Linja «Mat, fangst, friluft» på Høgtun folkehøgskole passer for deg som er både glad i mat og glad i å være ute. Hver uke lages et nytt gourmetmåltid i skogen.
En halvtimes gåtur fra Høgtun folkehøgskole ligger Reiret, en nydelig utsiktsplass over bygda Torvikbukt. Her har klassen «Mat, fangst og friluft» sitt klasserom.
– Jeg tror de har funnet plassen med aller best utsikt her, sier Kari Stam Faugstad, en av elevene i klassen.
På skogstomta lærer Morten eier, er det bygget opp både gapahuk, tømmerhytte og utedo. Her er flere bålplasser, steinovn og god boltreplass for ivrige kokker. Selv om bakken opp er litt bratt, er elevene enige om at maten det diskes opp med her oppe er verdt litt svette.
– Man skal yte litt før man kan nyte, smiler de.
Ut av ryggsekkene pakker de opp matvarer og setter i gang. Oppskrifter og oppgaver er fordelt i forkant av utedagen. Det viktigste er likevel å få raskt fyr på bålet og henge opp kaffekjelen.
– Vi har mye fokus på kos, sier elevene.
– En middag ute starter gjerne med bålkaffe og sjokolade.
Les mer om Høgtun folkehøgskole
Elevene går på en allsidig linje, og kan liste opp mye spennende de har vært med på i høst. Alt fra jakt og partering, til hummerfiske og soppsanking.
– Vi har lært veldig mye om mat, og ikke minst mat i ulike sesonger, sier Joakim Lølandsmo Tangen.
– Og så handler det mye om behandling og bevaring av mat, sier Kari.
De er enige om at de har fått prøve mye forskjellig, og at mat smaker bedre når den lages og spises ute. Spesielt vanskelig er det heller ikke å lage mat selv.
– Lærer Morten kan mye, og har mange idéer og oppskrifter i hodet. Vi har lært oss å ikke følge mål helt slavisk, men også bruke litt slump, sier Dyveke Belsnes.
– Ofte kan man ha i mer chili og hvitløk enn man tror, legger hun til.
Før dagens måltid har elevene satt sammen menyen og tilberedt råvarer. Blir de i tvil underveis sjekkes oppskriftene på mobilen.
– Noen av oss hadde laget litt mat før de kom hit, men de fleste hadde ganske liten erfaring med å lage mat fra bunnen, sier Christian Danielsen.
– Det er uansett ikke noe problem, man lærer det man trenger å kunne her!
– Spesielt partering var litt vanskelig, men samtidig veldig spennende å få være med på, legger han til.
– Det er noe man ikke lærer så mange andre steder.
Klassen har vært med på hjortejakt, og hatt muligheten til å ta jegerprøven. Lammekjøttet som står på dagens meny har de selv slaktet og partert.
– Vi kommer selv med ønsker til meny, men veldig ofte har Morten noen gode forslag på lur også, sier Helene Halset.
– Vi har laget fantastisk mye godt dette året!
Det er vanskelig å bli enige om hva som har vært det beste de har laget i Reiret så langt. Noen nevner hjortekjøttet de stekte i kokegrop, servert med potetstappe og selvplukket sopp. Andre trekker frem makrellgryten med chili, eller pærekompotten kokt med kanelstang.
– Det er ikke vanskelig å lage mat fra bunnen. Og så blir det så mye bedre på den måten, sier Helene.
– På nyttårsaften fikk jeg servert aioli der jeg var, og etter noen måneder her har jeg erfart hvor stor forskjell det er på fabrikkert mat og det man lager selv. Boksemat er rett og slett ikke godt, sier Joakim.
– Vi blir kanskje litt kresne når vi lærer å lage alt selv, sier han.
Før jul laget klassen både julelunsj og julebord, noe de alle trekker frem som et høydepunkt.
– Vi laget mat omtrent hele desember. Det var kjempespennende, sier Kari.
