3 grunner til at folkehøgskolene er viktige

Folkehøgskolene er en viktig del av det norske utdanningssystemet. Alle kjenner noen som har gått der og kan fortelle om gode opplevelser, læring og minner for livet. Her er tre grunner for hvorfor jeg mener at folkehøgskolene er viktige.

Mange unge har godt av å komme seg litt ut, få nye venner og fornyet motivasjon gjennom et år på folkehøgskole. Folkehøgskolene er på mange måter en kulturbærer og en institusjon i samfunnet. Skolene ligger godt forankret i den norske folkesjelen og identiteten.

Helt siden Sagatun ble opprettet som Norges første i 1864, har norske folkehøgskoler spilt en viktig rolle i utdanningen og danningen for norsk ungdom og unge voksne. Av § 1 i lov om folkehøyskoler fremkommer det at deres formål er å fremme allmenndanning og folkeopplysning. Det en oppgave skolene ivaretar på en svært god måte. Her er tre grunner for hvorfor jeg mener at folkehøgskolene er viktige:

Aleksander Stokkebø

Her er tre grunner for hvorfor jeg mener at folkehøgskolene er viktige, skriver Aleksander Stokkebø, Stortingsrepresentant for Høyre. Foto: Stortinget

1. Fellesskap

For det første bygger de sterke fellesskap, der ungdom med ulik geografisk, kulturell og økonomisk bakgrunn finner sammen.

Man blir kjent, knytter vennskapsbånd og bygger en identitet sammen. Ikke bare her i landet, men også ute i verden.

Jeg vil berømme det arbeidet mange av skolene gjør for å bygge internasjonalt fellesskap, samarbeid og solidaritet.

Folkehøgskolene bidrar positivt med å løfte internasjonale spørsmål, fremme kulturell og mellommenneskelig forståelse og bevisstgjøre norsk ungdom.

fellesskap måltid folkehøgskole matsal

Folkehøgskolene bygger sterke fellesskap, der ungdom med ulik geografisk, kulturell og økonomisk bakgrunn finner sammen.

Les også: – Vi ser at det nytter!

2. Mestring og motivasjon

Folkehøgskolene er for det andre viktige bidrag for ungdoms mestring og motivasjon. De utgjør et bra tilbud for dem som ønsker å gjøre noe annerledes og finne ut hva de selv vil, for å få motivasjon til å fortsette studiene. Spesielt kan det være viktig for dem som mer enn noe annet trenger en ny start, de skoletrøtte. De som har hatt det tøft i det ordinære skoleløpet og som endelig får den fantastiske følelsen når man ser at: «Jo, jeg kan. Jeg mestrer.»  Skolene er gode på å skape et raust og inkluderende miljø, hvor alle blir sett, og der en kan få andre perspektiver på livet og fremtiden enn det et normalt A4-utdanningsløp gir.

Det er sunt at ikke alle går gjennom den samme kvernen og absolutt må begynne rett på studiene. Vi har ikke så dårlig tid og for mange kan det være bra med et annerledes år.

Min påstand er at folkehøgskolene også kan bidra til færre feilvalg på studiene, og at en gjerne fullfører studiet raskere når en først går i gang.

Et år på folkehøgskole kan gjøre det lettere å velge hvor man skal søke seg videre – til utdanning og jobb. Selv om regjeringen allerede har styrket og skal fortsette å styrke rådgivningstjenesten, er det ikke alltid man blir klok på utdanningsvalget etter 15 minutter med rådgiveren på videregående.

Fellsskap folkehøgskole se inkluderende

Skolene er gode på å skape et raust og inkluderende miljø, hvor alle blir sett, og der en kan få andre perspektiver på livet og fremtiden enn det et normalt A4-utdanningsløp gir.

Les også: – Nå er jeg mer motivert for å fortsette

3. Kompetanse

En tredje grunn til at folkehøgskolene er viktige, er den kompetansen det gir elevene.

Det er ikke alt man lærer på den klassiske skolebenken og ikke alt kan måles. Den danningen, livsmestringen, motivasjonen og de sosiale ferdighetene en tilegner seg på folkehøgskolene kan være gull verdt videre i livet.

Folkehøgskolerådet og Høyre har ikke alltid vært helt enige om alt, men med debattene drevet frem i media blir ting satt på spissen og nyansene ikke alltid like tydelige. Desto bedre er det at vi treffes og snakker sammen for å finne gode løsninger for fremtidens folkehøgskoletilbud.

Regjeringen har gitt uttrykk for at vi vil at ressursene først og fremst prioriteres til de unge, som trenger eller ønsker et annerledes år gjennom langkursene. Vi ønsker at folkehøgskoletilbudet skal tilpasses studentenes valg, slik at vi til enhver tid har et tilbud som er ettertraktet og etterspurt. Tiden er moden for en god dialog for å finne en modell som treffer den unge målgruppen best mulig.

Les også: Kunnskapsministeren: – Folkehøgskole er et modningsår

Ski Lofoten folkehøgskole hopp

Det er ikke alt man lærer på den klassiske skolebenken og ikke alt kan måles.

Viktig del av utdanningstilbudet

Nå har vi fått med oss Venstre og dannet en blågrønn regjering. I den nye Jeløya-plattformen understreker vi at «folkehøyskoler er en viktig del av mangfoldet i utdanningstilbudet», og vi er opptatt at ryddige rammer for å utvikle tilbudet videre. Vi bruker godt over 800 millioner kroner – om lag 100 millioner mer enn da vi overtok – på tilskudd til folkehøgskolene i 2018. Selv om det har blitt økt elevtall, så er også det en prioritering vi sammen med god viljestyrke fra våre samarbeidspartnere i Venstre og KrF har gjort.

Vi gir i 2018 økt støtte til en folkehøgskole på Sørlandet og åpner for at det kan opprettes på Svalbard. Jeg hadde i høst gleden av å møte Folkehøgskole HELSE, som vil starte opp et spennende tilbud i samarbeid med Evjeklinikken. De fikk bevilget midler i budsjettforliket mellom de ikke-sosialistiske partiene til å gå i gang med arbeidet. Med det borgerlige flertallet blir det et mer mangfoldig folkehøgskole-tilbud, fra sør til nord i Norge!

Les også: – En folkehøgskole med fokus på livsmestring

Jeg vil takke folkehøgskolene for det bidraget de gir. De betyr mye for mange! 

Hva er folkehøgskole?
636

Kommentarer