- Vi burde hatt folkehøgskoler i Canada også!

– Vi hadde aldri hørt om folkehøgskole før mamma tilfeldigvis kom over tilbudet, sier Celeste Pomerantz (21) fra Vancouver. Sammen med sine to yngre søstre, Tamar og Aliya (tvillinger på 20 år), er hun i år elev på Høgtun folkehøgskole i Torvikbukt på Nordmøre.

– Her har vi det helt fantastisk! Det burde vært folkehøgskoler flere steder, legger hun til.

For når søstrene har forsøkt å forklare venner hjemme i Canada hva slags skole de går på, kommer de gjerne til kort.

– Venner kaller det bare for «outdoor school», de forstår ikke hva folkehøgskole er, sier Tamar.

– Tilbudet høres nesten for godt ut til å være sant!

 

Jentene synes Høgtun folkehøgskole ligger idyllisk til i Torvikbukt. Her er det kort vei til fjellene de er så glade i å komme opp på.

Les mer om Høgtun folkehøgskole

Lærer norsk

Jentenes mor er norsk, men de har aldri lært å snakke norsk hjemme. Det eneste de kunne før de kom til folkehøgskolen var noen enkle strofer som «takk for maten» og «hei». Motivasjonen for å starte på folkehøgskole var derfor både å få bruke tid på friluftsliv, og å få lære norsk.

– Vi har mye familie som bor i Norge, og det er fint å kombinere det å gå på folkehøgskole med å møte slekt. Vi har lyst til å komme tilbake for å ta en master her i Norge. Da er det en fordel å kunne snakke norsk, sier Celeste.

Selv om de alle tre har valgt friluftsliv som hovedfag, på linjene Friluftsliv topp 30 og Friluftsliv Explore, har de norsk som plusslinje. Det betyr at de to til tre ganger i uka har ren norskundervisning. Aller mest lærer de likevel av norske medelever.

– Det er mye enklere å lære norsk når man omgås nordmenn hele tiden. Hun jeg deler rom med er den aller beste læreren, sier Aliya.

 

Å bestige fjelltopper er noe av det aller beste jentene vet.

– Folkehøgskolen har vært en fin introduksjon til å bli kjent med norsk kultur, sier Tamar. Selv om jentene har vært i Norge flere ganger tidligere, er det første gang de er her over så lang tid.

– Maten her er for eksempel veldig forskjellig fra hva vi er vant til. Hjemme i Vancouver spiser vi mye internasjonal mat, spesielt asiatisk, mens her er det tradisjonell norsk mat som serveres, sier Celeste.

– Det har kanskje blitt litt vel mye poteter, smiler hun.

– Men noe av det beste jeg noen gang har smakt er det vi har laget ute på tur her på folkehøgskolen, sier Tamar, og ramser opp ulike retter de har laget på bål.

– Det er fantastisk å lage mat ute!

Den idylliske naturen og den lille bygda Torvikbukt gir de canadiske jentene en konstant følelse av å være på hytta.

Enkle oppskrifter for gourmetmat på bålet

Små forhold og «hyttefølelse»

Overgangen var stor fra storbyen Vancouver til bygda Torvikbukt, som ligger midt mellom Molde og Kristiansund. Søstrene hadde alle tre vært innom universitetet i hjembyen før de flyttet, og forskjellen fra 40 000 medstudenter til 100 elever var markant.

– Det var en stor overgang, smier Celeste.

– Samtidig er det godt å være få. Her blir man mye bedre kjent, og ser hverandre hver dag – hele døgnet, sier hun.

– Bygda vi bor i nå er temmelig liten. Det blir nesten som konstant hyttefølelse, sier Tamar.

– Det er ganske koselig!

Da jentene skulle hjem til jul merket de forskjellen best.

– Vi fikk nesten sjokk da vi kom på flyplassen. Har det virkelig alltid vært så mye folk der, ler Aliya.

Både sommer og vinter er naturen på Nordmøre flott for den som er interessert i friluftsliv.

Mens andre velger folkehøgskole som første steg på veien bort fra barndomshjemmet, gjerne langt borte fra egen familie, synes jentene det har vært fint å dele folkehøgskoleåret.

– Hele reisen har blitt som en familietur. Vi blir bedre kjent både med hverandre, og med slekta vår i Norge, sier Celeste.

– I grunnen har det vært ganske trygt å reise sammen som søstre, legger Tamar til.

Den norske naturen har de også blitt glad i, og mener den der perfekt for å dyrke interessen med friluftsliv.

– Det er virkelig flott her, selv om vinteren er litt kald, sier Aliya.

– Naturen ligner en del på det vi er vant til hjemme i Canada, selv om fjordene her er annerledes og tregrensa er lavere i Norge, sier Tamar.

– Vi har alltid vært glade i være ute, så det er fantastisk å komme til Norge og dyrke denne interessen, sier Celeste.

– Det som motiverer aller mest er å være på fjellet og bestige topper, legger hun til.

Det har blitt mange fjellturer i løpet av året på Høgtun!

Like mye turkamerat som lærer

Ut av komfortsonen

– Noe av det fineste med folkehøgskole er at man lærer mye om seg selv, finner nye interesser og blir bevisst egne egenskaper, sier Celeste.

– Men det er også det vanskeligste å forklare bort. Vi har ikke noe skoleslag i Canada som kan sammenlignes med dette, sier hun.

– Det er godt å være et sted uten karakterpress, sier Tamar.

– Selv om jeg faktisk har begynt å savne det å pugge. Men det er fint å kjenne på det, da er jeg klar for studier igjen til høsten, sier hun.

– Folkehøgskole er også å bevege seg ut av komfortsonen, lære noe nytt og teste egne grenser, sier Aliya.

– Jeg er for eksempel en person som fryser veldig lett. Da vi i vinter reiste til Stadt for å surfe, i det iskalde vannet, var det noe jeg aldri hadde trodd jeg skulle gjøre. Men det var utrolig fint der, og jeg er veldig glad for at jeg fikk være med på det, sier hun.

Folkehøgskole er også å teste grenser og lære noe nytt.

I valg av folkehøgskole så de etter et sted hvor de kunne være nær slektninger, hvor de kunne lære norsk og samtidig holde på med friluftsliv. For jentene ble derfor Høgtun den perfekte match.

– Vi har fått se mange deler av Norge gjennom året, sier jentene, som gleder seg til å en dag komme tilbake som studenter. Om det blir Bergen, Trondheim eller Tromsø er fremdeles litt usikkert.

– Den beste venninnen min her på skolen kommer fra Lyngen, og jeg har veldig lyst til å reise nordover for å se naturen der oppe. Hvis det ikke blir studier i Tromsø skal jeg i alle fall reise dit på besøk, sier Aliya.

– Folkehøgskole er også et sted hvor du blir godt kjent med nye mennesker, fordi alle er åpne og innstilt på å bli kjent. Det er en veldig sosial arena, sier Celeste.

– Etter dette året har vi folk vi kjenner med åpne dører over hele Norge. Det er et perfekt utgangspunkt for å komme tilbake som student, sier hun.