Til hovedinnhold

Hvor mye koster folkehøgskole sammenligna med å studere?

Mange som skal flytte hjemmefra lurer på hvordan de skal prioritere pengene sine fremover. I denne saken viser vi hva du kan regne med å måtte betale som folkehøgskoleelev, sammenligna med å studere.

Hva sammenligner vi med?

I denne saken tar vi utgangpunkt i ferske utregninger fra Sparebank1 Østlandet som nylig ble omtalt av NRK. Budsjettet baserer seg på et oppsett lagd av Norsk studentorganisasjon, sammen med tall fra Statistisk sentralbyrå. Budsjettet tar utgangspunkt i en student som bor alene, men er ikke inkludert strøm. Banken skriver også at summene vil variere fra person til person og etter som hvor i landet man studerer.

Studentbudsjettet (over) er utarbeidet av Sparebank1 Østlandet.

Hvor mye dekker støtten fra Lånekassen?

I snitt koster en måned på folkehøgskole 12 817 kroner (tall for skoleåret 2022/2023). Folkehøgskoleåret varer fra august til mai og elevene får støtte av Lånekassen i ti måneder. Folkehøgskoleeleven får 11 717 kroner per måned i støtte og må i snitt dekke 772 kroner per måned selv.

Ifølge budsjettet til Sparebank1 Østlandet må en gjennomsnittlig student ut med 17 331 kroner i måneden. Et studieår varer vanligvis fra august til juni og studentene får støtte av Lånekassen i elleve måneder. Studenten får 11 717 kroner per måned og må dekke 5614 kroner per måned selv. Studenter som skal beholde hybelen sin må også betale leie i juli, uten å få støtte av Lånekassen.

Les også:

Lommepenger på folkehøgskole

Husleie, mat og drikke

De to største utgiftspostene til studentene er husleie og mat og drikke. I studentbudsjettet er det beregna å koste 11 000 kroner i måneden. Betaling for rom og mat er inkludert i prisen for å gå på folkehøgskole, men du må regne med å bruke litt penger på snacks, drikke, mellommåltider og mat på studietur. Det kan også være tillegg for å bo på enkeltrom eller for å bo på rom med eget bad.

Klær og sko og personlig pleie

Ifølge budsjettet bruker studenten rundt 950 kroner i måneden på klær og sko, og 890 kroner på personlig pleie. Vi har ikke egne tall om folkehøgskoleelever, men av erfaring er det lite behov for å kjøpe nye klær eller bruke mye penger på frisør eller lignende for å pynte seg eller passe inn på folkehøgskolen. Unntaket er om du trenger klær du skal bruke på linja di. Husk at du kan finne mye av det du trenger brukt!

Mediebruk og fritid

Ifølge budsjettet bruker studentene 2030 kroner i måneden på denne kategorien. Her varierer det nok mye hva en vanlig folkehøgskoleelev bruker.  Noen bor nær en by og bruker tilbudet der på fritida, mens andre tilbringer mest tid på skolen der de har gratis tilgang til treningsrom, øvingslokaler og kan se på Netflix med skolekameratene i fellesområdene.

Johanna Sæle Instebø studerer fjersyns- og multimediaproduksjon i Stavanger, der hun bor i kollektiv med tre andre. Tidligere har hun gått ved Skogn folkehøgskole. Johanna sier hun ikke opplever at de økonomiske forskjellene er så store, men sier det er dyrere å være student siden hun bruker mer penger på mat, strøm og sosiale aktiviteter.

Reise (kollektivt)

I studentbudsjettet er det satt av 488 kroner til å reise kollektivt.

På en folkehøgskole bor du på skolen og slipper derfor å bruke penger på transport til timene. Skoleåret på folkehøgskolen er også komprimert, med undervisning mange lørdager. Det er derfor begrensa hvor mye man får reist utenom skoletida. Elever ved folkehøgskoler får studentrabatt på lik linje som studenter, og kan reise billigere med kollektivtrafikk.

Den største reiseutgiften for en folkehøgskoleelev er reising til og fra skolen ved skolestart og skoleslutt og i ferier. Flere skoler har færre, men lengre ferier for å unngå dyre reiser og spare klimaet. Vi anbefaler også å kjøpe billetter tidlig for å få en best mulig pris. Skoleruta med oversikt over når skolen starter og slutter og når det er ferie legges ut i god tid før skolestart.

