Jeg er ung i 2015

Når jeg sitter timevis med lekser. Tjukke bøker og lange stiler. Når jeg legger hodet på boka, og ønsker at eksamen ikke fantes. Når jeg forbanner lærere, knekker blyanter, og gir deg et sint blikk bare du banker på døra. Spør meg hvordan jeg har det. Jeg kan fortelle deg at det er et ork å være ung i 2015. Jeg sitter der og kjenner på kravene. Noen er mine egne. Noen føler jeg på utenfra. Jeg må gjøre det bra, jeg må vise at jeg kan. Jeg kan fortelle deg hvordan det føles. Hvor sliten man blir, og hvordan det tunge nederlaget sprer seg i brystet når man føler at man ikke har innfridd. Da er det kun et ork og et slit å være ung.

Når jeg klarer det jeg prøver på. Når jeg kjenner at jeg får annerkjennelse for det jeg gjør. Smil og gode tilbakemeldinger. Når jeg ønsker at jeg hver dag skulle føle denne triumfen, og leksene har gitt resultater. Når jeg står der med et godt vitnemål. Spør meg hvordan jeg har det. Jeg kan fortelle deg at det føles bra. Når de rundt meg er stolte, og jeg føler meg verdsatt. Jeg har utrettet noe. Jeg kan fortelle deg om gleden og stoltheten som når helt ned i tærne. Da er det stort og flott å være ung.

Når jeg har søkt på ny skole. Pakket tingene mine. Skal flytte på internat. Når jeg skal si farvel til alt som er trygt og kjært. Står der mer klumpen i halsen. Vinker til bilen som kjører uten meg. Når jeg sitter alene på et nytt rom fylt med pappesker. Spør meg hvordan jeg har det. Jeg kan fortelle deg at selv om man er nesten voksen, så er man ikke mer heller. Man er bare nesten. Så uendelig liten. Jeg kan fortelle deg om følelsen av å være helt alene, og hvordan redselen for alt det man ikke kjenner, er det eneste som er tydelig. Da er det skummelt å være ung i 2015.

Når jeg har blitt kjent med nye mennesker. Venner. Når vi sammen står på toppen. Det er snø. Hvitt så langt øyet rekker. Fjelltopper. Vi har kommet over skodden. Himmelen er urealistisk blå. Tydelig og klar. Skyfritt. Når vi står og ser utover, nyter synet og kjenner samholdet, roen og lykken i kroppen. Spør meg hvordan jeg har det. Jeg kan fortelle deg at det fantastisk. Å oppleve nye ting, lære noe nytt, utfordre, mestre. Være sammen, knytte bånd. Da er det er vidunderlig å være ung.

Når jeg stolt legger frem studieplaner. Mine egne. Når jeg forteller hva jeg vil. Når jeg har laget meg et mål og en drøm. Jeg har staket ut veien, jeg vet hvor jeg skal. Når jeg har tenkt ut noe på egenhånd. Ikke fortell meg at det ikke er bra nok. Ikke fortell meg hva jeg burde gjøre annerledes. Ikke fortell hva som kan være lurt. Ikke kom med forbedringer. Uansett om det bare er råd. Uansett om du bare mener det godt. Uansett om du har tenkt å slutte med setningen «du bestemmer selvfølgelig selv». Ikke gjør det.

Men det er gjort.

Da er det jævlig å være ung i 2015.

For alle mener noe.

Å være ung er som å være ethvert annet menneske. Varierende. Det er et ork med lekser. Det er stort når man får til det man vil. Av og til er det dritt å være ung. Andre ganger fantastisk. Og slik vil det fortsette å være. Skummelt og vidunderlig. Desember har kommet. 2015 har gått. Jeg er fortsatt ung. La 2016 bli det året da det var både et ork og dritt å være ung. Men la det ikke bli det året da det var jævlig fordi jeg ikke valgte selv.

Tenker over hva man selv vil…
… har gjort som man selv vil.

Av Ingfrid Vestrheim fra Sogndal Folkehøgskule

Ønsker du å delta i Skrivekonkurransen? Da må du forte deg! Fristen for å sende inn tekst er den 15. januar. Send inn ditt bidrag til skrivekonkurranse@folkehogskole.no, sammen med et bilde som passer til teksten. Husk at du må ha rettighetene til bildet du sender inn, og at du skriver hvilken skole du går på i mailen. Den endelige vinneren får en Mac eller PC. Lykke til!