Til hovedinnhold

- Kanskje jeg en dag blir folkehøgskolerektor?

Det er få i politikken med bakgrunn fra folkehøgskole, men Marte Ingul er en av dem. Relativt nyinnflyttet på Byrådslederens kontor på Rådhuset i Oslo forteller hun engasjert om tiden sin på Sund folkehøgskole på Inderøya.

 

Tekst: Marit Asheim

 

– Jeg var veldig bestemt på at jeg skulle på folkehøgskole etter videregående, og husker godt da katalogen over alle skolene kom i posten. Jeg gikk strategisk til verks, eliminerte og krysset først ut alle folkehøgskolene jeg ikke kunne tenke meg å gå på. Den ble nesten helt ødelagt, ler Marte. Til slutt satt hun igjen med tre retninger: håndball, foto eller internasjonalt arbeid. Valget falt til slutt på skolen hvor hun kunne reise langt, og være lengst mulig borte. Tilfeldighetene gjorde at denne lå på Inderøya, stedet faren kommer fra og hvor hun hadde vært hver sommer som barn.

– Alle ville til Sør-Amerika for å lære spansk. Jeg ville gå mot strømmen, og valgte derfor «U-landslinjen» på Sund folkehøgskole som skulle til India. Landet er virkelig alt det Norge ikke er, og motsatt. Det var en ukjent og spennende kontrast, sier hun. Sammen med 15 medelever og lærer Vidar Pedersen ble reiseruten for den to måneder lange India-turen planlagt.

– Det var rett og slett et helt fantastisk år! Som elever ble vi veldig involverte i undervisningen, og fikk fordype oss i selvvalgte faglige temaer, og sammen dro vi ut i verden, sier hun.

Marte Ingul

– Folkehøgskolen kan rett og slett være en gave til deg selv der du får fordype deg i det faget du selv ønsker, samtidig som du vokser stort som person fordi du vil lære så mye om deg selv, sier Marte Ingul, Byrådssekretær for kommunikasjon i Oslo kommune.

Minnerike utfordringer

– Noe av det første vi ble utfordret til på Sund var å klare oss selv på haiketur. Skulle vi klare oss på reise rundt i verden, måtte vi først klare oss på reise i Norge, sier Marte. Utstyrt med noen kneippbrød og pålegg skulle de klare seg billigst mulig.

– Et sterkt minne fra folkehøgskolen er nettopp det at vi sto der langs E6 og skulle klare oss selv. Usikre på hvor vi skulle og hvem vi ville møte på reisen. Jeg tror det var et veldig lurt grep, og en ekstremt god øvelse i det å utfordre komfortsonen. Samtidig er det modig fra skolens side og jeg håper de har fortsatt med haiketuren, sier hun.

Selv kom Marte sammen med tre andre elever seg til Bodø i løpet av noen dager.

– Jeg husker spesielt en trailersjåfør fra Gilde som vi fikk haike med i mange mil. Jeg har alltid vært mest fascinert av vanlige menneskers sterke historier, og å få høre på hans historier og få et innblikk i hans hverdagsliv husker jeg gjorde sterkt inntrykk.

Styrket samfunnsengasjement

– Jeg var med å starte Arna AUF som 15 åring, og vært samfunnsengasjert så lenge jeg kan huske. Det var også en av grunnene til at jeg valgte nettopp Sund folkehøgskole. Her fikk jeg dyrke engasjementet mitt sammen med likesinnede, og det fikk mye å si for de neste valgene i livet, sier Marte, som både ble andreårselev på Sund og reiste et år på Fredskorpsutveksling via Sund.

– Jeg ble rett og slett forelsket i, fascinert over og provosert av landet India etter to måneder på tur med klassen. Siden har jeg stadig returnert, studert og fulgt India tett. Allerede året etter søkte meg tilbake og bodde et år i Bangalore som fredskorpser sammen med Inga Laupstad som jeg også gikk på Sund med. Vi hadde sterke opplevelser på jobb i slumområdene og på landsbygden med ulike bistandsprosjekter.

Jeg ble klokere av de erfaringene, og fikk et større blikk for nyanser i samfunnsdebatten. For eksempel møtte jeg både høyt utdannende jenter og gutter på universitetet som gledet seg stort til foreldrene skulle arrangere ekteskapet deres, og jeg møtte bunnløst fortvilte jenter og gutter som med skrekk hadde blitt tvunget inn i ekteskap av sine foreldre.

