Til hovedinnhold

- Mangfold gjør oss bedre

Mangeårig håndballstjerne Hanne Hegh ser store likhetstrekk mellom livet på landslaget og det å jobbe i folkehøgskolen. – Det handler om mange av de samme verdiene. Respekt, toleranse og ærlighet, sier hun.

 

Hanne Hegh debuterte på landslaget i 1979, og er en av de 16 spillerne Norges Håndballforbund feiret under Møbelringen cup forrige helg. Laget som tok den aller første mesterskapsmedaljen for Norge i 1986, og som har mye av æren for at håndball slo gjennom som folkesport.

– Det var en utrolig hyggelig feiring av VM-bronsen vår fra Holland. Selv om det er nærmere 25 år siden jeg hadde sett enkelte av de andre spillerne, var det ingen som skulle tro at det nå er 30 år siden denne medaljen, sier hun.

– Så fort vi møttes var det akkurat som om i hadde vært på landslagssamling forrige helg. Jeg var helt støl i magen etterpå av all latteren, smiler hun.

For det var ikke enkeltkamper eller mål og prestasjoner de snakket om da de møttes, men hotellrom, reiser og alle genserne de strikket på samlinger.

– Vi hadde ekstremt mange samlingsdøgn i året, mer enn det landslaget har i dag. I snitt så vi hverandre hver tredje dag gjennom hele året. Da er det ikke til å unngå at man blir godt kjent, sier Hanne.

 

ha%cc%8andball1

Hele bronselaget fra VM i 1986 samlet i Møbelringen cup i Stavanger 30 år etter. Hanne Hegh fremst til venstre. FOTO: Kirsten Birkeland

Starten på Håndballjentene

Mesterskapsmedaljen i 1986 var på mange måter gjennombruddet for de etter hvert så populære Håndballjentene.

– Det mer eller mindre tok av på hjemmebane mens vi spilte kamper i Holland, og under bronsefinalen var hallen nesten tapetsert rød. Det var så mange som kom nedover for å få med seg denne kampen, mimrer Hanne.

– Selv om vi kanskje litt tilfeldig var rett gjeng jenter på rett plass til rett tid, fikk det store konsekvenser for idretten i Norge. Dette var første lagspillmedaljen siden fotballbronsen i 1936, tenk på det! Og det var stort for jenteidretten. Rekrutteringen til håndball slo virkelig fart i tiden etterpå, sier hun.

– Vi hadde en trener som var en fantastisk motivator. Han fikk oss til å føle at vi kunne gå gjennom veggen, sier Hanne.

Til sammen deltok Hanne i seks mesterskap, fem VM og ett OL, før hun i 1990 la opp som landslagsspiller etter 210 kamper for Norge.

Senere har det vært styreverv i Norges Håndballforbund, klubbspill, treneroppgaver og verv i Gjerpen, flere mesterskap i støtteapparatet til herrelandslaget – og de siste årene lærerjobb på håndballinja til Grenland folkehøgskole.

– Håndballen har gitt meg utrolig mye, både i form av vennskap, opplevelser og muligheter. Det er den beste skolegangen jeg har hatt, sier Hanne, som også er utdannet lærer med mellomfag i idrett.

 

ha%cc%8andball2

Sammen med tidligere lagvenninner gjenskaper Hanne Hegh et bilde fra mesterskapet i 1986. FOTO: Kirsten Birkeland.

 

Les mer om håndball på Grenland folkehøgskole

Spent foran EM

All egen erfaring kommer godt med i undervisningssammenheng.

– I jobben min på Grenland har jeg hele tiden kunnet spille på at jeg selv er veldig aktiv i håndballmiljøet. Det gjør også utbyttet større for elevene, sier hun.

Foran årets EM i Sverige som starter 4.desember, er hun sammen med fire andre tidligere mesterskapsspillere utpekt til offisiell ambassadør. Målet er å bidra til styrking og synliggjøring av kvinnehåndball internasjonalt, og ambassadørene skal blant annet kåre mesterskapets All-Star lag.

– Sammen med elevene mine skal jeg dessuten være tilskuer på de to første kampene til Norge, sier Hanne, som gleder seg til snarlig avreise til Sverige.

Spesielt gøy er det at datteren Emilie Hegh Arntzen er med i landslagstroppen.

– Selvfølgelig gir det mesterskapet en egen dimensjon, både for meg og elevene. Jeg håper for eksempel at vi skal få til et møte med Emilie der borte, sier hun.

Hun er forsiktig med å spå utfallet av mesterskapet, men tror og håper å få se det norske laget i en semifinale.

