Frykter mindre mangfold i folkehøgskolen
Anne Tingelstad Wøien, daglig leder i Folkehøgskolerådet, er bekymret for sammensetningen av elevgruppen.
Anne Tingelstad Wøien, daglig leder i Folkehøgskolerådet, mener statsbudsjettet for 2023 kan gjøre det vanskeligere for ungdommer å velge folkehøgskole. – Vi er opptatt av at et folkehøgskoleår ikke kun skal være et alternativ for de rike.
I forslaget til statsbudsjett for folkehøgskolene kompenseres ikke den reelle prisveksten. Det betyr at det kan bli dyrere for en ungdom å velge et år på folkehøgskole. Samtidig har folkehøgskoleelevene lavere studiefinansiering enn andre studenter i høyere utdanning.
Folkehøgskolerådet frykter at det kan gi dårligere mangfold blant elevene på folkehøgskole.
– Med forslaget slik det nå ligger, blir det vanskeligere å rekruttere elever fra alle deler av samfunnet. Vi er bekymret for sammensetningen av elevgruppen vår. Størrelsen på lommeboka skal ikke bestemme om en ungdom skal kunne gå på folkehøgskole, sier Tingelstad Wøien.
En investering
De siste åtte årene har Stortinget godkjent åtte nye folkehøgskoler for oppstart, som viser at politikerne vil satse på skoleslaget.
– Det er avgjørende at disse godkjenningene følges opp med bevilgninger som gjør at skolene kan lykkes og utvikle seg som gode folkehøgskoler. Dersom skolene ikke får tilskudd som dekker kostnadene, vil elevene måtte betale mer. Det er stikk i strid med tidligere politiske signaler, sier Tingelstad Wøien.
31.oktober legges det fram en norsk offentlig utredning (NOU) om folkehøgskolene.
– NOUen skal peke ut en retning og gi et grunnlag for skoleslaget. Det er viktig for oss at statsbudsjettet bygger opp under dette, sier Tingelstad Wøien.
