Til hovedinnhold

Optimistisk på vegne av ungdommen

Avisene skriver om generasjon prestasjon, opplevd press og helseplager forårsaket av stress. Ungdomsforsker Anders Bakken ved Høgskolen i Oslo og Akershus ser derimot ganske lyst på dagens ungdomsgenerasjon.

 

– Noen mener ungdom skal være opprørske, og at det er eneste måten et samfunn drives fremover på. Jeg mener dette er en utdatert tankegang som henger igjen fra 70- og 80-tallet, sier Anders Bakken, forsker ved Velferdsinstituttet NOVA ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

– Da har jeg mer sansen for Christine Koht, som kaller dagens ungdom for «the next great generation». På samme måte som etterkrigsgenerasjonen bygget landet, skal dagens unge ta oss gjennom en ny omstilling, sier han.

– De er teknologisk innfødte, ser nye måter å drive økonomi på og har ganske høy miljøbevissthet, legger han til.

– Dagens ungdom er utstyrt med gode ressurser. Jeg ser optimistisk på framtida, og er slett ikke bekymret for ungdommen.

Anders Bakken

Forsker Anders Bakken sier som Christine Koht, og kaller dagens ungdom for «the next great generation». – På samme måte som etterkrigsgenerasjonen bygget landet, skal dagens unge ta oss gjennom en ny omstilling, sier han

 

Mer og mer skikkelig

Ved NOVA har de drevet ungdomsundersøkelser siden starten av 80-tallet, og Bakken selv har vært ansatt siden 1996. I 2010 startet den årlige Ungdata-undersøkelsen, som tilbys alle kommuner og fylkeskommuner. Her svarer ungdom i alderen 13 til 19 på spørsmål om ulike sider av livet sitt. NOVA har derfor god innsikt i hvordan det er å være ung i dag, og hvordan dette har endret seg over tid.

En av de tydeligste endringene de siste årene er økt skikkelighet.

– Skikkelighet måles på flere områder, og er en samlebetegnelse for mye av den endringen vi ser, sier Bakken.

Det dreier seg om nedgang i bruk av rusmidler, mindre kriminalitet, mindre voldsbruk, og færre konflikter mellom elever og lærere.

– Den daglige røykingen er nesten helt borte, og politiet rapporterer om stadig færre atferdsproblemer knyttet til kriminalitet eller voldsbruk, sier Bakken.

– Det ser ut som om stadig færre ungdommer har behov for å bryte den typen grenser, legger han til.

– På skolen er det færre konflikter mellom elever og lærere. Det er mer ro i klassene, og elevene oppfører seg bedre. Dette henger nok også sammen med at ungdommen satser mer på skolen nå. Det har blitt et ideal å være god på skolen, og gode karakterer er noe man er stolt av, sier Bakken.

– Vi ser også at relasjonen til foreldrene blir sterkere, ved valg stemmer dagens ungdom mindre radikalt enn tidligere, og man kler seg mindre provoserende enn tidligere ungdomsgenerasjoner, sier han.

– Det kan se ut som behovet for ungdomsopprør har opphørt.

 

– Folkehøgskolen er et viktig pusterom

Mindre besøk hjemme

– Det som overrasket meg mest i den siste undersøkelsen, er at stadig færre ungdommer er sammen hjemme hos hverandre på ettermiddags- og kveldstid, sier Bakken, og viser til resultatene fra Ungdata 2016 som kom i høst.

– Her ser vi en markant endring over relativt kort tid, legger han til.

Bakken knytter resultatet til stadig nye kommunikasjonskanaler.

– Etter år 2000 har mobilen endret seg, og gått fra å være en telefon til å bli en liten datamaskin. Plutselig har du tilgang til internett hele tiden, og har hele verden liggende i lomma di, sier han.

 

mediebruk ungdata

Nye kommunikasjonskanaler erstatter fysiske møter, mener forsker Anders Bakken. Ungdata 2016 viser høy bruk av sosiale medier.

 

– En slik endring gjelder hele befolkningen, men som med så mange andre tekniske ting er ungdom de som er tidligst ute med å benytte nye muligheter. Online-spill er en annen kanal, som spesielt gutter bruker mye tid på, utdyper Bakken.

– Kommunikasjonskanalene til ungdom er drastisk endret. Der man tidligere var tvunget til å gå ut for å treffe andre, er ungdommene i dag sammen på telefon og nett – hele døgnet, sier han.

Hvilke konsekvenser en slik endring har vet man lite om ennå.

– Det eneste vi sikkert vet er at en gruppe ungdom lever stadig mer av sitt liv digitalt. Skole, idretts- eller aktivitetstilbud, politiske sammenhenger og fritidsklubber er sosiale arenaer hvor man fremdeles møtes også fysisk, sier Bakken.

– Både skole og idrett har utviklet seg til å bli arenaer hvor det er prestasjonene som gjelder. Man skal være flink overalt. Lavterskel-arenaer hvor man kan treffes uten å skulle levere noe blir derfor stadig viktigere, sier han, og trekker frem folkehøgskolene som eksempel på slike møteplasser.

