Til hovedinnhold

Lærer historisk håndverk

Elevene på Vikinglinjen ved Seljord folkehøgskule kan bli litt lei når vennene spør om de lærer å slåss. Selv om de har fått noe innsikt i nærkampteknikker, så er det noe helt annet som står i fokus på skolen.

Sindre Håkull Klungtveit besøkte en venn på Seljord folkehøgskule og ble fristet til å å søke.

Sindre Håkull Klungtveit besøkte en venn på Seljord folkehøgskule og ble fristet til å å søke.

Det var et besøk hos en venn som gikk på Seljord folkehøgskule som gjorde at Sindre Håkull Klungtveit bestemte seg for å søke seg til skolen.

– Han gikk på Ekspedisjonslinjen, forteller Sindre. – Jeg var mer interessert i vikingtiden og i håndverk.

Elektriker og lærarbeider

Sindre var nesten ferdig utdannet elektriker da han begynte på Vikingelinjen ved Seljord folkehøgskule, men han hadde aldri jobbet med de typene håndverk som de lærer om der.

– Det var mest håndverket som trakk, forteller han og legger til at han er svært fornøyd med det han har lært når det gjelder lærarbeid.

Jeg har sydd belter og sko. Og så har jeg sydd en veske til min søster. Det var populært!

Sindre er i gang med å sy et par bukser. Buksene han syr er en kopi av bukser fra jernalderen. Man har nemlig ikke har funnet noen bukser fra vikingtiden.

Akkurat nå holder Sindre på med å sy et par bukser

Akkurat nå holder Sindre på med å sy et par bukser

– Folk ble ofte brent i vikingtiden, så det har vært vanskelig å finne ut presis hvordan deres klær var, forteller en av de to linjelærerne, Linnea Bang-Madsen. Hun har for øvrig en kuriøs historie om vikingmennenes bukser.

Visste du at mennene ikke tok av seg på overkroppen i vikingtiden? Når de ble varme så tok de heller av seg på beina og gikk bare med kjortel

Linjelærer på Vikinglinjen, Linnea Bang-Madsen, klipper ut stoffstykker til et par bukser som er en kopi av bukser fra jernalderen

Linjelærer på Vikinglinjen, Linnea Bang-Madsen, klipper ut stoffstykker til et par bukser som er en kopi av bukser fra jernalderen

Vikinger på Lindmo

Linnea Bang-Madsen underviser sammen med Jeppe Nordmann Garly. De er begge dansker og har et nært forhold til vikingtiden. Det setter elevene stor pris på.

– Det er ikke noe tull med Jeppe og Vikinglinjen, forteller Elise Gallego Haavermoen, som også er elev på Vikinglinjen ved Seljord folkehøgskule. – Han har mange års bakgrunn fra vikingliv og har et stort fokus på at alt vi lærer skal være historisk korrekt.

Vikinglinjen ved Seljord folkehøgskule var den første vikinglinjen da den ble startet opp for to år siden. Den fikk stor internasjonal oppmerksomhet og skolen måtte si stopp til utenlandske TV-kanaler som ville komme og filme vikingelevene i aksjon.

Jeppe ble også invitert inn i NRK-programmet Lindmo der han lærte Anne Lindmo hvordan man smir (du kan se programmet her).

Det var ikke bare enkelt å få jobb som vikinglærer ved Seljord folkehøgskule. Da stillingen ble utlyst, var over 26.000 mennesker inne for å lese om jobben. Jeppe pekte seg likevel ut og beskriver seg selv som «fritidsviking».

lindmo_23.10.15_431

Lærer på Vikinglinjen ble invitert i studio på NRK-programmet Lindmo. Det er Jeppe til høyre for Anne Lindmo

Lærer Lindmo å smi!

Lærer historisk håndverk

Elise har travelt med brikkeveving. Hun lager pyntebånd til drakten sin. De skal være festet øverst på kanten og nederst på drakten.

En vikingdrakt består av tre deler. Undertøy i lin, overkjole i ull og en mindre kjole i ull ovenpå den igjen.

Det var moren til Elise som mente at det kunne være lurt at hun tok et år på folkehøgskole. Da Elise bladde gjennom folkehøgskolekatalogen syntes hun det var vanskelig å finne en linje. Hun er ikke interessert i musikk og var usikker på om man måtte være god i sport eller teater for å søke seg til en av de linjetypene.

Det var til sist historieinteressen som slo igjennom.

Jeg lærer et historisk håndverk. Vi gjenskaper det håndverket de drev med i vikingtiden og det kan man ikke lære hvor som helst.

Elise forteller at hun var interessert i håndverk allerede før hun begynte på Seljord folkehøgskule, men at hun likevel har lært mye nytt.

Elise Gallego Haavermoen driver med brikkeveving av et pyntebånd til drakten sin.

Elise Gallego Haavermoen driver med brikkeveving av et pyntebånd til drakten sin

Vil bli historielærer

Elise har planene klare når hun er ferdig med året på Seljord folkehøgskule.

– Jeg vil søke meg til NTNU og ønsker å bli lektor i historie, forteller hun. Hun vil gjerne undervise i historie på videregående skole.

Jeg synes det var litt lite fokus på vikingtiden da jeg gikk på videregående.

Hun forteller at hun har vært på både vikingmarked og middelaldermarked. De har også vært på en linjetur til Danmark der de besøkte mange museer og parker.

Det er ikke gjort på en halv ettermiddag å veve et bånd. Til gjengjeld blir det både vakkert og svært personlig

Det er ikke gjort på en halv ettermiddag å veve et bånd. Til gjengjeld blir det både vakkert og svært personlig

– Det er et stort vikingmiljø i Skandinavia, sier hun. – Man møtes og formidler vikingtiden gjennom det historiske håndverket og en live historisk presentasjon.

Alle elevene syr sine egne klær og ender opp med fullt vikingutstyr som de kan bruke når de er på samlinger der man lever som vikinger.

Vi lærer om historien som du ikke får med deg i historietimen, nemlig hvordan ting faktisk så ut og hvordan folk faktisk levde.

Det er bare en ting som frustrerer Elise ved å gå på Vikinglinjen ved Seljord folkehøgskule:

– Jeg er litt lei av venner som spør meg om jeg skal ut og raide. Selv om vi har fått litt innsikt i nærkamp så er det ikke det Vikinglinjen handler om. Vikingene var bønder og handelsfolk, først og fremst, og det er det vi lærer om.

154