– Jeg tror vi får se Norge, Russland, Frankrike og Spania som de fire beste lagene denne turneringen, sier Hanne, men legger til at både Sverige og Nederland er sterke utfordrere.

– Sverige har gang på gang vist at de har et potensiale i laget, og nå spiller de i tillegg på hjemmebane. Det blir spennende kamper, uten tvil, sier hun.

 

supportere-2

Ikke alle elevene til Hanne har sett landskamper fra tribunen tidligere. De pleier derfor å få med seg flere kamper i løpet av folkehøgskoleåret, og gleder seg stort til EM i Sverige i desember.

Lærer å lage egne treningstimer

Kremjobb i folkehøgskolen

Hanne begynte som lærer ved Grenland folkehøgskole i 2003, og er nå både linjelærer og inspektør ved skolen.

– Jeg har virkelig funnet min kremjobb i folkehøgskolen, smiler Hanne.

– Folkehøgskole handler om å bygge opp folk, og jeg er utrolig glad for at vi ikke setter karakterer. I stedet kan vi verdsette andre kvaliteter, sier hun.

På spørsmål om hva hun liker best ved folkehøgskolen, kommer svaret raskt.

– Folka! Uten tvil.

– Jeg har jobbet både på ungdomsskole og videregående skole, men her på folkehøgskolen møter vi ungdommer som det går an å snakke med i mye større grad. De reflekterer på en annen måte, sier hun.

– Det handler nok også mye om måten vi møter dem på, legger hun til.

– Mange kommer fra en videregående hvor de ikke har blitt sett av lærerne. Spesielt gjelder det kanskje de flinke eller stille elevene, som nærmest har sklidd ubemerket gjennom skoleårene, sier Hanne.

– Skoleslaget vårt rommer mye, og mulighetene er mange. Et år skal fylles med faglig utbytte, men det innebærer også en mental reise for mange ungdommer. Hos oss opplever vi at de rister av seg et påtatt image. De slipper å spille en rolle, men får være fullt og helt seg selv, sier hun.

– Elevene mine betyr mye for meg, og jeg merker at jeg også betyr mye for dem, sier Hanne.

 

handball-grenland

Selv om håndball er en lagidrett, er det aller helst de individuelle ferdighetene Hanne trener med sine elever. På den måten blir også den enkelte mer sett.

Viktige voksenpersoner

Stort mangfold

Det er stor variasjon i håndballerfaring blant elevene i klassen til Hanne. Skolen har satt som minstekrav at man må ha spilt håndball tidligere, men sier ikke noe om hvor mye eller på hvilket nivå.

– I år er det for eksempel noen av elevene som spiller i eliteserien på Gjerpen, mens andre er i fjerdedivisjon, sier Hanne.

– I stedet for å spille samlet som lag i en serie, bruker vi tid på å utvikle individuelle ferdigheter. Det er ting elevene ikke får så mye tid til i egne klubber, sier hun.

 

hanne5-tur

– Det blir også tid til annet enn håndball i løpet av et folkehøgskoleår! Vi er for eksempel på padletur, går på skøyter og har filmkvelder, sier Hanne Hegh.

 

Selv om Hanne trener de 15 elevene på håndballinja tre dager i uka, er ikke målet å gjøre dem mer like. Tvert imot.

– Det er mangfoldet som gjør oss bedre. Både som mennesker, og som lag, sier hun.

– I grunnen seg jeg mange likhetstrekk mellom lagidrett og folkehøgskole. Man bor tett innpå hverandre, og skal fungere sammen på gode og mindre gode dager, sier Hanne.

– Da gjelder det å ha en felles forståelse for hvordan man skal behandle hverandre, og hvordan man vil ha det, sier hun.

Til Grenland har Hanne derfor tatt med seg noe av verdiarbeidet som Gunnar Pettersen innførte på herrelandslaget da hun var med i trenerteamet der.

– Hver høst utarbeider vi felles spilleregler på skolen, som en del av et verdiseminar. Her skal elevene selv bli enige om hvilke verdier de synes skal gjelde i skolemiljøet, sier Hanne.

Verdipunktene henges i glass og ramme i både internat, matsal og auditorium. Skulle det oppstå uenighet eller situasjoner i løpet av skoleåret, ser man på disse punktene i fellesskap og spør seg om man har opptrådt i henhold til dem.

– Akkurat det samme gjorde vi med gutta på landslaget. På treninger kunne vi samles i ring og evaluere spill opp mot verdier. Hva gjorde vi feil når det buttet imot, forklarer hun.

– Det er mye å hente på å sammenligne skoleåret med et håndballag. Hos oss handler det om å bygge et best mulig team i løpet av ni måneder, avslutter Hanne.

87