Det er umulig å ikke bli berørt og sterkt provosert av slike møter. Det er så tilfeldig hvor man blir født, og hvilket liv man fødes inn i. Forskjellene og kontrastene gjorde meg enda sterkere i troen på verdiene som sosialdemokratiet og feminismen representerer.

Skole på sitt beste

– Det er overhodet ingen tvil om at jeg anbefaler folkehøgskole på det aller varmeste. Enten man vet hva man vil gjøre etter videregående, eller om man er usikker. Folkehøgskolen kan rett og slett være en gave til deg selv der du får fordype deg i det faget du selv ønsker, samtidig som du vokser stort som person fordi du vil lære så mye om deg selv.

– På folkehøgskolen får du stor frihet, med faste rammer. I tillegg er du omgitt av voksne ressurspersoner som følger deg opp, og som utfordrer deg. Den kombinasjonen er skoleslaget på sitt beste, sier Marte og mener det er gode argumenter for at folkehøgskole burde være obligatorisk.

Det viktigste rådet jeg kan gi til videregåendeelever i dag?
– Følg hjertet og hodet ditt, og ikke følg alle andres forventninger. Kom deg ut i verden, og kom hjem igjen. Vet du ikke hva du skal bli når du blir helt voksen? Slapp av. De mest interessante menneskene jeg kjenner vet fremdeles ikke hva de skal bli heller. Ta det fra en med «bachelor» i folkehøgskole, sier Marte spøkefullt. Det er omtrent like lang fartstid som hun har fra Universitetet i Bergen med en ekte bachelor i Sammenlignende politikk.

– Livet handler som så mye mer enn antall studiepoeng. Selv var jeg knapt skolemoden for Universitetet etter tre annerledes år. Jeg tenker med gru på å starte der som 19-åring.

– Alle har godt av å få seg litt livserfaring, og gjøre noe som gir perspektiv. Da har du også flere knagger å henge all teorien på. Jeg har selv vært med i flere ansettelsesprosesser og vet at mange arbeidsgivere legger positivt vekt på dette, sier hun.

CF Wesenberg

– Da jeg reiste fra Sund var den første tanken min at jeg en dag skulle komme tilbake som follehøgskolelærer. Jeg har ennå ikke slått fra meg den tanken. Kanskje jeg blir folkehøgskolerektor dag. Det må være en drømmejobb, sier Marte Ingul. FOTO: CF Wesenberg

 

En skole som mener noe

– Heldigvis er noe forandret fra jeg gikk på skolen, både med mer prosjektarbeid og elevinvolvering, men jeg mener den norske skolen har mer å lære av folkehøgskolen. Spesielt engasjement, meningsbrytning og samfunnsansvar burde vært mer fremtredende i den vanlige skolen. Det var også hovedgrunnen til at jeg valgte Sund folkehøgskole. Det var helt tydelig en skole med et standpunkt til og i verden. En skole som mente noe, og som oppfordret deg til å stå for det du tror på og drømmer om. Det siste tror jeg er noe av det aller viktigste jeg tok med meg fra folkehøgskolen, sier hun.

– Med mottoet «En skole for livet med orientering mot verden» var fokus på samfunnsansvar i en global verden gjennomgangstonen i fellestimene og på studieturene til alle klassene, på ulike måter. Fotballklassen dro til Kenya og Jazzlinja til Gambia.

På Sund var det også norsklinjen. Hit kom elever fra hele verden og ble en del av skolefellesskapet. Vi lærte også veldig mye av hverandre.

– Det er få ting du lærer mer av enn det som er selvopplevd. Det du har erfart selv står mye sterkere i deg, og derfor er folkehøgskolens praktiske tilnærming til fag så utrolig fin. Det høres ganske klisjéaktig ut, men du kan fort risikere å bli et mer reflektert menneske etter et slikt år, sier Marte.

– Da jeg reiste fra Sund var den første tanken min at jeg en dag skulle komme tilbake som follehøgskolelærer. Jeg har ennå ikke slått fra meg den tanken. Kanskje jeg blir folkehøgskolerektor dag. Det må være en drømmejobb!

 

——-

Marte Ingul (32)

Byrådssekretær for kommunikasjon. Hun leder kommunikasjonsarbeidet for Oslos nye byregjering.

Tidligere: Kommunikasjonssjef for byrådslederkampanjen til Raymond Johansen, kommunikasjonssjef på Arbeiderpartiets partikontor og politisk rådgiver på Stortinget.

 

 

374