Til hovedinnhold

Kunnskapsministeren: – Å gå på folkehøgskole er noe alle unge bør få vurdere om de har lyst til

Kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) mottok NOU-en om folkehøgskolen i dag.

For første gang på 20 år har det kommet en norsk offentlig utredning (NOU) om folkehøgskolene. Kunnskapsminister Tonje Brenna mottok rapporten i dag.

– Folkehøgskolene har noe verdifullt vi må ta vare på. Du blir glad i å lære uten at motivasjonen kommer fra noe annet enn deg selv. Det må vi ha med oss når vi skal gjøre våre gode skoler enda bedre, sa kunnskapsministeren da hun mottok rapporten En folkehøgskole for alle— Vilkår for økt kvalitet og mangfold i folkehøgskolene.

73 forslag til tiltak

Folkehøgskoleutvalget har blant annet sett på folkehøgskolenes samfunnsmandat, hva som kjennetegner god faglig kvalitet i folkehøgskolen og mangfold blant elevene.

Utvalget har også sett på hvilke prinsipper som bør ligge til grunn for en eventuell vekst i elevplasser eller opprettelse av nye folkehøgskoler. Til sammen har de 73 ulike forslag til tiltak, fortalte utvalgsleder Rode Margrete Hegstad.

Utvalget har har hatt et stort engasjement for folkehøgskolen og har stort sett vært enstemmige, med noen dissenser, fortalte utvalgslederen. Du kan lese hele rapporten her.

Rode Margrete Hegstad overrakte rapporten til Tonje Brenna.

– For lite mangfold

Mangfoldet blant elevene har vært viktig for utvalget og er et gjennomgående tema i rapporten, fortalte utvalgsleder Rode Margrete Hegstad.

Hun trakk spesielt frem at elever med innvandrerbakgrunn, og elever som har foreldre med lav utdanning og lav inntekt er underrepresentert blant folkehøgskoleelevene. Det samme er elever med nedsatt funksjonsevne.

– Det å gå på folkehøgskole gir et fantastisk utbytte, både for enkeltmennesket og samfunnet. Da er det bekymringsfullt at noen står utenfor, sa Hegstad under fremleggingen.

En av de større endringene utvalget foreslår er en endring av folkehøgskolenes formålsparagraf. Forslaget kan finnes igjen i flere av tiltakene utvalget vil gjennomføre.

Folkehøgskolenes formål er å fremme allmenndanning, folkeopplysning, aktivt medborgerskap og menneskeverd. Folkehøgskolen skal bidra til økt livsmestring og mangfold, og være åpen for alle.

Den enkelte folkehøgskole har ansvar for å fastsette verdigrunnlag innenfor denne rammen.

Les også:

Under fem prosent av norske folkehøgskoleelever har innvandrerbakgrunn

Foreslår makspris på et folkehøgskoleår

Utvalget mener pris, lite kunnskap om folkehøgskole og liten representasjon av elever med innvandrerbakgrunn i skolene sin markedsføring kan være årsaken til mangelen på mangfold, og kommer med flere forslag til tiltak.

Blant tiltakene er en makspris på et folkehøgskoleår på 1,2 x støtten fra Lånekassen og at alle folkehøgskoler skal ha en linje som ikke koster mer enn det elevene kan få i lån og stipend. Du kan lese alle tiltakene utvalget foreslår for å øke mangfoldet her.

Folkehøgskolenes linjer har ulik kostnad, men vi har allerede i dag et mål om at alle skoler skal ha et linjetilbud som alle elever, uavhengig av økonomisk bakgrunn skal søke, sier daglig leder i Folkehøgskolerådet, Anne Tingelstad Wøien.

– Folkehøgskole skal være for alle. Vi må se på rapporten og det utvalget sier, og ta med oss kunnskapen sånn at vi kan sørge for at folkehøgskole er et reelt alternativ for alle.

Daglig leder i Folkehøgskolerådet Anne Tingelstad Wøien

Vil sende rapporten ut på høring

Rapporten skal ikke havne i en skuff, lovet kunnskapsminister Tonje Brenna da hun mottok NOU-en. Hun har et mål om å få rapporten ut på høring for å skape engasjement i folkehøgskolesektoren. Brenna var spesielt glad for at utvalget har hatt et mål om å øke mangfoldet blant elevene.

– Både fordi det å gå på folkehøgskole er noe alle unge i landet vårt bør få vurdere om de har lyst til, og fordi når vi bruker store ressurser på et tilbud må det være reelt tilgjengelig for alle.

– Folkehøgskole er enormt populært, og det gir oss en ekstra stor forpliktelse til å sørge for et godt tilbud og en god styring av sektoren.

285