt redd.
Programleder og journalist Ida Fladen husker godt første dagen på Danvik Folkehøgskole, en høstdag i 2005.
Moren hennes og yngstesøsteren på seks hadde kjørt 19-årige Ida fra barndomshjemmet i Rælingen til folkehøgskolen i Drammen. Der skulle Ida gå på radiolinja. Men den munnrappe og uredde Ida vi er så vant med å se på tv-skjermen, var ikke spesielt fremtredende da.
– På den tiden var jeg langt mer usikker enn det jeg er i dag. Jeg var ikke den som snakket høyest eller den som tok mest plass. Jeg var veldig trygg og frempå blant vennene mine, men så fort jeg var i en ukjent situasjon med ukjente mennesker, var jeg sjenert og litt utrygg. Så det å skulle begynne på en skole hvor jeg ikke kjente et eneste menneske, var veldig skummelt, forteller hun.
– De første timene var jeg bare sammen med mamma og lillesøster og turte ikke å snakke med noen. Da de dro var jeg skikkelig lei meg og angra nesten litt på hele greia.
Det var nemlig ikke en langtidsdrøm hos Ida å gå på folkehøgskole. Men hun hadde tatt medier og kommunikasjons-linja på videregående, og på en utdanningsmesse i Lillestrøm fikk hun stukket en brosjyre fra Danvik i hånden. Så helt spontant, og fordi hun ikke hadde noen planer for det neste året, søkte hun om opptak på folkehøgskolen som er kjent for sitt rike medietilbud.
– Jeg søkte faktisk Journalisthøgskolen i Oslo, men jeg kom ikke inn. Jeg hadde egentlig ingen stor drøm om å bli journalist, så det var ikke tema å bruke tid på å få karaktersnittet. Men jeg synes radio var et veldig spennende yrke, og noe jeg kunne tenke meg å jobbe med. Det er noe jeg har vært opptatt av siden jeg var ganske liten. Mamma har fortalt at jeg begynte å «lage radioprogrammer» hjemme omtrent så fort jeg lærte meg å snakke, forteller Ida.
Les mer om Danvik folkehøgskole
At året på Danvik, og et påfølgende tilleggsår har gitt henne gode muligheter i mediebransjen, er noe Ida har snakket om flere ganger.
– Jeg har som sagt alltid hatt lyst til å jobbe i radio, så da Danvik hadde tilbudet om å ta et ekstra år og være utplassert i en radiokanal, var det en ”no brainer” for meg å søke på det. Jeg hadde lyst på erfaring, og visste at det å få en fot innafor bransjen var viktig hvis jeg skulle ha sjanse til å få en karriere innenfor dette
I sitt andre år på Danvik ble Ida dermed utplassert i NRJ, der hun var makker med tidligere Paradise Hotel-vinner Petter Pilgaard.
– Praksisåret i NRJ åpnet veldig mange dører for meg. Jeg ble fast ansatt der og etter noen år gikk veien til P3, også videre til TV, forteller Ida, som gjerne skryter i store ord om folkehøgskoleårene:
– Jeg tror folkehøyskolen har hatt ALT å si for der jeg er i dag.
De lagde dokumentarer og reportasjer, og fikk lage ekte radioprogrammer på Radio Drammen. Ida husker radiolinja på Danvik som veldig morsom, og er også opptatt av hvordan undervisningen skilte seg godt fra videregående:
– Den var mye friere, med mye praksis, og mindre teori. Man hadde selv ansvar for å skape noe. I tillegg var det større aksept for ulike type mennesker. Ingen mobbing og ingen forskjeller i hvordan man behandlet andre, forteller hun.
I de senere år har programskaperen fått mye oppmerksomhet for sine prisbelønte serier om jaget etter perfeksjon og baksiden av det: Psykiske helseplager blant unge gutter og jenter. Ida tror et år på folkehøgskole kan ha stor påvirkning for unge mennesker som står i en skvis mellom krav de stiller til seg selv, og krav de opplever at de får fra omverdenen.
– Man lærer veldig mye om seg selv, og utvikler seg som menneske, påpeker hun.
