Nå er det stille på tunet ...
Elevene har reist. Lærerne har reist. Vi i administrasjonen jobber med sommerdrift og planlegging av neste skoleår – som vanlig. Det praktiske personalet pusser opp – som vanlig…
Det var koselig – og trist – å lese alle de fine ordene dere gav hverandre på fjesboken etter at dere reiste. For det er nå i mai, ni måneder etter starten – et fullgått svangerskap – at dere virkelig skjønner hva folkehøyskole er.
Ni måneders oppgradering
Joda, dere kunne jobbet enda mer med film og foto. Dere kunne jobbet mer med musikkteori, mer med dataprogrammering, hatt flere fallskjermhopp, flere eskimoruller i elven og flere turer i fjellet. Men folkehøgskole handler egentlig ikke om aktivitetene, om fagene. Det handler om å skape et lite univers med ungdom som har ulike evner, ferdigheter, interesser og kulturer.
Dette samfunnet vi skaper sammen i disse ni månedene er ikke større enn at den enkelte registrerer følgene av egne og andre sine initiativ og handlinger – og lærer av dette. Det er i dette universet, denne boblen, dere har kjent på hvor viktige dere er – også for hverandre. Du er ikke «bare» ungdom lengre, men en mer voksen og reflektert ungdom. Dere er bedre i stand til å gjøre kloke valg på alle livets områder. På dataspråket heter dette oppgradering. På menneskespråket heter det foredling, modning og danning. Det er ikke småtteri.
Jeg tror dere har opplevd at kjærlighet, vennskap og kunnskap er de unike godene som blir bare større når du deler. Folkehøgskoleelever skjønner at dere får mer igjen når dere gir og deler.
Fargelegg dagene!
Prøv å finn frem til fagbrev, utdanning, jobb og hobbyer som gir dere glede i hverdagen. Livet består stort sett av grå hverdager. Det er de dagene vi må fargelegge med mening. Med sosiale media er det enklere nå å opprettholde kontakten med hverandre. Gjør det – og så sees vi igjen på treff i vinter, og kommende år med elevstevner i juni måned.
På denne stille skolen savner jeg nå latteren, slippersene om vinteren, de små trøtte smilene om morningene, praten rundt kveldsmaten. Det er litt trist, men gleden er at vi skal begynne på igjen med 100 nye, ferske og spente ungdommer som skal følge i deres fotspor. Jeg håper at det blir like kjekt!
Akkurat nå føles det som den finske journalisten som havnet på en alvorlig snurr i København. Etter noen dager sendte han melding hjem til redaksjonen i YLE, finsk tv:
«Pengarna är borta. Passet är borta. Biljerterna är borta. Men det goda humöret finns kvar!”
