Hva skal vi med folkehøgskolene?

Denne våren har folkehøgskolene blitt satt på agendaen. Hva skal vi med et skoleslag der man bare lærer å hekle og finne seg selv, ropte stemmer i Unge Høyre. Ikke ta fra oss det beste året i vårt liv, raste tidligere folkehøgskoleelever. Hva er det egentlig med skoleslaget som klarer å vekke slikt sinne?

Det finnes ikke karakterer eller eksamener i folkehøgskolen, og det har det heller aldri gjort. Likevel feirer skoleslaget i år 150 år i Norge. Godt gjort for et frivillig skoletilbud, som aldri har vært noen del av det obligatoriske skoleløpet. Hva er det da de gjør så riktig disse 78 skolene, som gir tidligere elever stjerner i øynene når de snakker om det?

Jeg tror mye handler om motivasjon og utfordringer, og det å bli møtt som enkeltmennesker. Her skal du ikke gjennom et fastlagt pensum eller læringsplan. I stedet får du faglige utfordringer tilpasset ditt nivå og dine ferdigheter. For det finnes fag på folkehøgskole, og det finnes definitivt læring. Den enkelte elev blir sett med sine kvaliteter, og blir utfordret på å bidra i elevgruppa. Man lærer gjennom å gjøre. Fagene skal ikke bare leses og pugges, tvert imot skal de utforskes, diskuteres og testes i praksis. På den måten oppstår både læringsglede, mestringsfølelse og trivsel. Verdier man altfor sjelden måler i norsk skolevesen.

Over 70 % av de 7000 elevene som gikk på folkehøgskole i år, sier året har gjort dem mer motivert for videre læring. Det er et høyt tall! Og her er det absolutt på sin plass å snakke om nytteverdi. Hva betyr det vel ikke for Universiteter og Høgskoler at de får motiverte og læringsvillige studenter, som vet hva og hvor de vil? Bjarne Kvam, rektor ved NLA Høgskolen i Bergen, sier ofte dette. «Studenter med folkehøgskolebakgrunn har noe ved seg som de andre studentene mangler».

I sommer har 15 ungdommer blitt «restartet» gjennom sommerskole på Ringerike folkehøgskole. Disse hadde alle hoppet av normert skoleløp, og var kort fortalt både skoleleie og demotiverte. Etter bare to uker i møte med engasjerte lærere og folkehøgskolepedagogikk, var både læringsgleden og motivasjon for videre skolegang tilbake. Dette er resultater som burde få enhver lærer til å spisse ørene. Burde ikke læringsmetodene i folkehøgskolen også inspirere andre skoleslag? I tv-studio hos God morgen, Norge fortalte disse sommerelevene villig om planer for fremtiden. Hvis to korte uker kan endre så mye, hva gjør ikke da et helt år?

«Å fjerne folkehøgskolene er som å pisse i bunadsbuksa», sa Solveig Kloppen under en debatt i Dagsnytt 18, og mente man ikke kunne se bort fra tradisjonens betydning. Jeg tror hun har helt rett. I stedet for å se på folkehøgskolene som unødvendig luksus for den enkelte, er det på tide å heller tenke på dem som livsviktige bidragsyter i samfunnet. Bidragsytere som motiverer stadig nye ungdommer, og som gir dem både tro på seg selv og økt læringsglede for resten av livet!