Til hovedinnhold

- For meg ble folkehøgskolen en øyeåpner

Adrian Dahl Askelund (26) er snart ferdigutdannet klinisk psykolog. Masteroppgaven hans fra universitetet i Cambridge handler om forebygging av depresjon hos unge. For han selv spilte folkehøgskolen en viktig rolle.

– Jeg hadde tidligere deltatt i et prosjekt om depresjon ved Universitetet i Oslo, og ble interessert i den forebyggende delen. Hvordan kan man bidra til at unge med risiko for depresjon ikke blir syke, sier Adrian Dahl Askelund (26) fra Nesodden.

Ved slutten av profesjonsstudiet i psykologi valgte han å dra til Cambridge, med støtte fra Aker Scholarship. Han forsket på 427 ungdommer med risiko for depresjon, som var blitt fulgt gjennom ett år.

– Et av hovedfunnene våre viser at de som har risiko for depresjon sliter med å huske positive minner.

For en med fokus på forebygging er dette gode nyheter.

– Evnen til å huske positive minner kan trenes opp. De som klarer å huske gode opplevelser i detalj er bedre rustet til å takle stress, forklarer han.

Adrian Dahl Askelund

– Jeg tror mennesker har en iboende evne til å takle stress og press, sier Adrian Dahl Askelund.

Venner og tøff ungdomstid

Funnene kalles et internasjonalt forskningsgjennombrudd, og Adrian har allerede fått resultatene publisert i tidsskriftet Nature Human Behaviour. Anerkjennelsen kommer uvanlig tidlig i karrieren. Selv er han mest opptatt av å kunne hjelpe flere ungdommer.

– Jeg tror mennesker har en iboende evne til å takle stress og press. Mange står i mye tøft, uten å utvikle depresjon eller sykdom. Jeg tror det er minst like viktig å ha fokus på hva disse gjør bra, i stedet for hva som fører til at man utvikler depresjon, sier Adrian.

– Det finnes flere beskyttende faktorer som kan forebygge.

Positive minner er en slik faktor. Det samme er vennskap og sosial støtte.

– I en tidligere studie fra forskningsgruppen i Cambridge var det slående hvor mye vennskap hadde å si for forebygging av depresjon. Støtte fra familien var ikke like viktig ikke denne studien. Det ser dessuten ut til at vennskap blir mer og mer viktig i løpet av ungdomstiden, sier Adrian.

Han ser også en potensiell sammenheng mellom faktorene. Venner er med på å skape gode minner.

– Jeg tenker derfor at et år på en folkehøgskole godt kan virke forebyggende.  Her knyttes sterke sosiale bånd, og det skapes mange gode minner. Samtidig er man er utsatt for mindre stress enn tidligere, sier han.

Les også: – Vi er kanskje beviset på at folkehøgskole passer for alle

Skiftet retning på folkehøgskole

Adrian har nemlig selv erfart hvordan et år på folkehøgskole kan få stor betydning.

– Jeg var flink på skolen på videregående, og så for meg at jeg skulle studere filosofi etterpå. At det var en akademisk vei som ventet var i alle fall helt sikkert, forteller han.

Før studiene ønsket han likevel et tenkerom, han ville gjøre noe helt annet. Han hadde interesse for yoga, og oppdaget fort Hadeland folkehøgskole. Den østlige profilen på skolen fascinerte. Dessuten var det en studietur til India som lokket. Adrian hadde allerede vært der på videregående, og ville gjerne tilbake.

yoga India strand Hadeland folkehøgskole

Studieturen til India var avgjørende for valget av yogalinje på Hadeland. For Adrian ble året en øyeåpner.

– Jeg kom til folkehøgskolen som en sjenert gutt. De første dagene var tøffe, og jeg satt mye alene på rommet mitt, sier han.

Gradvis skjedde det en endring. Det var vanskelig å ikke være sosial på skolen. Han kom inn i en trygg gjeng, og søkte mer utover. Plutselig var han også elevrådsleder og hadde fått venner for livet.

– For meg ble folkehøgskolen en øyeåpner. Jeg kom fra et nokså homogent miljø ved Steinerskolen på Nesodden. På folkehøgskolen møtte jeg for første gang folk med veldig ulik bakgrunn, fra hele landet, samlet på et lite skoleområde. Noen hadde slitt psykisk, noen hadde droppet ut av videregående, mens andre igjen var mer som meg, sier Adrian.

– Året fikk meg til å innse at det er mer enn skole og karakterer som er viktig i livet. Jeg fikk lyst til å jobbe med mennesker, og bestemte meg for å studere psykologi.

Les mer om Hadeland folkehøgskole

Fokus på forebygging

Det sammensatte skolemiljøet ble en øyeåpner på flere måter.

– Mine egne erfaringer med folkehøgskolen gjør også at jeg har stor tro på skoleslaget. Du trenger ikke reise til utlandet for å oppleve kulturforskjeller, sier Adrian.

På Hadeland møtte han jevnaldrende med en belastet barndom. Ungdommer som hadde helt andre erfaringer enn han selv. I rollen som elevrådsleder satte Adrian i gang flere positive aktiviteter på skolen i helgene. Hyggelige alternativer til fest og rus.

– Alt vi startet gjorde at færre reiste bort eller festet i helgene. På mange måter var det min første smakebit på forebyggende arbeid. Vi ville lage sunne alternativer, både for dem som spesielt trengte det – og for oss andre.

– Det kan ligge mye forebyggende i et folkehøgskoleår. De jeg ble kjent med som hadde droppet ut av skolen, gikk for eksempel tilbake til videregående og fullførte etterpå, legger han til.

Adrian Dahl Askelund Hadeland folkehøgskole

– Året på folkehøgskolen fikk meg til å innse at det er mer enn skole og karakterer som er viktig i livet. Jeg fikk lyst til å jobbe med mennesker, og bestemte meg for å studere psykologi, sier Adrian.

Les også: – Jeg trengte en pause etter videregående

Negativt mediebilde

Erfaringene fra folkehøgskolen har satt spor, og Adrian ser på året som viktig for veivalgene han har tatt siden. Han er opptatt av en positiv vinkling. Fokus på forebygging fremfor å svartmale ungdomstrender.

– Mediebildet forteller om flere deprimerte ungdommer. Bildet er likevel ikke svart-hvitt. Vi vet at forekomsten av depresjoner forårsaket av stress øker, men det er for tidlig å peke ut årsaker. Det som mangler i debatten er fokus på hva som beskytter, hva som skaper god psykisk helse for unge, sier Adrian.

At ungdomstiden kan være vanskelig er ikke noe nytt. Det skal også være litt krevende å utvikle og finne seg selv, mener han.

– Rent samfunnsøkonomisk er det behov for mer midler til forebygging. Både til forskning på forebygging, og til konkrete forebyggende tiltak. At det ikke skjer er merkelig. Skal vi redusere forekomsten av depresjon, må man inn og dempe risiko på et tidlig tidspunkt. Der er forskningen entydig.

26-åringen er snart inne i siste året ved Universitetet i Oslo. Når han er ferdig psykolog håper han å kunne starte på en doktorgrad. Depresjonsfeltet og forebygging blant unge blir i tilfelle tema.

– I Norge er vi heldige som har utdanningsmuligheter og tilbud som folkehøgskole, for alle. Uavhengig av bakgrunn, utdanning og klasse. På universitetet i England var for eksempel virkeligheten en helt annen. At man bevarer muligheten for alle, er også avgjørende om folkehøgskolen skal kunne virke forebyggende.

Les mer om Hadeland folkehøgskole
384

Kommentarer