Til hovedinnhold

En annerledes kontaktannonse ga resultater

I sommer begynte bandlinja på Vefsn folkehøgskole å nærme seg full, de manglet bare en bassist. Da tok lærer Alf Marius Valan et litt uvanlig grep.

 

Tekst: Marit Asheim

 

Hvor er bassisten min?,skrev musikklærer Alf Marius Valan i et blogginnlegg som nærmest hadde form som en kontaktannonse. Håpet var at teksten skulle nå ut til aktuelle kandidater som kunne tenke seg et skoleår i Mosjøen. Og responsen lot ikke vente på seg.

– Vi fikk inn flere gode søkere relativt kjapt, forteller Alf Marius.

Blogginnlegget ble delt nærmere 260 ganger, og det var tydelig at teksten traff flere.

– Et hvert band trenger en bassist, og det må være en som er dedikert til instrumentet, sier Alf Marius.

– Det nytter ikke bare å gi en bassgitar til en gitarist. Skal det funke ordentlig må det være en som har erfaring som bassist, fortsetter han.

Gleden var derfor stor da søknaden til Jan Ove Nikolai Almendingen (19) nådde skolen i juli.

– Jeg merket at det var full klaff allerede ved den første telefonsamtalen vår, forteller Alf Marius.

– Jan Ove passet flott inn i resten av elevgruppa på band.

vi-mangler-en-bassist

Hvor er bassisten vår?, skrev musikklærer Alf Marius Valan i et blogginnlegg. Det ga resultater.

 

Les mer om Vefsn folkehøgskole

Ivrig bassist

Og slik gikk det. Jan Ove, som hadde blitt tipset om saken av brorens kjæreste, er i dag storfornøyd elev på Vefsn folkehøgskole. Selv hadde han egentlig planer om å bo hjemme i Kristiansand frem til førstegangstjeneste i Forsvaret venter i april, men er glad for at året fikk et annet innhold.

– Jeg vurderte folkehøgskole en stund da jeg fikk det tipset, men var litt treig til å sende inn en søknad om skoleplass. Først en kveld mamma kom hjem fra bursdagsfeiring hos ei venninne og hadde snakket med mor til en annen folkehøgskoleelev, fikk jeg ut fingeren, forteller Jan Ove.

Han har selv holdt på med musikk i ti år, og spilt bass i seks av dem. I løpet av tida på videregående spilte han også i band.

– Jeg har hatt musikk som fordypning på videregående, og en viktig motivasjon for å søke skoleplass på Vefsn var nettopp å få utvikle meg enda mer innen musikken, sier Jan Ove.

– På den måten vil også valget fra videregående føles mer nyttig, sier han.

Han mener klassen på elleve elever har fått en god sammensetning av både gitarister, trommiser, vokalister, pianister – og han selv som bassist.

– Når vi får øvd litt mer sammen gleder jeg meg til vi skal holde konserter, sier Jan Ove.

Skolens linje lyd/lys/scene vil hjelpe til ved den første skolekonserten allerede neste uke.

– Jeg gleder meg aller mest til å få bruke dette året på å spille mye, sier Jan Ove.

Øvingsrom og musikkutstyr er tilgjengelig også utenfor undervisningstid, og er allerede flittig i bruk.

– Det er bra med utstyr her, jeg savner egentlig ingenting, sier Jan Ove.

 

20160920_093442

Musikklærer Alf Marius Valan er storfornøyd med å ha fått en bassist i bandklassen. Jan Ove Nikolai Almendingen gleder seg til å bruke folkehøgskoleåret på å spille mest mulig.

 

– Elevene digger at jeg har musikk som hobby!

 

Godt skolemiljø

– Jeg var litt sjenert i starten her oppe, og kjente nok litt på at jeg hadde flyttet ganske langt, forteller Jan Ove.

– Herfra er det ikke bare å stikke hjem til Kristiansand en ettermiddag hvis man skulle føle for det, smiler han.

Men etter den første uka på skolen var han både kvitt sjenansen og hadde fått gode venner.

– Nå føles det veldig riktig å være her på folkehøgskolen, sier Jan Ove.

– Det har vært veldig lett å bli kjent med andre elever. Jeg har møtt mange som har de samme interessene som meg, og det er mange motiverte i elevflokken. Både til å lære og til å utvikle seg. Det er viktig, sier han.

For det er ikke bare bandlinja som er full på Vefsn folkehøgskole. I høst startet over 90 elever fra hele landet på skolen.

– En av de aller første ukene var vi på en overnattingstur ute, forteller Jan Ove.

Skolen ble delt opp i grupper på seks eller sju elever, helt på tvers av klasser. Sammen ble de sluppet av på et ukjent sted, og måtte bruke kart og kompass for å orientere seg hjem igjen.

– Jeg er absolutt ikke vant til å bruke kompass, men heldigvis var det noen andre fra friluftslivsklassen som kunne det bedre enn meg, smiler Jan Ove, som sammen med disse elevene hadde sin aller første overnatting ute i naturen.

– Jeg har aldri sovet ute før, i alle fall ikke på den måten. Men med en sovepose ordner det meste seg, sier han.

 

samspill

Det blir mye øving i løpet av folkehøgskoleåret. Musikkrom er allerede tatt i bruk av elevene på ettermiddager og kveldstid.

 

– Jeg vil leve av musikken

 

Familietilknytning

Selv om Jan Ove er oppvokst i Kristiansand, har han en del familie i Nordland. De fleste somrene i oppveksten har han derfor vært mye både i Mosjøen og Sandnessjøen.

– I tillegg har mine foreldre kjøpt et hus i Mosjøen, og flytter nordover i løpet av et par år. Da skader det jo ikke at jeg flyttet i forveien, smiler Jan Ove.

Fra vennene sine har han ikke fått så mange reaksjoner på at han har reist på folkehøgskole, annet enn at de håper han kommer hjem på besøk i løpet av året.

– Mamma syntes nok også det var litt rart den dagen jeg reiste nordover, men hun er veldig glad for at jeg har funnet noe jeg vil drive med, sier han.

– Selv er jeg også glad for å ha flyttet ut, og skal klare meg på egenhånd i år, sier Jan Ove.

Neste år venter førstegangstjeneste i marinen, og rekruttskole på Madla. Drømmen er å ta videre utdanning i Forsvaret.

– Jeg håper å kunne beholde musikken som hobby også i studietida, sier Jan Ove, og tenker at folkehøgskoleåret blir viktig å ta med seg.

– Først og fremst gleder jeg meg til å lære å spille mer i løpet av dette året. Både ved å utforske nye sjangere, og ved å lære av de andre elevene, sier han.

Folkehøgskolen har også en linje som heter laptopmusiker, som skal ha flere prosjekter sammen med bandklassen.

– I klassen vår er noen ganske ferske som musikere, mens andre har holdt på en stund. At det er litt ulikt nivå gjør ingenting, sier Jan Ove.

– De ferske lærer veldig fort, og vi andre kan være med på å gjøre dem bedre. Det er mye læring i å lære bort også, sier han.

132