– Vi trenger fortsatt fysiske steder hvor ungdom kan møtes for å møtes. Gjennom meningsbrytning utvikles både sosiale ferdigheter, dannelse og empati.

 

Last ned Ungdata 2016

 

Foreldre stadig viktigere

En annen endring over tid er at ungdom har en tettere relasjon til sine foreldre. I den siste undersøkelsen svarer mer enn åtte av ti ungdommer at de er fornøyde med foreldrene sine, at de opplever dem som oppdaterte på ungdom, og at de ser på dem som viktige støttespillere.

– Det er en langvarig trend at foreldre oppleves viktig for ungdommen, sier Bakken.

– På 70- og 80-tallet var det et opprørsprosjekt å stå imot autoriteter, og idet også foreldre. Man så på foreldrene som representanter for fortiden, og på mange måter var de også det. De representerte det gamle industrisamfunnet og jordbrukssamfunnet, mens stadig flere ungdommer skulle over i noe nytt, sier han.

– I dag har vi ikke dette skillet. Dagens foreldregenerasjon er mer oppdatert. De har med seg mange av de grunnleggende ferdighetene som ungdommen lærer både i skolen og studier, og de har selv høyere utdanning, legger han til.

– Mange ungdommer opplever derfor at foreldrene representerer en ressurs.

 

foreldre ungdata

Mer enn åtte av ti ungdommer svarer at de er fornøyde med sine foreldre, ifølge Ungdata 2016.

 

– Han har blitt mye mer selvstendig

CV-generasjonen

– Dagens ungdom kalles gjerne CV-generasjonen, med henvisning til at de i større grad ønsker å prestere i alt som er målbart, sier Bakken.

Dette viser også tall fra Ungdata-undersøkelsen. Skolen blir viktigere for mange, og mer enn to av tre sier de tror de kommer til å velge høyere utdanning. Det er et rekordhøyt tall.

– For noen blir konkurranseaspektet vanskelig. Man måler seg hele tiden opp mot dem som presterer best, sier Bakken.

– Samtidig ser vi at ungdom er opptatt av utdanning. De merker at hvordan de presterer på skolen får betydning for framtiden, sier han, og sikter til karakterinntak på både videregående skoler og i høyere utdanning.

– På mange måter kan det se ut som om ungdommen har kjøpt samfunnets mantra om at man må skaffe seg utdannelse.

 

høyere utdanning ungdata

To av tre sier de tror de kommer til å velge høyere utdanning, ifølge Ungdata 2016. Det er et rekordhøyt tall!

 

Folkehøgskolen er også for de ambisiøse

 

Til tross for at ungdommene i undersøkelsen snakker om trivsel både på skolen og i lokalmiljøet, er det også noen som sliter med bekymringer i hverdagen. De ser optimistisk på framtiden, men sliter med hverdagspress og stiller høye krav til seg selv.

– Mange ungdommer stiller høye krav til seg selv, og ønsker å prestere både på skolen, i idrett og med tanke på eget utseende, sier Bakken.

– Noen ungdommer takler dette dårlig, og melder om bekymringer og usikkerhet. Samtidig er det viktig at vi ser på tendensen som en del av en vanlig ungdomstid, fortsetter han.

 

lokalmiljø Ungdata

Svært mange ungdommer er fornøyd med eget lokalmiljø, ifølge Ungdata 2016.

 

– Tidligere lot man frustrasjon og usikkerhet få utløp i rusmidler, kriminalitet, vold eller andre atferdsproblemer. I dag er tendensen at ungdom heller tar innover seg slike følelser, uten at det er synlig utad. «At jeg sliter er noe jeg må ta på egen kappe», sier Bakken.

– For de fleste er dette midlertidig, og bare for en periode. Da må det sees på som en naturlig del av ungdomskulturen, sier han.

– Mye av det kjenner vi jo også igjen fra resten av samfunnet, hvor det er et stadig økende press på økonomi. I de fleste yrker oppleves innstramninger, og det blir viktig å prestere mer på kortere tid. Mange foreldre tar nok også dette med seg hjem, og følelsen smitter over på barna, sier Bakken.

Han mener likevel at presskulturen kan ha noen positive sider.

– På mange måter fører denne kulturen noe godt med seg. Ungdom er for eksempel bedre forberedt på arbeidslivet, sier han.

– Vi trenger større kreativ frihet i skolen

 

helseplager Ungdata

 

– Tidligere var ungdomstida en form for venteperiode, og det du gjorde i skolesammenheng hadde lite å si for egne muligheter fremover. Jeg tror at det presset mange opplever nå også er med på å skape energi, og mange trives i situasjoner hvor de opplever å bli stilt krav til. Faren er når det tipper over og blir for mye, sier Bakken.

– For et lite mindretall er disse følelsene av usikkerhet og det å ikke strekke til vedvarende. For disse ser jeg et faresignal i dagens samfunn, sier han.

– Ellers ser ungdommen selv svært lyst på framtiden, og jeg mener det er grunn til å gjøre det samme. Det Norge trenger mest av fremover er kvalifiserte arbeidstakere, avslutter Bakken.

Les mer om folkehøgskole
238

Kommentarer