Vi som går Folkehøgskoleveien

En gang var vi bønder og fiskere. Vi dyrket jorden, vi rodde havet, vi kardet ull og spant garn. Vi hadde kloke hender og naturlig sterke kropper. På Fosen folkehøgskole er det fremdeles slik.

Du velger ikke bare en linje når du velger Fosen folkehøgskole – du velger hele skolen og dens økologiske filosofi. Fosen kaller seg «Norges økologisk folkehøgskole» og er en skole hvor bærekraft, sjølberging og økologi er sentralt. For dagens unge mennesker er miljø og klima den viktigste politiske enkeltsaken.  De vet at kloden ikke har ubegrensede ressurser. Skolens gård forsyner kjøkkenet med økologisk mat, og har mottatt Debio sitt høythengende gullmerke for økologisk landbruksproduksjon og servering av 90% økologisk mat og drikke.

Veiskilt, Folkehøgskoleveien, Fosen, Rissa, folkehøgskole

Folkehøgskoleveien i Rissa fører selvsagt til Fosen folkehøgskole.

På denne folkehøgskolen har tiden stått litt stille. En av de ansatte refererer til en artikkel hun leste om Fosen folkehøgskole fra gamle dager. – Det var ikke så store forskjellen på da og nå. Og her ligger mye av styrken til Fosen folkehøgskole. Bevaringen av de rike tradisjonene knyttet til natur og kultur.

Det kan være mye framtid i det å gå tilbake i tid.

Kloke hender

Fosen folkehøgskole er ikke en naturskole der elevene er små mennesker i den store naturen. Det er en kulturskole i ordets rette forstand, for ordet kultur betyr etymologisk å dyrke. Det produseres da også enorm mye på Fosen folkehøgskole. Flittige hender jobber sent og tidlig, og grensene mellom skoletid og fritid er uskarpe. Også når elevene tar pauser er hendene i aktivitet, gjerne med et håndarbeid. Eller mekking av syklene. Klipping av hverandres hår. Reparasjon av et plagg eller verktøy. En og annen elev leter etter elevnettet som lever sitt eget liv i fellesområdene.  Hendene deres er også hos hverandre, for nærheten og samholdet denne gjengen har er sterk. Det hviler en fredfull ro over skolen og elevene, på tross av den myldrende aktiviteten.

Elever, unge mennesker, Fosen Folkehøgskole, klipper hår, strikker, reparerer ting.

Elevene på Fosen nyter vårsola, men er likevel i aktivitet.

Skiller seg ut

Alle folkehøgskoler har sin egenart, sin karakter og sjel. Likevel er også mye likt i rytmen og pedagogikken. I forhold til mange av fellestrekkene ved skoleslaget, så skiller Fosen seg ut på noen vesentlige måter. De har ikke morgensamling hver dag, kun tre dager i uken. De har ikke faste aktiviteter på ettermiddagene og kveldene. De har ikke WiFi på internatet. Det er ingen TV-stue her, men de har en projektor og viser ofte film om søndagene. De har en eldre elevmasse enn gjennomsnittet (18 – 30 år), og de har veldig mange internasjonale elever.

Det er ikke mot normalen å gå et andre år på Fosen. Det er konkurranse om plassene som lærerassistent eller praktikant.

En hel tredjedel av de som går på Fosen nå, har søkt seg til et år nummer to. I tillegg har Fosen tre uker lengre skoleår enn det som er normalen. Den sterkeste kvaliteten ved Fosen er nok at elevene virkelig lærer sine fag. Flere av skolens båtbyggerelever får lærlingplass etter endt skoleår og blir tradisjonsbåtbyggere. Seilerne får gjerne jobber på vikingskip som brukes i turistnæringen. For mange Fosen-elever vil den praktiske erfaringen fra folkehøgskoleåret være vel så viktig som en formell utdannelse i deres yrkesliv.

Rom, verksted, stol, båt, solskinn, utsikt, Fosen, Rissa

Hva skal man med TV når man har dette?

Hva gjør elevene om kvelden?

De fleste gjør akkurat det samme som på dagen. Verkstedene er oppe døgnet rundt, så de bygger båt, de seiler, de reparerer, vever, snekrer, høvler, strikker og syr. De passer på dyra, på jordbruket sitt, de lager mat og drar til skogs.

Alt de gjør virker som å ha en nytteverdi. Man går ikke tur i skogen, man går for å sanke mat eller materialer.

Dette året har Fosen 56 elever, som er 10 personer under det de har kapasitet til. Selvsagt vil de gjerne ha full skole, men noen stor skole kan Fosen aldri bli. Det vil de nok heller ikke, for samholdet dem i mellom er påfallende sterkt, noe de mener er fordi linjene sklir så over i hverandre. Alle får prøve alt av det skolen har å by på. Da kan de ikke bli for store.

Det danske hold

En ting man fort oppdager er at Fosenfolket snakker mange språk. Både lærere og elever kommer fra mange land. Akkurat nå har de elever fra USA, Tyskland, Skottland, Sverige, Frankrike – og selvsagt Danmark. For det danske hold er dominerende på Fosen. Mye av grunnen finner man hos en tidligere Fosen-elev og velkjent dansk bonde som kaller seg selv Bonderøven. Hans Tv-programmer (I Norge kjent under tittelen «Det gode bondeliv») har inspirert mange dansker til å dra til Fosen folkehøgskole.

Tre unge menn, håndverkere, bygger, treverk, Fosen folkehøgskole

Flinke og flittige hender jobber kontinuerlig med tradisjonsbasert håndverk på Fosen folkehøgskole.

