Lønner ikke folkehøgskole seg?

Dette innlegget fra avisen Vårt Land er skrevet av en elev/miljøstipendiat ved Rønningen Folkehøgskole, Aslak Owren.

«I mars lanserte fire fylkesledere fra Unge Høyre et utspill om å kutte ut statsstøtten til folkehøgskolene, samt de to studiepoengene som tildeles eleven ved fullført skolegang.
De hevdet at folkehøgskole ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomt, og at det ikke gir spesielle akademiske kvalifikasjoner det offentlige bør bruke penger på. Begge premissene er jeg dypt uenig i.

Lønner ikke folkehøgskole seg – innlegg i avisen Vårt Land

Hvert år tar folkehøgskolene mot tusenvis av unge som sliter med å komme gjennom, eller har slitt seg gjennom skolen. I den norske skolen opplever mange urimelige krav. Balansen mellom teori og praksis er skjevt fordelt i de teoristerkes favør. Mange av disse unge vet ikke etter 13 års skolegang hva de har lyst til å studere og gjøre videre i livet. Folkehøgskolens tilnærming til læring, hvor interesse og kreativitet i møte med fag er viktigere enn testing og måling, virker veldig befriende.

Forebygge feilvalg. Folkehøgskolen spiller en viktig rolle i å forebygge feilvalg i studieløpet, for ikke å snakke om frafall i videregående skole. Jeg mener folkehøgskolen er samfunnsøkonomisk lønnsom, og at kutt i støtte til folkehøgskolene vil øke kostnadene i andre budsjetter.

Det andre premisset fylkeslederne i Unge Høyre legger til grunn er at folkehøgskole ikke gir spesielle akademiske kvalifikasjoner. Det er fristende å spørre hvilken form for kunnskap de anser som verdifull, og hvorfor standpunktet ikke gjelder flere områder. Dersom fylkeslederne er prinsipielle, må de gå inn for å kutte støtten til blant annet privatskoler, kulturskoler og halvårsstudier i ex Phil på Bali også. Gir dette noen spesielle akademiske kvalifikasjoner? Skal Unge Høyre tas på alvor i deres argumentasjon om valgfrihet, må de støtte de studiene som samsvarer med deres idé om hva som er et produktivt studium, i likhet med de studiene som ikke gjør det.

Priviligert. Jeg har selv gått på folkehøgskole: I fjor som elev på Rønningen Folkehøgskoles bandlinje, og i år som miljøstipendiat på Tur/Retur Verden, skolens globalpolitiske linje. Jeg føler meg privilegert som har fått sjansen til å nyte to vidt forskjellige år på folkehøgskole. Disse årene har utviklet meg på flere plan. Personlig, sosialt, faglig og som leder.

Mitt første år på band var både lærerikt og spennende, samtidig som jeg fant ut at det ikke er musikk jeg vil drive med. Det er verdifullt, for jeg ville nok gjort flere bomskudd i studievalget før jeg fant et studium som passet meg.

I år har jeg lært om globale spørsmål på studietur til Sør-Afrika og Palestina. Jeg har lært om skeivfordelingen av ressurser i verden, menneskerettigheter, fiendebilder og en av de mest omdiskuterte konfliktene i moderne tid.

Inspirere. Jeg har gjort erfaringer som for alltid vil inspirere meg til samfunnsdeltakelse, og som vil prege mine studier og ambisjoner. Folkehøgskolen har hjulpet både meg og mine medelever med å finne veien videre. løpet av to år har jeg sett mange ta store steg videre. Den utviklingen et år på folkehøgskole gir, er utrolig verdifull for enkeltindividet og for samfunnet.

Jeg vil derfor oppfordre både andre unge – og fylkeslederne i Unge Høyre – til å prøve et år på folkehøgskole. Det kan bli det viktigste året i ens liv.

Aslak Owren