Folkehøgskoleelever mer tilfredse enn studenter og vernepliktige

– Prisen for et folkehøgskoleår dekker veldig mye, både måltider, rom, strøm, utstyr og studieturer, sier Julie Byberg Bø, informasjonsrådgiver ved Folkehøgskolene. Foto: Torkild Groven/Karmøy folkehøgskule

Folkehøgskoleelevene troner for tolvte gang øverst som landets aller mest fornøyde blant studenter og vernepliktige.

Tekst: Julie Byberg Bø, sist oppdatert: 09.12.2024

– Snitteleven ved norske folkehøgskoler er svært fornøyd, sier Fredrik Høst, daglig Leder i EPSI Norge.

For trettende gang har analysebyrået målt hvor tilfredse studenter, vernepliktige og folkehøgskoleelever er. I år troner folkehøgskoleelever for tolvte gang øverst som landets aller mest fornøyde blant de tre.

På en skala opp til 100 får høgskoler og universitet en poengsum på 63,9, førstegangstjeneste 73,6 og folkehøgskolene 75,5. 

– Kompetente og dedikerte lærere i kombinasjon med et godt sosialt miljø bidrar til at elever sitter igjen med minner for livet, sier Høst.

Verdi for pengene

Undersøkelsen viser at 76 prosent av fjorårets folkehøgskoleelever mener folkehøgskolen har gitt høy verdi for pengene. For høyskoler og universitet er andelen 62 og 63 prosent.

I denne kategorien vurderer respondentene det faglige innholdet på skolene, men også internat, undervisningslokaler og studieturer.

– Prisen for et folkehøgskoleår inkluderer veldig mye, både måltider, rom, strøm, utstyr og studieturer, sier Julie Byberg Bø, informasjonsrådgiver ved Folkehøgskolene.

Hun er ikke overrasket over det gode resultatet.

– Et folkehøgskoleår skiller seg fra studenttilværelsen ved at året er skreddersydd både når det gjelder undervisning, reiser og mat. Når man studerer må man i større grad fikse ting på egenhånd, sier Byberg Bø.

– Et folkehøgskoleår er en investering i seg selv. Mange ungdommer får tilbake læringsgleden og motivasjonen etter et år på folkehøgskole, sier Byberg Bø.

Godt miljø og engasjerte lærere

Folkehøgskolene scorer også høyt innen kategorien «servicekvalitet», som måler hvor engasjerende lærerne er, hvor gode de ansatte er til å gi råd og veiledning, og det sosiale miljøet på skolen.

Her har folkehøgskolene en score på 81,1 prosent, mens høyskolene og universitetene ligger på 63,5 og 63,7 prosent.

– Et folkehøgskoleår er en investering i seg selv. Mange ungdommer får tilbake læringsgleden og motivasjonen etter et år på folkehøgskole. Dyktige og engasjerte lærere og et godt skolemiljø er en av grunnene til dette, sier Byberg Bø.