Fra tre til båt

Hvis Miljøpartiet De Grønne skulle velge seg sin yndlingsfolkehøgskole, så måtte det bli Fosen. For hvilken annen folkehøgskole ikke bare bygger egne båter, men drar ut i egen skog og hugger alt materiale selv? Fra tre til båt er helt bokstavelig på Fosen. De har egen skau, egen gård, egne dyr og jorder, eget naust og en hel haug med egne båter.

Båtbyggerlinja på Fosen er unik, og fordi det å bygge tradisjonsbåter er en kunnskap på vikende front, så får ofte de som har gått linjen gode jobber innen faget. Og båtene de bygger, de kan de selge, kjøpe selv – og ellers så brukes de av seilerne på skolen. Som i disse dager er ute på sin relativt ekstreme seiltur fra eget naust til Lofoten og tilbake – totalt prisgitt vær og vind og egne seileregenskaper – for motor og diesel finnes selvsagt ikke på disse båtene.

Ung mann, snekrer, lager båt, Fosen folkehøgskole

-Det kan bli noen småskader før man har fått taket på verktøyet, forteller elevene.

Nøst gård

Man må gå en liten halvtime fra skolen for å komme til Nøst gård, som skolen fikk på begynnelsen av 70-tallet i gave fra en Fosenværing. Her møter vi Ane Marit Willmann, relativt ny som gårdsbestyrer, og driftig som bare en villkvinne fra Trønderlag kan være. Ane brenner for dyra sine, og for bærekraftig matproduksjon på lokale ressurser. I fjøset har hun kyr og kalver, høner og haner, griser og hester og ender ute på tunet. Grisen Bacon har fått leve et år til fordi han har en så sterk personlighet, men en dag må også han bøte med livet.

Det er tydelig at dyrene er glad i henne, for de gir ikke slipp når hun koser og snakker for dem.

Ku, kvinne, fjøs, Fosen folkehøgskole, Nøst gård

Ane Marit Willmann har et kjærlig forhold til gård og dyr.

Ane er ikke lærer i en tradisjonell forstand, men har mye med elevene å gjøre. I tillegg til gårdsdriften, bestyrer hun gårdsbutikken på tunet. Den er alltid åpen, og kundene kan med tillit som verdi, forsyne seg med varer og betale med Vipps. Også på Fosen tar man i bruk moderne teknologi der det ikke kommer i konflikt med læringsmålene.

Fra jord til bord

Gårdens jorbruksarealer brukes flittig av elevene som går linjen Økologisk landbruk. Her dyrkes det gress til dyra, poteter, korn, urter og grønnsaker. Alt etter økologiske prinsipper. Nå står våronna for døren, og elevene skal bo på gården i tre uker for å sikre matproduksjon til skolen.

Middag, mat, økologisk, vegetar, Fosen folkehøgskole.

Økologisk sjølberging: Nesten alt du ser i dette deilige måltidet er laget av råvarer fra skolens egen produksjon av mat.

De blodferske fiskekakene vi fikk til middag før avreise, laget av torsk trukket i Trondheimsfjorden dagen før, fikk for øvrig smaksløkene og mage til å danse av glede …

Fanget av Fosen

Helene Jerpstad Berg (snart 21) er andre års elev ved linja Håndverk og Design. På eget initiativ inviterte hun til besøk på skolen, og midt i april med en løfterik sommer på vei, så krysset vi Trondheimsfjorden for å hentes av Helene og kjøres til Rissa.

Helene er fra Orkdal, to timers kjøretur fra skolen. Som mange andre visste hun ikke hva hun skulle gjøre etter videregående. Men hun hadde hørt om folkehøgskolene, og har alltid elsket håndarbeid. Et raskt søk på linjetilbudet, og hun fant raskt fram til Fosen. Helene lette ikke etter en kunstlinje, men tradisjonsbasert håndverk, og ble fanget av beskrivelsen av linjen. Her kjøper man ikke garn, men karrer, spinner og farger garnet sitt selv. Villsauene skolen eier gir både skinn og ull.

Ung dame, Helene, naturbarn, skinnfell, hjemmelaget.

Helene inviterte oss til skolen sin fordi hun elsker den. Her fotografert med egen laget nydelig skinnfell.

Har mye å takke Fosen folkehøgskole for

Siden har hun blitt bergtatt av skolen sin, av folket, av Fosenbobla og det utrolig sterke samholdet. Det gjorde at hun, som så mange andre, søkte seg til et andre skoleår. Bak internatet ligger det en barnehage, og Helene har oppdaget gleden over å jobbe med unger, for skolen samarbeider nært med lokalsamfunnet og har et valgfag knyttet til barnehagen. Planen videre er derfor å gå på Dronning Mauds barnehageutdanning i Trondheim, og helst ha praktikantdelen på Rissa. Kanskje fast jobb og bosted på plassen hun har blitt så glad i.

-Jeg har mye å takke Fosen folkehøgskole for, sier Helene. I løpet av disse årene har jeg vokst så utrolig mye, blitt så mye tryggere på meg selv og hvem jeg er.

Helene inviterte oss inn i hennes verden simpelthen fordi hun elsker skolen sin, og derfor hadde et ønske om at Fosen folkehøgskole skulle få den oppmerksomheten skolen fortjener.

elever, klasserom, håndverksal, veving, data, Fosen folkehøgskole

Elevene ved linja Håndverk og Design må av og til ty til moderne teknologi når det skal veves intrikate mønstre.

På vei hjem til storbyen, slår noe jeg har lest et sted ned: Hvis vi mister praktisk erfaring med jord og natur, blir vi uempatiske.

Vi må forstå vær og hav, forstå åkeren og kornet, luktene og lydene, dyrene og skogen. Dette gjør de til fulle på Fosen folkehøgskole.

 

Les mer om Fosen folkehøgskole
262

Kommentarer