Til hovedinnhold

Cosplay – mer enn utkledning og parykker

– Vi har utrolig flinke og dedikerte elever, sier linjelærer for Cosplay på Namdals folkehøgskole, Britt Øverhus. – Her lærer de et ordentlig håndverk!

Tekst: Marit Asheim

 

Hun har ingen problemer med å roe engstelige foreldre som lurer på hva et år med Cosplay på folkehøgskole innebærer. Det er mye mer enn utkledning og farget hår!

– Hos oss skal elevene sy og lage kostymene sine, med alt tilbehør, fra bunnen av. Det er rett og slett solid håndverk, sier hun.

– De fleste elevene hadde lite kjennskap til søm før de kom hit. Nå etter 6 måneder behersker de både ulike sømteknikker og mønsterkonstruksjon, sier Øverhus.

Lærere cosplay

Lærerne Britt Øverhus (t.h) og Ronja Slettås inspiserer noen av kostymene som er under arbeid. Iveren til elevene smitter. Det er ofte de to lærerne bruker fritiden sin på sømsalen også.

 

Ivrige elever

Det er andre året det går Cosplay-elever på Namdals folkehøgskole. 20 jenter og gutter fyller «syhuset» på tunet med liv både sent og tidlig. De færreste gir seg når skoledagen er over.

– I går kveld så jeg at lyset ble slukket halv ti om kvelden. Da var det nesten så jeg lurte på om det hadde skjedd noe, ler Øverhus. Ofte sitter nemlig elevene lenger utover kvelden. Som med annet utstyr på en folkehøgskole er syrommene disponible for elevene på ettermiddag og kveldstid. Øverhus, som har vært kunstlærer ved skolen i mange år, har aldri sett maken til ivrige ungdommer.

– Det har blitt veldig sosialt å trekke hit. Tidligere kunne det være ivrige enkeltelever som benyttet seg av utstyr på kveldstid, men nå er det nesten hele klassen. Spesielt gjelder det kanskje ukene i forkant av en deadline, sier hun.

– Jeg har omtrent bodd her inne de siste tre ukene, smiler Thea Foss-Pedersen. Neste uke reiser klassen til London Super Comic Convention, blant annet for å vise frem egne kostymer. Det er fremdeles en del som gjenstår før Thea er ferdig.

Striper

Sammen med lærer Britt går Thea gjennom detaljene som gjenstår på kostymet. Stripene på stoffet hun har malt selv har blitt veldig fine. Nå gjenstår det bare å sy drakta litt inn slik at den sitter helt perfekt.

 

– Vi har lært utrolig mye dette året! Jeg kunne veldig lite om søm før jeg kom hit. Det jeg har lært her er jeg sikker på at jeg kan få bruk for senere, sier hun. I hendene har hun en stripete drakt. Da det var umulig å få tak i et slikt stripete stoff hun ønsket seg, var løsningen å male stripene selv.

– Jeg er litt stressa nå, men håper jeg blir ferdig. Å få vise frem noe vi selv har laget i London blir veldig gøy. Spesielt hvis noen kommer bort og tar bilder eller kommenterer kostymene, sier hun.

Martine Rød Tandberg er enig. Selv har hun brukt 12 timer på å lage riktig mønster på tightsen i sitt kostyme. Her er ingenting overlatt til tilfeldighetene.

– Når jeg ikke klarte finne det stoffet jeg ville ha, var det bare å lage det selv, sier hun. På referansebildet av Wonder Woman hun jobber ut fra er det mange detaljer og deler av en rustning. Etter mye arbeid nærmer disse også seg slutten nå.

– Jeg er utrolig nøye og gir meg ikke før alt blir akkurat sånn jeg vil ha det, sier hun.

Martine

Martines versjon av Wonder Woman inneholder både mye søm, armour og props. Nå er det bare parykken som gjenstår før hun er ferdig.

 

 

Nyttig kunnskap

– Jeg var litt redd for at det skulle være dumt å komme hit uten å kunne så mye, sier Thea Foss-Pedersen, men innrømmer at det ikke har vært noe problem.

– Vi startet opp veldig basic, og har tatt ting gradvis. Det gjør at det går fint å være elev her uansett om du har sydd mye eller nesten ingenting før, sier hun.

– Å lage mønster og sy prøvemodeller tar mye lenger tid enn man skulle tro. Det er masse arbeid med kostymene, legger hun til.

