-Det handler ikke om toleranse, men om anerkjennelse av mangfold

-Folkehøgskolen er ikke bare en skole, men ett år av et liv. Derfor er det ekstra viktig at skoleslaget jobber for å være en trygg arena for alle. 

Jente, kvinne, portrett, skeiv, leder skeiv ungdom, intervju, sentralen

Marthe Øvrum (25) er stolt leder av Skeiv Ungdom

Ordene tilhører Marthe Øvrum (25) – som ble valgt som leder for Skeiv ungdom i 2017. Dagen etter at hun hadde fullført utdanningen som sosionom, startet hun i det som ikke er en helt vanlig jobb, men et frikjøpt verv.

Oslojenta giftet seg i august, og hun og kona vil gjerne ha barn engang. Men enn så lenge har Marthe hender og hodet fulle med organisasjonen som jobber for at unge skeive skal få en bedre hverdag.

-Det har vært en positiv utvikling, men ennå er det langt fram før normene i vårt samfunn er tilpasset det mangfoldet av mennesker som finnes.

Toleranse

Toleranse betyr «å tåle» – altså «å holde ut». Hvordan ville du følt deg hvis dine venner og familie holdt deg ut, tålte deg – men innerst inne ikke aksepterte deg? Begrepet «toleranse» klinger derfor ikke helt godt i Marthes ører.

-Det er en «raus» majoritet som definerer hva toleranse er. De mener sikkert vel, men maktbalansen er asymmetrisk.

Vi trenger en høyere presisering i hvordan vi snakker om hverandre. Og vi må ta et oppgjør med normene, som har en magisk kraft som gjør at de fremstår som noe «naturlig». I virkeligheten har de alltid vært menneskeskapte, og er derfor foranderlige.

Normkritikk

«De av oss som bryter normene for kjønn og seksualitet i samfunnet». Dette er det noe lange navnet Marthe helst bruker om den minoriteten hun representerer med skarpt hode og varmt hjerte.

-Det inkluderer både «de» og «oss» – det er ikke «vi» og «de andre». Marthe mener vi er alt for opphengt i dualismer. Hvis folk brukte «de av oss» istedenfor «dere som er slik og sånn», vil personen ikke bare føle seg tolerert, men inkludert i fellesskapet.

-Absolutt alle mennesker er forskjellige. Det er normene som gjør at vi automatisk reagerer på noe som bryter med forventningene våre – som at en gutt kler seg i kjole.

Man må være veldig forsiktig med å anta ting om folk, for vi er alle forskjellige, presiserer Marthe.

Marthe Øvrum, leder for Skeiv Ungdom, portrett, intervju, sentralen, folkehøgskole, pusteår, friår, utforske seg selv

Marthe oppfatter folkehøgskolen som et sted der det er rom for å stoppe opp, puste roligere, og utforske seg selv.

Skeiv på folkehøgskole

Folkehøgskolene opplever en tilstrømming av skeive til sine skoler. Det synes ikke Marthe er så rart. Hun oppfatter skoleslaget som et sted der det er rom for å stoppe opp, puste roligere, og utforske seg selv.

-En god folkehøgskole tilbyr en arena der trygghet og frihet er viktig. Et miljø der man bare kan være seg selv – uansett hvem man er. Alle mennesker trenger trygge havner, og for mange kan nok folkehøyskolen være en trygg havn som gjør det mulig å bli bedre kjent med seg selv. Trygge familier, venner, skoler, lærere og arbeidsplasser gir rom for at den enkelte kan bli trygg på seg selv og få en positiv identitetsutvikling som skeiv.

Håvard Thomassen gikk på Skiringssal folkehøyskole i fjor. Her synger han «Rise like a Phoenix» under avslutningsfesten i mai. Venninnen Anaat filmer. Foto: Tone Minerva Kvernen / Instagram

-Samtidig kan året på folkehøyskole også bli svært sårbart for unge skeive. Hvis en elev som er skeiv ikke får den aksepten og tryggheten som skoleslaget gjerne gir, blir internatlivet ekstra vanskelig, tror Marthe.

Selv har hun ikke gått på folkehøgskole, men har både bekjente og familie som har kost seg veldig på flere skoler.

Skeiv sommerleir på Skjeberg

I midten av juli avholdt Skeiv ungdom sin årlige sommerleir på Skjeberg folkehøgskole. Her har de vært i fem år nå, og kommer sannsynligvis til å fortsette den tradisjonen. – Det er et fint sted å være, smiler Marthe.

Erna Solberg, Skeiv Ungdom, Skjeberg Folkehøgskole, intervju, sommerleir, instagram

Erna Solberg blir intervjuet under Skeiv Ungdom sin sommerleir på Skjeberg folkehøyskole. Foto fra Instagram.

Kjønnsnøytrale rom

Det kan virke som om ungdomslederen er litt lei av spørsmålet om toaletter, som likevel presser seg fram.

-Det begrenser folks liv til å handle om garderober, sier hun litt strengt. – Vi har ikke herre -og dametoalett hjemme, har vi vel? Transkvinner skal få dusje i kvinnegarderoben, transmenn i herregarderoben, og ellers bør man ha tilgang på både kjønnsnøytrale toaletter og garderober. Punktum.

Det blide ansiktet til Marthe blir alvorlig når hun forteller at transpersoner ofte unngår treningssentre, utesteder og andre steder med offentlige toaletter og garderober. – Offentlige herresteder er for eksempel ofte farlig for transkvinner. De opplever mye vold. Alt for mye.

Marthe slår fast at folkehøgskolene har et særlig ansvar for å ta vare på det unge individet, fordi de bor der året rundt.

