Olav i Arbeid!

Olav Helland (31) anno 2018. Foto: Øistein Bloch Haukeland, TV2

Vi møter en avslappet, reflektert og glad 31-åring på folkehøgskolekontoret.

-For meg er folkehøgskolene noe trygt. Et hjem. En liten og fin boble som jeg kjenner godt.

Folkehøgskolene har mye å takke Olav Helland for. Han var forut for sin tid når det gjaldt verdien av spillutvikling, E-sport og creative gaming. Mange foreldre har fortvilet over alle timene som barnet deres bruker på kodespråk og krigsspill i et goldt landskap på store skjermer. I dag har disse holdningene forandret seg, og E-sport blir i større grad akseptert som en idrett der rask reaksjonsevne og god koordinasjon trekkes fram som egenskaper man trenes opp i. Samarbeid og kommunikasjon er også helt sentralt for å bli god.

Ble for tøft

Etter selv å ha gått på folkehøgskole og videreutdannet seg innen interaktive medier, drømte Olav om å starte sin egen skole. Men innså at det var et svært langt lerret å bleke. Derfor skapte han den virtuelle Oslo Fantastiske Folkehøgskole – og fikk mye oppmerksomhet på dette. Han besøkte flere skoler der han pitchet ideen sin om nye linjer. Til slutt falt valget på Buskerud folkehøgskole. 

Skolen på Darbu strevde i disse årene med å få nok elever, men noen var skeptiske til Olavs løsning på problemet. For skulle man virkelig drive med dataspill i folkehøgskolen? Med støtte fra rektor ble linjene likevel utviklet og promotert. Det året fikk skolen 500 søkere, hele 280 til spillakademiet. Siden har Buskerud aldri sett seg tilbake, og skole etter skole har startet opp sine egne E-sport linjer, som fylles opp i rekordfart og som er i stadig utvikling.

Linjer med E-sport og spill i folkehøgskolen

Men livet som folkehøgskolelærer ble for tøft for en med Asperger.

-Jeg klarte ikke å være lærer for så mange elever. Det sosialpedagogiske ble for mye for meg, og det gikk så langt at jeg ble sykemeldt fordi jeg ikke klarte å ta vare på meg selv. Hadde jeg taklet livet som folkehøgskolelærer, så hadde jo alt vært greit …

Ikke bare enkelt å skulle være både trener, manager og lærer for E-sport klassen ved Buskerud folkehøgskole. Foto: Olav Helland

Høsten 2015 og året 2016 ble tungt. Olav måtte gjenvinne balansen i livet, og hvilte ut hos moren sin.

HJELPEBEHOV

Det hadde Olav også gjort etter videregående på Berg videregående, som han besto på normert tid etter en tre års kontinuerlig kraftanstrengelse.

-Jeg har aldri gått på spesialskole, men var heldig med bydelen og skolen på Nordberg. På grunn av finmotoriske problemer – noe som er normalt for min diagnose – og noen lese og skrivevansker, fikk jeg tidlig PC fra hjelpemiddelsentralen. Det hjalp meg mye.

Olav forteller at Asperger syndrom fikk mye oppmerksomhet på 90-tallet, men at hjelpetiltakene er designet for å hjelpe barn og ungdom. Etter at han fylte 18 år ble det bråstopp i all offentlig hjelp.

-Vi som blir diagnostisert med en autismediagnose, vokser jo opp vi også. Man får jo diagnosen fordi man har et hjelpebehov. Da er det merkelig at hjelpeapparatet ikke følger opp fra den dagen man blir definert som voksen.

Les intervju med Olav i VG

FRA ELEV TIL LÆRER

Olav har et varmt hjerte for konseptet folkehøgskole, men er ikke ukritisk til alt som gjøres. I ettertid er dette enkelt å forstå. Spillentusiasten møtte motstand i det tradisjonsbundne folkehøgskolelandskapet.

Men hvor mange kan i dag si at man med stort engasjement og høy kunnskap om et felt, har skaffet folkehøgskolene flere elever enn noen annen enkeltperson i nyere tid?

Det hele startet på Voss folkehøgskule. Pauseåret etter videregående brukte Olav til å finne ut av hva han skulle gjøre videre. Oslogutten kjente ikke til folkehøgskolen fra før, men som den grundige karen han er, fant Olav fram til en linje som interesserte han: Data og Internett på Voss.