Dakota

Du skal beherske mange ulike sømteknikker for å lage gode kostymer. Dakota Zaraki roser lærerne på linja, og mener hen har hatt stort utbytte av dette året før videre yrkesmål.

 

Dakota Zaraki er enig. Hen har en toårig sømutdanning før hen kom til folkehøgskolen, men føler likevel at det er mye nytt å lære her.

– Kostymelaging er ikke alltid det samme som å lage klær, man må i mye større grad finne kreative løsninger for å skulle etterligne noe. Det har vært spennende å lære, sier hen.

– Andre kan kanskje ting jeg ikke kan, og her er alle flinke til å både hjelpe og lære hverandre. Jeg har som yrkesmål å bli rekvisittmaker. Her på folkehøgskolen har jeg fått erfaring og lærdom jeg ikke ville fått andre steder, sier hen.

– Jeg tror absolutt det elevene lærer her vil være relevant i senere jobbsammenheng i en kreativ bransje. Det har blitt mindre og mindre kreative fag igjen i skolesystemet. Da er det gøy å se at søkningen hit er så god, sier lærer Britt Øverhus.

 

 

Anime

– Jeg hadde sydd en del før jeg kom hit, men likevel lært masse nytt her, sier Julie Alnes. Karakteren hennes heter Biscuit, og er hentet fra en amine. – Det beste med folkehøgskolen er at vi kan jobbe akkurat når vi vil, og har utstyr tilgjengelig hele døgnet. Klassemiljøet er utrolig bra. Jeg er mye mer her enn på rommet mitt, sier hun.

 

Variert håndverkslinje

– Cosplay handler om å kle seg ut og oppføre seg som karakterer fra anime, spill, serier, filmer og lignende, sier Ronja Slettås, som også underviser for klassen. Hun har selv vært cosplayer i sju år, og vet godt hva det handler om.

– De fleste elevene her har holdt på med cosplay tidligere, men veldig få har laget kostymene sine selv. Det skal de lære her, sier hun.

– Året begynner derfor med innføring i både søm, armour og props, sier Øverhus. De to siste begrepene omfatter det å jobbe med tilbehør til kostymene som ikke er laget i stoff.

– Alt skal se autentisk ut. Trenger karakteren for eksempel en kniv må denne lages i et ufarlig materiale. Men den skal fremdeles se ekte ut. Det krever en del arbeid, sier hun.

Parykk

Parykkstyling og sminke er også en del av undervisningen på cosplay-linja. Her er Niklas Pedersen i gang med tilpasning av sin parykk. – Det er ganske utfordrende å frisere en parykk du selv har på deg. Tidligere har jeg jeg i stedet farget og klippet mitt eget hår til ulike karakterer. Å jobbe med parykker var helt nytt for meg, sier han.

 

Hvilke kostymer som lages er helt opp til hver enkelt elev. Det blir derfor stor variasjon i klassen. Det printes bilder av de valgte karakterene, og så lages det mønster basert på bildene. Hele tiden med målene til den enkelte elev. Basert på mønster sys det prøvemodeller, før arbeidet med de riktige kostymene tar til.

– Elevene er delaktige i å finne og bestille riktige stoffer. Det er mye lærdom i å velge stoff basert på ønsket kvalitet og egenskaper, og ikke bare utseende, sier Øverhus.

I løpet av året deltar elevene på flere ulike conventions, eller cons. Her møter de andre ungdommer i cosplaymiljøet, men får også muligheten til å vise frem noen av de egensydde kostymene sine. Dagene før avreise til slike arrangement er preget av hektiske timer.

– Deadliner er både drivkraft og spenning. Vi har sett elever gråte over kostymene sine – både i frustrasjon og glede. Det er hele tiden noe nytt som skal lages, og de er utrolig nøye, sier Øverhus.

– Det er noe sårbart over å lage disse kostymene, de skal jo ligne på en spesiell karakter, sier hun.

– I media fremstilles cosplayere ofte som ungdom som ikke finner seg helt til rette, og som derfor flykter inn i andre karakterer. Det er helt feil, sier Ronja Slettås engasjert.

– Jeg kjenner at jeg ofte blir irritert på ungdommens vegne, supplerer Britt Øverhus. – Jeg må stadig forklare andre på min alder hva jeg holder på med. Å få jobbe med disse dedikerte ungdommene er en drømmesituasjon for en lærer, sier hun.

Les mer om Cosplay på folkehøgskole
201

Kommentarer