Koldtbordet på lunsjen besto av både sylte, rull, tomatsild, sursild, julekaker og flere typer brød. Alt laget fra bunnen av selvfølgelig.
– Julebordet vårt hadde vi oppe i hytta i Reiret, sier Pål Skeie.
Der sto pinnekjøtt, pølse, mandelpoteter og kålerotstappe på menyen.
– Pinnekjøttet hadde vi virkelig laget fra bunnen, sier Christian, og forteller om hvordan de var med på både slakting, partering, laget saltlake og hang kjøttet til tørk.
– Og både potet og kålrot høstet vi i hagen til Morten, forteller Helene.
– Til våren skal vi være med å sette poteter og plante andre grønnsaker, legger hun til.
Et av hovedpoengene med linja er nemlig å bruke kortreist mat så langt det går an. Både gjennom jakt, fiske og sanking i skogen.
– I høst var vi på soppsanking, og vi plukket mye bær. Til våren skal elevene få være med å tappe bjørkesevje som vi lager sirup av. Det er kjempegodt på is, forteller lærer Morten Johansen.
Elevene skjenker ripssaft av bær de har plukket og saftet selv. Flere lignende oppgaver spares til dager med dårlig vær.
– Vi har plukket en del rognebær. Det skal vi lage gele av en dag det er dårlig vær, fortsetter Morten, og frister samtidig med pizza i steinovnen hjemme på eget kjøkken.
– Det skal være hyggelig å lage mat her, smiler han.
Hva slags mat får man på folkehøgskolen?
– Vi har det veldig chill her. Selv om vi lager mye mat er det aldri noen som stresser oss, sier Joakim.
– Det er fint å kunne gjøre noe man ellers kanskje ikke har tid til, legger han til, og mener folkehøgskoleåret er perfekt etter en travel tid på videregående.
– Noe av det aller beste her er folka jeg har blitt kjent med, og det at vi kommer så nært på naturen, sier Helene.
De trekker frem klassemiljøet som spesielt godt, og synes det er fint at de er like mange jenter og gutter.
– Vi blir godt kjent av å være så mye ute, og av å sitte rundt bålet og prate, sier Dyveke.
Dagens treretters begynner å nærme seg ferdig. Den er indisk inspirert, og det lukter godt fra bålpanna og grillen. Etter en prøvesmak kan det mer enn anbefales å bli med gjengen opp i skogen ved anledning. Lærer Mortens burgere går det forresten gjetord om, men den oppskriften holdes hemmelig.
Dagens meny:
Forrett: Fenalår og melon
(kjøttet har elevene saltet, vakuumpakket og hengt til tørk selv)
Hovedrett: Lam tikka med grillspyd, smørdampet grønnkål og hvitløks nanbrød
(deigen til nanbrødene hevet over natten og ble stekt i panne på bålet)
Dessert: Steinovnsbakt eplekake med ingefær og håndpisket krem
Enkle oppskrifter for gourmetmat på bålet
– Det er godt for elevene å lage mat når de har en dårlig dag
Antall søkere til folkehøgskolene har nesten doblet seg fra i fjor.
Flere tusen søkere gjør denne tabben når de søker folkehøgskole. Det går…
Markus Gundersen (19) har allerede fått plass på folkehøgskole fra neste høst.
I disse dager er det mange som venter i spenning enten ved…
Folkehøgskolene har lærere som jobber døgnet rundt for elevene sine – bokstavelig…
Folkehøgskolene har nå åpnet for søknader for skoleåret 2025/2026. Etter 15. november…
Vi får mange spørsmål fra ungdommer som vurderer å søke seg på…
Flere tusen søkere gjør denne tabben når de søker folkehøgskole. Det går…
Flere og flere folkehøgskoler tilbyr nå halvtårskurs. Sjekk oversikten over linjene med…
Les hvilke helt nye linjer du kan søke på skoleåret 2025/2026.