Linjen Data og Internett på Voss folkehøgskole, 2007. Foto: Olav Helland

Like mye som linjen, var det skoleslagets vektlegging av sosialt samspill som vekket hans interesse. Olavs refleksjoner rundt egen diagnose er høy, og for han var året på internat i den vakre vestlandskommunen en treningsleir for sosial kompetanse. Og det fungerte!

Det var et veldig slitsomt år, som jeg har veldig gode minner fra, forteller Olav.

 Verre var det med det faglige. Læreren kom fra IKT Servicefag i videregående, mens elevene var gamere som nærmest var ute etter en ”World of Warcraft Rehab”. Det ble en lett kræsj, og i Olav begynte det å boble opp ideer til hvordan man kunne utvikle gode spillutviklingslinjer for folkehøgskolene. Dette var kullet 2007/2008 – året da ”alle” fikk seg Facebook.

-Året ble et av de viktigste i mitt liv, for jeg ble mye flinkere sosialt og lærte mye om samarbeid og samspill. Samtidig fikk jeg ideene til Spillakademiet, som jeg siden utviklet på Buskerud.

Lite vilje til nytenking

Parentes bemerket så var det ikke bare spillutvikling, men linjer som E-sport, Japanlinje, teknologi og rollespill (fortidslinje) – viking og cosplay – som Olav tenkte ut i fantasiprosjektet Oslo Fantastiske Folkehøyskole. Han ble invitert til folkehøgskolekontorets informasjonskonferanse, og til rektorforum. Olavs tanker om moderne linjeutvikling møtte først en del skepsis i landskapet. Men i dag er ALLE disse linjene godt etablerte på svært mange av landets folkehøgskoler.

Spillakademiet på Buskerud folkehøgskole fikk mye oppmerksomhet fra mediene. Foto: Olav Helland

Olav har sagt dette høyt før, og sier det gjerne igjen: Han synes det er litt for lite vilje til framtidsrettet nytenkning rundt linjene på folkehøgskolene.

-I 2012 var det jo åpenbart at E-sport vil trekke nye elever og fungere godt på folkehøgskolene!

Olav tenker at mange skoler ser seg blinde på statistikken, og ikke tør å satse på noe nytt før de ser at en linje gjør det bra på andre skoler. Litt mer mot, samt kjennskap til «hva det går i» hos ungdommene hadde ikke skadet.

Les også:

E-sport er større enn sjakk og idrett

E-sport satsing på Vefsn folkehøgskole

Folkehøgskolene opplever stor interesse for E-sport

ALLE I ARBEID

Dokumentarserien «Alle i arbeid» hadde premiere på TV 2 tirsdag 28. august Gjennom seks episoder følger vi deltagerne på deres reise mot arbeidslivet – en reise med både opp- og nedturer. Den 11.september 2018 gikk programmet med Olav på lufta. I løpet av et times langt program ble et halvt år av hans liv komprimert ned til en halv time. Den andre halvtimen var viet Thereses historie, som også har Asperger.

Deltagerne i TV2 programmet «Alle i arbeid». Olav i midten. Foto: TV2

-Den dagen Teddy Tv ringte og fortalte at de hadde lyst til å følge meg … det var en enorm boost for selvtilliten min.

På hans 3o-års dag 23.mars startet opptakene, som varte helt til september 2017. Målet for programmet var at deltagerne skulle få seg jobb og erfaring med arbeidslivet. Olav gikk «rett hjem» hos Avinor som trengte en apputvikler, men det ble med et seks måneders engasjement.

Vanskelig å jobbe 100 % med Asperger

Olav innser at han ikke kan jobbe 100 prosent.

– Jeg fullførte prosjektet og kontrakten min hos Avinor, men endte ikke opp med å få en fast stilling. Det å jobbe der var en veldig lærerik opplevelse, samtidig som det også var ganske utfordrende. Det å sitte fra ni til fire og utvikle software i et åpent kontorlandskap var nok ikke helt jobben for meg.

Så nå tar jeg med meg erfaringen derfra og ser etter nye muligheter, fortalte Olav til TV2. Han fant annonsen der TV-kanalen lette etter deltagere til ”Alle i arbeid” på nettet.

-Jeg er god på informasjonsinnhenting. Det er absolutt en av særinteressene mine. 

