Trengte modnes på folkehøgskole

Tekst: Marit Asheim

Hele 20 av de 49 studentene på det treårige studiet har et år på Romerike folkehøgskole bak seg, men også ni andre folkehøgskoler er representert. Teater, skuespillerteknikk, rampelys eller musikk er folkehøgskolefagene de hadde med seg i bagasjen til teaterhøgskolen i Verdal.

– Vi ser at mange folkehøgskoler fungerer som døråpnere for de som vurderer å prøve teaterfaget, sier studieleder Ørjan Hattrem.

– Vi får søkere fra mange forskjellige folkehøgskoler, også fra elever som kanskje bare har hatt drama som valgfag. Felles for alle er at de har lyst til å lære mer, sier han.

– Vårt ønske er å utvikle den skapende skuespilleren. Hos oss jobber studentene med å finne den unge stemmen, altså sitt eget uttrykk, sier studieleder Ørjan Hattrem ved skuespillerutdanninga ved Nord universitet. Foto: Håvard Zeiner.

Tøffe opptakskrav

Skuespillerutdanninga ved Nord universitet (tidligere Høgskolen i Nord-Trøndelag) er en av tre offentlige teaterhøgskoler i Norge, og startet opp så sent som i 2005. Likevel har skolen rukket å utdanne flere skuespillere som har markert seg. Den kvinnelige hovedrollen i den kinoaktuelle filmen «Birkebeineren» er for eksempel tidligere student ved skolen.

– Det er krevende både å bli og jobbe som skuespiller i dag. Å gå på en offentlig teaterhøgskole gir likevel en solid tyngde. Utdanningen her holder et høyt internasjonalt nivå, og står seg godt inn i arbeidsmarkedet. Så godt som 100 % av tidligere studenter er i dag i jobb, fortsetter Hattrem.

Derfor er det også vanskelig å komme inn. Søkere må gjennom to opptaksprøver før de eventuelt blir tatt opp som studenter. Etter det første studieåret blir det i tillegg gjort en utvelgelse på hvem som får fullføre studiet.

– Vårt ønske er å utvikle den skapende skuespilleren. Hos oss jobber studentene med å finne den unge stemmen, altså sitt eget uttrykk, sier Hattrem.

Studentene legger heller ikke skjul på at studiet krever mye innsats.

– Vi i 3. klasse er inne i eksamensperioden vår nå, og jobber på skolen daglig mellom kl 9 og 20 hver dag disse ni ukene, sier Lina Fjørtoft. Medelev fra Romerike folkehøgskole, Vilde Johannessen, nikker gjenkjennende.

– Det er viktig med pauser og restitusjon innimellom også. Derfor har vi i 2.klasse blitt enige om at «arbeidsdagene» her på skolen slutter kl 21.30. Før kunne enkelte holde på nesten hele natten, sier hun.

– Det er krevende både å bli og jobbe som skuespiller i dag. Å gå på en offentlig teaterhøgskole gir likevel en solid tyngde. Utdanningen her holder et høyt internasjonalt nivå, og står seg godt inn i arbeidsmarkedet. Så godt som 100 % av tidligere studenter er i dag i jobb, sier Ørjan Hattrem. Her er studenter i 2.klasse i gang med objektteater. Foto: Skuespillerutdanninga, Nord universitet.

Nyttig folkehøgskoleår

De to jentene er enige i at mye av skoledagen nå kan sammenlignes med livet på folkehøgskole. De blir tett sammensveiset, lærer seg å samarbeide med alle i klassen, og har både klasserom og utstyr tilgjengelig hele døgnet. I tillegg blir man et tett miljø av ungdommer med felles interesser.

– Jeg er så glad for at jeg ikke kom hit rett etter videregående. På mange måter kan du kanskje si at folkehøgskolen ble et forkurs til denne utdanningen, sier Lina.

