Karakterer, for elevene eller foreldrene?

Noen ungdomsskoler velger å tone ned bruken av karakterer. Lærerne har sett at elevene blir så opptatt av de tallene at det faktisk blokkerer læring. De leser ikke lærerens skriftlige vurdering, kun karakteren.

Tekst: Kjersti Bache, journalist Østlandsposten

Kjersti Backe, journalist.

Jeg synes det er bra at lærerne prøver å dempe karakterhysteriet. Det viktigste elevene gjør på skolen, er å lære. Og vi vet alle at vi er forskjellige med hensyn til hva vi er flinke til. Mens noen synes matte er lekende lett, kan andre vise mestring når det gjelder å hoppe høyest på idrettsdagen. Der én elev kan være strålende fornøyd med sin egen treer i matte, vil en annen være misfornøyd med alt annet enn seks.

Rent læringsmessig handler skoledagen om å jobbe mot å bli bedre i forhold til egne prestasjoner. Da er det viktig å få gode tilbakemeldinger. Hva kan jeg gjøre enda bedre på denne presentasjonen? Skal jeg gå mer i dybden, var det mange språklige feil, har jeg svart skikkelig på oppgaven?

Hvis ens eget prestasjonsjag tilsier at kun én karakter er akseptabel, blir jakten på karakteren det aller viktigste.

Da jeg gikk på ungdomsskolen, fikk jeg stort sett gode karakterer uten å jobbe så altfor hardt. Det gjorde meg egentlig lat. For jeg strebet aldri etter sekseren. I ettertid skulle jeg ønske jeg forsto at det var masse spennende å lære, for læringens egen del.

Men på foreldremøtene forstår jeg at elevene i dag har foreldre som følger svært nøye med. De kikker over skuldra på lekser, lager karriereplaner med hensyn til karakterer, med belønningssystem i kroner og øre. Da blir foreldrene frustrerte over mangelen på karakterfokus.

Det er lett å bli bekymret over de tøffe kravene våre håpefulle skal møte. Det er utrolig høye snittkarakterer som skal til for å komme inn på en del utdanninger. Vi må selvsagt forsøke å motivere og oppmuntre til skolearbeid. Men samtidig ta med litt av lekenheten vi hadde i vår tid. For hva har de lyst til, hva liker de best?

Når vår ungdom er ferdig med videregående, har de god tid. De må ikke rett inn på et studie. De kan jobbe, reise, studere på nett, mulighetene er enorme.

Og én ting jeg har blitt overrasket over, er at folk jeg har intervjuet nettopp fordi de har gjort det bra eller fordi de er over gjennomsnittet smarte, de har nevnt året på folkehøgskole som det aller viktigste i livet.

Kommentaren er først publisert i Østlandsposten