Og er ikke dette en av de viktigste egenskapene man kan ha i dagens samfunn?

Mennesker som har en diagnose innnefor autismespekteret har ofte dette særtrekket; at de hyperfokuserer på noen spesifikke områder. Denne intense interessen fører dem gjerne inn i genienes verden. Det sies at både Isac Newton og Albert Einstein var ”aspergere”, selv om man skal være ytterst forsiktig med å diagnostisere mennesker posthumt.

Jeg vil ikke være en byrde for samfunnet – se Olavs intervju på God Morgen Norge

KATALOGER

Olav hadde som barn en stor forkjærlighet for kataloger. Og lego. Men kataloger var det beste han visste. I bladsidene slapp han fantasien fri.

-Så da er det ikke så rart at jeg tidlig ble fascinert av nettet – for det er jo verdens største katalog, smiler Olav.

Olav og lillebror spiller på familiens datamaskin i 1995. Foto: Privat

Han er glad for tiden han er født i. Informasjonssamfunnet passer for mange med høytfungerende autisme (autisme uten psykisk utviklingshemming).

-Datamaskiner er rasjonelle og logiske, i motsetning til mennesker med alle sine følelser. Mennesker med min utfordring har problemer med å forstå det sosiale samspillet. Det er nok en grunn til at mange i min situasjon blir gode på data og gaming.

Men han legger raskt til at dette ikke gjelder alle, og nærmer seg nå et hjertebarn:

– Det er alt for få tilbud for oss som trenger tilretteleggelse i arbeidslivet. Vi vil jobbe, og vi vil ha meningsfulle jobber. Dette er samfunnet for dårlig til.

Olav forteller videre at han ble innstilt som nummer to av femti søkere når IT-bedriften Unicus søkte etter ny medarbeider. Det er alt for få av denne typen bedrifter, mener Olav. Han legger til at det er dystre statistikker for voksne i autismespekteret når det gjelder uføre, depresjoner og selvmord.

-Datamaskiner er rasjonelle og logiske, i motsetning til mennesker med alle sine følelser. Foto: Olav Helland

STORBYENS LYS

I dag spiller ikke Olav så mye. Og savner ikke folkehøgskolen så mye. Å flytte tilbake til Oslo etter ti år på forskjellige plasser i Norge, kjennes veldig bra ut.

-Nettverket er så stort i Oslo. Det er alltid noe å gjøre hvis jeg har kapasitet og lyst. Det er muligheter og valg. Og jeg har blitt mye flinkere til å regulere og balansere.

Medvirkningen i TV2 programmet har også åpnet dører. Olav blir invitert hit og dit for å fortelle om det han nå brenner for: Brukermedvirkning. Og Erfaringsskolen. Han har møtt politikere og pressen. Han blir hørt.

Han har besøkt sin gamle skole på Voss og sin gamle arbeidsplass på Darbu. Begge besøkene har vært svært gledelige.

-Jeg kommer gjerne på besøk til flere skoler – både for å fortelle om psykisk helse og om spillfaglige ting.

Olav i en Teemo-hatt. Han gav en slik til alle elevene som begynte på hans egenutviklede linje: Spillakademiet. Foto: Olav Helland

ERFARINGSKOLEN

Under besøket har det til stadighet plinget liflig i mobilen til Olav. Han sender stjålne blikk på mobilen og smiler lurt. Så forteller han at det er gratulasjoner fra de 800 vennene han har på Facebook. Olav har nettopp postet nyheten om at han har fått seg praksisplass i Helseetaten.

Oslo kommune har et kurs de kaller Erfaringsskolen (prøveprosjekt) og Olav skal i praksis bidra inn mot de kommunale helsetjenestene. Han forteller at det på mange måter finnes likheter mellom erfaringskolen og folkehøgskolebevegelsen. Fokuset er ikke på formell kompetanse, men på hvordan man kan bruke sine egne erfaringer på en positiv måte, både i personlig utvikling og for å bidra i helsevesenet. Det er jo absolutt danning, avslutter han engasjert.

Og er det noen som kjenner sin besøkelsestid, så tilbyr de Olav en fast lønnet jobb som tar hensyn til hans behov for regulering, arbeidsmengde og kapasitet. For å avslutte med Olavs egne ord:

 Asperger medfører ingen begrensninger, kun utfordringer.