Folkehøgskolen er ikke bare en skole, men ett år av et liv. Derfor er det ekstra viktig at folkehøyskolen jobber for å være en trygg arena for alle.

Pride parade, pride, skeiv, Oslo, folkehøgskole

Ennå er det langt fram før normene i vårt samfunn er tilpasset det mangfoldet av mennesker som finnes. Foto: Tone Minerva Kvernen

Cisperson

Lederen for Skeiv ungdom skjønner at folk kan synes det er komplisert å få oversikten over mangfoldet og alle bokstavene, der flere har kommet til. Skeiv er paraplybetegnelsen for LHBTI (Lesbisk, Homofil, Bifil, Transperson, Intersex).

-Hvis man er usikker på hvilke begreper folk  bruker om seg selv, er det ofte bare å spørre dem, sier Marthe. Folk må få lov til å definere seg selv. Hun sukker, og sier at alt for ofte tror folk at de vet. Men å være skeiv synes ikke nødvendigvis. Folk dømmer for lett basert på utseende og klær.

Kjønnsidentiteten sin er dessuten ikke noe man har lyst til å snakke om 24/7. Tenk deg selv om du måtte forklare at du er en Cisperson for alle nye mennesker du møtte? Og hvorfor er ikke kjolene du liker å gå i kjønnsnøytrale, når bukser helt klart er det?

Her må Marthe forklare hva en Cis-person er. Cis betyr «på samme side» i motsetning til «trans» som betyr «på den andre siden». Pedagogisk forklarer hun at både hun og jeg er Cispersoner, for vi er begge født med vagina og definerer oss som kvinner.

Ønsker du å vite mer? Her får du Skeiv Ungdom fra A til Å.

pride oslo, pride parade, skeiv, regnbueflagg, mennesker, kyss

Folkefest, regnbueflagg og kjærlighet under Pride Oslo. Foto: Tone Minerva Kvernen

Alle kan bomme

-Det er lov å snuble, smiler Marthe. Og forteller at selv hun har gjort det. I sommer sto hun på stand for Skeiv Ungdom under Norway cup. Et lite barn på rundt tre år så ut til å ha kommet bort fra foreldrene sine. Marthe gikk bort og spurte: – Har du gått deg bort? Hvor er mamma og pappa? Treåringen så Marthe inn i øynene og sa: – Jeg har ikke en mamma og pappa. Jeg har to mammaer.

Marthe er litt brydd over historien hun deler.

– En treåring må forklare lederen for Skeiv Ungdom at hun har to mødre. Så dypt sitter normene.

Og tenk deg hvor mange mennesker barnet må forklare dette for? En treåring må konstant bedrive voksenopplæring!

Dagens kampsaker

Selv om LHBTI-bevegelsen har kommet langt, så gjenstår det fremdeles mye å jobbe for.

– Kampen for et tredje juridisk kjønnsalternativ for de av oss som verken identifiserer oss som menn eller kvinner, er en viktig sak. Det reelle kjønnsmangfoldet blant oss er ikke gjenspeilet i de juridiske kategoriene.

I tillegg kjemper Skeiv Ungdom for et bedre helsetilbud for transpersoner. Det er her det brenner mest, forteller Marthe. Transbevegelsen har fått mye oppmerksomhet i den siste tiden, og lederen mener at deres kamp er der hvor de homofile var for 20-30 år siden.

-Helsetilbudet til de av oss som har behov for kjønnsbekreftende behandling er alt for dårlig. Det baserer seg på en «all-or-nothing» filosofi fra 50-tallet, så dette jobber vi mye med nå.

Et siste satsingsområde Marthe trekker frem, er å bedre seksualundervisningen i skolen. Her ligger vi alt for langt bakpå. Fremdeles handler det om prevensjon, infeksjon og reproduksjon. Lyst, glede og mangfold snakkes det alt for lite om.

– Vi snakker mye om fysisk helse og psykisk helse i dagens samfunn, men vi snakker alt for lite om seksuell helse, som også er viktig for at vi alle skal kunne få leve gode liv.

I slutten av september gikk 12 ungdomsledere ut med en Ytring på NRK. -Det er ikke hver dag at det kreves noe felles av en så bred vifte av ungdomspartier og organisasjoner, forteller Marthe stolt.

Men hun er provosert over at de som organisasjon blir behandlet mer som aktivister enn som en høringsinstans, at de blir utelatt fra viktige prosesser. Så også dette er en kamp.

Marthe Øvrum, leder Skeiv Ungdom, Skjeberg folkehøyskole

Marthe på kontoret til Skeiv Ungdom. Plakaten fra sommerleiren på Skjeberg folkehøyskole henger fremdeles på veggen.

Digger Skam

Det siste vi spør Marthe om er hva de nye seriene som tematiserer skeivhet har gjort for frihetskampen deres. Og for ungdom.

Vi digger selvsagt Skam , avslutter Marthe. Og legger til at når sesong tre med Isak og Even rullet ut, så fikk Ungdomstelefonen til Skeiv Ungdom veldig mange flere henvendelser. Serien åpnet et rom for mange.

Oslojenta, som har sin ledererfaring først og fremst fra speiderbevegelsen, kommer gjerne til personalrom på landets folkehøgskoler for å fortelle om identitet, kjønn og seksualitet. Og hun anbefaler varmt tiltak som Restart  og Rosa kompetanse for folkehøyskoler som ønsker å øke sin kunnskap om tematikken.

Fordi vi fremdeles trenger det!

 

Les mer om Skeiv ungdom
141

Kommentarer