Til hovedinnhold

- Det er umulig å se for seg hvordan et folkehøgskoleår er

– Jeg hadde med meg både ransel og pennal til folkehøgskolen, men fant fort ut at dette var en annen type skole enn det jeg var vant til, sier Mats Bjørge Synnevåg (22) fra Haugesund. Etter et år på folkehøgskole i Mosjøen synes han fortsatt det er vanskelig å forklare hvordan skolehverdagen er.

 

Tekst: Marit Asheim

 

– Det er litt vanskelig å beskrive for andre hva folkehøgskole er, sier Mats Bjørge Synnevåg.

– Vi gjør så mye her hele tiden!

Han har fullført et år på teaterlinja ved Vefsn folkehøgskole i Mosjøen, og er andreårselev ved skolen dette året.

– Folkehøgskole er et år hvor du holder på med akkurat det du vil, fortsetter han.

– Jeg hadde med meg både ransel og pennal da jeg først kom hit, og trodde nok dagene skulle være mer som «vanlig skole» jeg er vant til. I stedet ble jeg positivt overrasket. Her lærer man alt det man ikke lærer på noen annen skole, sier Mats.

– Du blir mer selvstendig og bedre kjent med deg selv i løpet av et folkehøgskoleår. I tillegg får man bedre verdier av å gå her, fortsetter han.

– Jeg har rett og slett blitt mer glad i livet og menneskene rundt meg, smiler han.

 

Trengte modnes på folkehøgskole

 

20160920_105950

Mats og Ann Synøve synes det er vanskelig å forklare ordentlig hva et folkehøgskoleår er. – Vi gjør så mye hele tiden, sier de.

Les mer om Vefsn folkehøgskole

 

Givende skoleår

Ann Synøve Hasfjord (20) fra Grong i Nord-Trøndelag er enig.

– Jeg har lært masse av folkehøgskoleåret mitt, sier hun.

Vefsn folkehøgskole har et variert linjetilbud, med elever på både musikk, band, teater, e-sport, idrett, friluftsliv og lyd/lys/scene. Bredden er en styrke, mener Ann Synøve.

– Denne blandingen gjør at man møter alle typer mennesker her, men det gjør også at man trives veldig godt. Uansett hvilke interesser du har møter du noen som du passer sammen med, sier hun.

Selv har hun vært elev på linja fitness, før hun i år er andreårselev knyttet til samme klasse.

– Egentlig trenger man ikke være i spesielt god form for å starte på en slik linje. Noen bruker året på folkehøgskolen nettopp som et år for å komme i form, sier Ann Synøve.

– Man trenger heller ingen spesielle forkunnskaper. Du lærer mye i løpet av året, legger hun til.

– Vi har et godt samarbeid med et treningssenter i byen, og lærer av både ernæringsfysiologen, fysioterapeuten og personlige trenere som er ansatt der, sier Ann Synøve.

– Vi setter opp treningsprogram både for grupper og enkeltindivider, øver på hverandre og får en god innføring i PT-rollen, sier hun.

 

pt-ute

Fitness-linja har varierte treningsdager. Her er det utetrening på skolens område som gjelder.

 

Aktivt år

– En vanlig skoledag varer fra kl ni til to, men så skal det sies at det blir mye øving på kveldene og i fritida vår, sier Mats.

Selv hadde han lite erfaring med teater da han kom til Mosjøen, men alltid hatt lyst til å få utfordre seg mer i faget.

– Jeg var trolig en av de i klassen med minst erfaring, men det var overhodet ikke noe problem. Man lærer veldig fort når man har flinke folk rundt seg, forteller Mats.

– Det eneste du trenger å ha med deg er lyst til å lære!

 

– De aller fleste har godt av et folkehøgskoleår

 

I løpet av skoleåret har teaterklassen fått med seg mange teateroppsetninger både i Mosjøen og Mo i Rana, og ikke minst da de var på studietur til Stockholm.

– I tillegg har vi selvfølgelig også satt opp flere forestillinger selv, forteller han, og nevner både monologer og samarbeid med musikklassen på skolen.

– Til vårprosjektet vårt hjalp også lyd/lys/scene til med rigging av forestillingene. Da tror jeg vi hadde til sammen sju forestillinger for ungdomskolene og den videregående skolen i Mosjøen, sier Mats.

Han understreker at lærerne på folkehøgskolen har mye å si for både trivsel og læringsmiljø.

– Lærerne her på skolen er utrolig dyktige. Etter hvert slutter man også å se på dem som lærere, de blir mer som venner. De ser deg, sier Mats.

– De er rett og slett gode medmennesker, sier Ann Synøve.

 

mats

Mats i rollen som Tudeberg i teaterstykket «Først blir man jo født».

Viktige voksenpersoner

«For andre»

Noe av det mest givende med folkehøgskoleåret var ifølge Ann Synøve vårprosjektet «For andre».

– Det gikk rett og slett ut på å planlegge og gjennomføre aktiviteter for andre i lokalmiljøet, forteller hun. Elevene var delt inn i ulike grupper, og i løpet av tre uker skulle arrangementer planlegges og gjennomføres.

– Gruppa mi jobbet med sykehjemmet i byen, og arrangerte både bingo, bowling, morgentrim og ulike former for brettspill. Ja, og så stekte vi selvfølgelig vafler, sier Ann Synøve.

Andre elever jobbet med asylmottaket og barnehager.

– Det var utrolig kjekt å gjøre noe annet, og ikke minst hjelpe noen som setter pris på det, forteller hun.

– Både beboerne og aktivitetslederen på sykehjemmet var veldig fornøyde, og vi lærte mye om hvordan hverdagen deres er, sier Ann Synøve.

– Det var fint for oss, og jeg tror også de eldre satte pris på å få besøk av noen ungdommer. Selv ble jeg positivt overrasket over hvor mye vi fikk ut av disse menneskemøtene, sier hun.

– Og så skal det sies at de eldre også hadde konkurranseinstinkt! Selv med rullatorene parkert på siden var det full trøkk under bowlingen, smiler Ann Synøve.

388