– Før jeg kom til Romerike hadde jeg jobbet en del i Kulturskolen, og var vant til å gjøre ting på min måte. På folkehøgskolen ble jeg veldig bevisst på at mine regler og metoder ikke nødvendigvis alltid er de beste – eller det riktige. Her fikk alle lov å komme med innspill og korrigeringer, også til lærerne. Det gjorde det mye enklere å finne egne måter å jobbe på, sier hun.

– Jeg synes også at jeg lærte mye av medelevene mine. På folkehøgskolen ble vi nødt til å samarbeide med mange, uansett hvor forskjellige vi var. Det gjør at du får mye bedre samarbeidsevner, sier Vilde.

– For meg var det beste med folkehøgskolen helt klart denne sosiale biten, sier Patrick Børjesson, som gikk et år på Danvik folkehøgskole.

– Jeg kommer fra et lite sted i Vestfold hvor det er ganske få som er interessert i teater. Å komme til en skole og møte mange likesinna på egen alder betydde mye, sier han.

– Folkehøgskoleåret fikk også «jekka meg ned litt», smiler Vilde.

– Jeg tror mange av oss som holder på med teater er vant til å være litt frempå, og ofte ønsker vi å markere oss i en gruppe. Jeg hadde godt av å lande litt, og møte medelever som hadde mye mer erfaring enn meg. Det var nyttig å oppleve før jeg kom hit til teaterhøgskolen, sier hun.

Patrick, Even, Vilde og Lina er alle enige om at det å ha et folkehøgskoleår bak seg har vært svært nyttig for årene på teaterhøgskolen i Verdal.

Veiledning for veien videre

– Jeg ble veldig bevisst i løpet av folkehøgskoleåret mitt på at jeg var der for å lære, ikke for å slappe av, sier Even Lislien Grimstad, som har vært elev på Solbakken folkehøgskole.

– Lærerne var veldig tydelige på at du kommer ingen vei hvis du bare slapper av. Du må faktisk også jobbe på egenhånd innimellom undervisningen. Den mentaliteten hjalp meg veldig mye i starten her på teaterhøgskolen. Man må jobbe om man skal få til noe, sier han.

– Vi fikk også god hjelp på folkehøgskolen da vi søkte oss hit til Verdal, sier Lina.

– I forkant av opptaksprøve her fikk jeg øve med lærere, og fikk egen veiledning på sang for eksempel, sier hun.

– I etterkant av folkehøgskoleåret merker jeg i tillegg hvor stort nettverk jeg egentlig fikk der, sier Vilde.

– Nå når vi med klassen skal ut på turné kjenner jeg mange andre steder i landet som det er mulig å ringe til for å få hjelp til lyd og lys for eksempel, sier hun.

Hvilket arbeidsmarked som venter studentene er de usikre på, men de er tydelige på at teaterhøgskolen har rusten dem godt for det som kommer.

– Her må vi i stor grad skape og utvikle ting selv. Det gjør at vi også står sterkere rustet til å lage egne produksjoner senere. Vi har til og med hatt undervisning både i søknadsskriving, regnskap og Brønnøysundregisteret, sier Lina.

– Man må tørre å feil, og det lærer vi mye av her, sier Patrick.

– Jeg tror at det gjør at vi også tåler mer kritikk og utfordringer senere, sier han.

– Vi må jobbe så tett sammen her, og ofte med flere andre. Det at vi gir hverandre direkte tilbakemeldinger, og hører hvilke reaksjoner andre både gir og får, gjør at vi gjør hverandre sterkere, sier Even.

– Jeg kom hit rett fra Solbakken, som med sine 50 elever er en ganske liten folkehøgskole. Jeg tror det mer var en styrke enn en svakhet å være liten. Vi som elever fikk være med å påvirke mye mer, med alt fra studiereiser til innhold i undervisningen. Man blir også mer ansvarlige selv for hvor godt året blir. Mange av de samme parallellene kan man trekke til teaterhøgskolen her i Verdal, sier han.

Undervisningen på teaterhøgskolen er variert. Dette bildet er fra eksamensvisningen til 1.klasse i fjor vår. Foto: Skuespillerutdanninga, Nord universitet.