Andre dagligvarer og husholdningsartikler

Her varierer det fra person til person og skole til skole hva du bruker. Utstyr som dopapir og vaskemiddel til fellesområder blir ofte dekket av skolen, mens du f. eks må kjøpe vaskemiddel til klær selv.

Simen Vederhus studerer journalistikk i Volda og bor i kollektiv. Han er tidligere elev ved Lundheim folkehøgskole og forteller at den største forskjellen på folkehøgskole og studietilværelsen er at det går mye mer penger til mat og drikke. Det er lettere å ha oversikt over økonomien når det er inkludert i skolepengene.

Møbler

Studenten bruker i snitt 490 kroner i måneden til innkjøp av møbler. Ofte er dette en stor utgift i starten av studieåret.

Alle folkehøgskolerom er møblerte med det du trenger, men noen velger å bruke litt penger på pynt og praktisk utstyr som vaskekurver og lignende.

Studierelaterte utgifter

Studenten bruker 663 kroner i måneden på denne kategorien. Folkehøgskoleeleven trenger ikke å kjøpe skolebøker eller lignende, men kan trenge utstyr til linja si. Noe blir dekket av skolepengene, men noe må man også kjøpe selv på forhånd.

Anne Lauvstad Roland studerer ved BI Oslo, og bor i kollektiv. Hun er tidligere elev ved Danvik folkehøgskole og sier hun merker en økonomisk forskjell selv om beløpet hun får hver måned er det samme. Som elev dekte utbetalingen alle månedlige utgifter ved skolen, men som student er hun nå selv ansvarlig for å sjonglere alle utgifter selv, og passe på å ikke bruke mer enn hun har råd til. – Med årets strøm- og matpriser har det blitt mye dyrere og en større utfordring, og man MÅ nesten ha en jobb ved siden av studiene.

Studietur

Studentbudsjettet regner ikke med lengre reiser som kan sammenlignes med en studietur, men for folkehøgskoleeleven er dette en av de største utgiftene. Obligatoriske studieturer er inkludert i skolepengene, men du bør regne med å trenge lommepenger til turen i tillegg.

Når det er store prisforskjeller mellom ulike folkehøgskolelinjer, er ofte studieturen grunnen. Er du usikker på om du har råd anbefaler vi å velge ei rimeligere linje. Folkehøgskoleopplevelsen er den samme!

 

Mulighet for å jobbe

Mange studenter har deltidsjobber gjennom skoleåret for å få økonomien til å gå rundt. Året på en folkehøgskole er komprimert, med undervisning i helgene, som gjør det vanskelig å jobbe ved siden av skolen. Men skoleåret begynner som regel noen uker senere enn studiestedene og folkehøgskoleelever får sommerferie allerede i mai, som gjør det mulig å jobbe ekstra lenge i sommerferien. Folkehøgskoleelever har som regel også lange ferier i forbindelse med jul og påske i tillegg til høst- og vinterferier der man kan jobbe.

Les også:

Skal du søke folkehøgskole? Her er svarene på det du lurer på

Bruker mindre enn studenter på rom, mat og strøm

Privatøkonom Elisabeth Landsverk jobber  i Sparebank 1 Østlandet som har utarbeidet studentbudsjettet. Hun sier folkehøgskoleelevene har en fordel sammenlignet med studentene siden de bor og spiser på skolen.

Til sammenligning vil det når du studerer på en vanlig høyskole/universitet og ikke kan bo hjemme, gå med mer penger til husrom, strøm og mat ettersom du må stå for dette selv. Det er den største økonomiske forskjellen på å gå på folkehøgskole kontra universitet eller høyskole.

Privatøkonom i SpareBank 1 Østlandet, Elisabeth Landsverk.

Hun har også noen tips til kommende folkehøgskoleelever:

  • Få deg en deltidsjobb før skoleåret så du kan tjene opp penger til lommepenger og hjemreiser
  • Om du sparer opp penger før du begynner på folkehøgskole får du en større økonomisk frihet i løpet av året og kan også betale ned studielånet raskere etterpå om du ønsker det
  • Sett opp et budsjett før du begynner på skolen som inneholder både skolepenger, utgifter til fritidsaktiviteter, reiser, lån, stipend og eventuelle andre inntekter
  • Handle brukt, da sparer du både penger og miljøet. Ofte får du like gode ting brukt som nytt, og det koster en brøkdel.

 

 

 

Usikker på hva folkehøgskole koster?

Les mer om folkehøgskole og penger her

Les mer
221

Kommentarer