Jeg valgte «skrivemaskinkunnskap» som valgfag da jeg gikk på ungdomsskolen. Totalt unyttig, mente de fleste, for når skulle jeg skrive på maskin?
Av: Dorte Birch, Informasjonskontoret for folkehøgskolen
På starten av åttitallet var nok skrivemaskinkunnskap ganske unyttig kunnskap med mindre man hadde tenkt seg å bli forfatter, journalist eller sekretær. Og alle visste at forfattere og journalister uansett ikke brukte touch når de skrev.
Siden kom PCer og mine evner til å kunne bruke alle ti fingrer på tastaturet, ble ganske så nyttig. Verden er i forandring og det som er nyttig i 1981 er ikke nødvendigvis det som er nyttig i 2015. Det samme gjelder for det vi sier til våre ungdommer om nytte i 2015. Hva vet vi om deres framtid?
Artikkel i Aftenposten
Jeg kom til å tenke på denne historien da jeg leste om elever i videregående skole som ikke så nytten av skolearbeidet, i Aftenposten på søndag. Førsteamanuensis Lisbeth M. Brevik ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo har observert undervisningen i ti klasserom på studiespesialisering og yrkesfag, samt intervjuet elever og lærere.
Vi jobber for å få gode karakterer, ikke for å ta det med oss videre i livet, sier elev Andrea Gran.
Undersøkelsen viste at elevene i hovedsak leste ting fordi læreren sa de skulle gjøre det, ikke fordi de hadde lyst. Og de stilte spørsmål ved hvor nyttig det var å lære om de tingene læreren sa de skulle lære om.
Lisbeth M. Brevik opplevde at lærerne i liten grad knyttet læringen til elevenes interesser, hvilket også gjorde stoffet fjernt og uinteressant for elevene.
Matte og musikk
I dag er vi svært opptatt av å fortelle ungdommene at det er nyttig å ta realfag. Du bør være god i matte om du skal komme deg opp og fram her i verden. I tillegg bør du også være god i norsk og engelsk – og kanskje i de andre teoretiske fagene. Du må lære det som står i pensum, uansett om det interesserer deg eller ikke.
Og de ikke-teoretiske fagene, som musikk, kunst og håndverk og mat og helse er helt unyttige og blir gjerne nedprioritert av skolen og utdanningssystemet.
Sammenhenger
Selvfølgelig er matte viktig. Du trenger matte uansett hva du skal videre i livet. Man glemmer bare to ting:
Interesse og glede = nytte
Ingen kan forutsi hva som er nyttig for dagens ungdommer å lære. Verden er i konstant bevegelse og ingen vet hvordan den ser ut om 40 år, når de er halvveis i livet – og fortsatt på arbeidsmarkedet.
Hvorfor ikke la dem lære mer av det de selv syns er gøy?
Hvorfor ikke la dem lære mer av det de er engasjert i og det som har en sammenheng med deres hverdag?
Det viktigste – og nyttigste – skolen kan styrke hos elevene er nemlig gleden ved å lære. Uansett hva de skal gjøre etter skolen så er det helt sikkert at de må lære mer og de må lære nytt. Derfor må de kunne kjenne gleden ved å meste ting, ved å kunne ting og ved å se nye sammenhenger.
Flere og flere velger å gå på folkehøgskole et halvt år. Du…
Folkehøgskole er en eksamens- og karakterfri skole. Du bor på internat på…
Studien skal undersøke de langsiktige effektene av et folkehøgskoleopphold fram til 2029.
Josefine Lundgaard var egentlig klar for å begynne på jusstudiet i Bergen,…
Are you looking for a way to study in Norway? A way…
Are you looking for a way to study in Norway? A way…
Mange bruker året på folkehøgskole til å tenke over hva de vil…
Professor ved NTNU, Steinar Krokstad, mener folkehøgskole for mange er et år…
Folkehøgskole er en eksamens- og karakterfri skole. Du bor på internat på…
Flere og flere velger å gå på folkehøgskole et halvt år. Du…