Hun har selv vært åpen om tøffe perioder med angst og depresjoner som har medført behov for psykologhjelp. Men Ida understreker at dette kom først senere, og ikke var noe hun slet med under Danvik-tida.
– Men jeg var nok på mange måter litt usikker på meg selv, spesielt i form av at jeg var opptatt av hva andre synes om meg. Derfor kunne jeg ofte bli stille i sosiale settinger. I møte med nye mennesker tok det lang tid før jeg slappet av og klarte å være meg selv, forteller Ida. Hun opplever at folkehøgskoleåret i høyeste grad preget henne som person.
– Jeg lærte utrolig mye om meg selv og utviklet meg mye sosialt. På en folkehøgskole lever du tett på andre mennesker, som gjør at du på en måte blir nødt til å gå litt ut av komfortsonen. Det er mye sosiale aktiviteter som gjør at man bli kjent med ulike typer mennesker. Det opplevde jeg som veldig forfriskende. På ungdomsskolen og videregående hadde jeg omgitt meg med mennesker som var ganske like meg selv. Men på Danvik oppdaget jeg for første gang hvordan ulikheter styrker relasjoner og gjør et vennskap mer interessant. Det er noe jeg virkelig har tatt med meg videre i livet.
Særlig ett vennskap mener hun har preget hvordan hun senere ser på relasjonene rundt seg:
– Min beste venninne på skolen ble en jente som var ulik meg på alle måter. Hun var ekstremt utadvendt, uredd og hadde helt andre type interesser enn meg. Jeg lærte mye av det å komme så tett på et menneske som var såpass annerledes enn det jeg var vant til fra tidligere vennskap.
Danvik er ikke kun kjent for medielinjen, men har også vært et springbrett for andre kreative og senere godt kjente nordmenn. Komiker Jonas Rønning og skuespillerne Kash King og Jon Øigarden er noen av dem som har gått der. Også Ida var aktiv i revygruppa, og husker at det ikke bare var på scenen de skapte latter. For som på alle andre folkehøgskoler gjorde også Ida og medelevene en del «pranks» mot hverandre. Det skulle ikke stå på grundighet og flid i rampestrekene, for Ida forteller at de en gang byttet om to rom som lå tvers over gangen for hverandre!
– Vi byttet hele inventaret og absolutt alt i rommet. En annen gang la vi gressplen (sånn ferdig plen som man får kjøpt) på gulvet mens de på rommet sov. Da de våkna, satte de føttene på gress!
Hun husker også en episode der noen av guttene pakket inn bilen til en av jentene i sølvfolie, og bar den inn i lobbyen på natten.
– Da alle gikk til morgensamling dagen etter stod det plutselig en bil i sølvfolie der, ler Ida.
Rausheten, det inkluderende fellesskapet og muligheten til å lære mer om seg selv og utvikle seg både sosialt og faglig, er egenskaper hun trekker frem som spesielt viktig ved folkehøgskolene.
– Min opplevelse er at folkehøgskolen er et sted hvor det er plass til alle, og hvor det er rom for å være annerledes. Man blir godt tatt vare på, og alle typer mennesker blir akseptert og respektert for den de er.
5 korte spørsmål:
Ida Fladen:
Usikker på hva du skal skrive i søknaden til folkehøgskolen du vil…
Noen bestemmer seg tidlig for hvilken skole eller linje de vil gå…
Flere tusen søkere gjør denne tabben når de søker folkehøgskole. Det går…
I disse dager er det mange som venter i spenning enten ved…
Antall søkere til folkehøgskolene har nesten doblet seg fra i fjor.
Folkehøgskolene har nå åpnet for søknader for skoleåret 2025/2026. Etter 15. november…
Vi får mange spørsmål fra ungdommer som vurderer å søke seg på…
Flere tusen søkere gjør denne tabben når de søker folkehøgskole. Det går…
Flere og flere folkehøgskoler tilbyr nå halvtårskurs. Sjekk oversikten over linjene med…
Les hvilke helt nye linjer du kan søke på skoleåret 2025/2026.