Til hovedinnhold

- For lite karriereveiledning i skolen

Stort karakterfokus, lite obligatorisk karriereveiledning og umodenhet gjør overgangen fra videregående til høyere utdanning vanskelig, viser fersk masteroppgave. Et friår med innhold kan hjelpe på veien videre.

– Gjennom jobben her på Karrieresenteret i Vestfold har jeg møtt mange som sliter med overgangen mellom videregående og høyere utdanning. Også faglig sterke elever. De er usikre, og synes det er vanskelig å velge, sier karriereveileder Sonja Susnic.

Nettopp denne overgangsfasen er tema for masteroppgaven hun nylig leverte ved Universitetet i Sørøst-Norge: «Overgangen fra elev til student, sett med studenter i høyere utdanning sine øyne». Oppgaven bygger på fokusgruppeintervju med fem første- og andreårsstudenter i Oslo, som alle har gått på videregående i Vestfold.

– Alle informantene mine har vært faglig sterke på videregående, og alle har fulgt et studieforberedende løp. Enten gjennom IB-linje, toppidrett, studiespesialisering eller påbygg, sier Susnic.

– Felles for dem alle er at overgangen fra elev til student er krevende. De savner obligatoriske aktiviteter i skolehverdagen som kunne gjort studievalget og overgangen enklere.

karriereveileder Sonja Susnic

– Overgangen mellom videregående og høyere utdanning er en av de størst endringene i livet. Det trengs mer karriereveiledning og karrierelæring inn i skolen for å gjøre valgfasen enklere, sier karriereveileder Sonja Susnic.

Stort karakterfokus

Susnics forskning viser at ungdommene synes det er vanskelig å fokusere på karrierevalg det siste året på videregående. Karakterer og eksamenspress legger beslag på mye tid.  Samtidig er elevene slitne. Fritiden vil de heller bruke med venner enn til å tenke på framtiden. Man er redd for å gå glipp av noe her og nå, og det er lenge til høsten.

– Det er så mye å ta innover seg det siste året på videregående. Fokuset på karakterer er stort, og det er vanskelig å prioritere det å bruke tid på karrierevalg, sier Susnic.

– Ungdommene er heller ikke ferdig utviklet. De sliter med å tenke langsiktig, og opplever at de har hatt for lite karriereveiledning i skolen. Det gjør utdanningsvalget vanskelig, legger hun til.

Alle informantene er enige om at det er for lite obligatorisk karriereveiledning på videregående. De savner aktiviteter som bedriftsbesøk eller besøk til studiesteder. Gjerne tilpasset egne ønsker, men også i fellesskap med hele klassen. I tillegg ønsker de seg bedre én-til-én veiledning, lagt obligatorisk inn i timeplanen.

– Slik systemet er i dag er det kanskje de som trenger veiledning aller mest som bruker det minst. Om du ikke aner hva du vil gjøre etter videregående, er terskelen for å bestille time hos rådgiver på skolen temmelig høy. Spesielt når det er frivillig. Det er enklere for den som har planer og konkrete spørsmål. Da har du utbytte både av utdanningsmesser og besøk hos rådgiver, sier Susnic.

følelseskurve opplevd oppturer og nedturer med studievalg

Alle informantene i masteroppgaven har tegnet sin egen følelseskurve knyttet til perioden de skulle velge studier. Det er normalt med både oppturer og nedturer.

Les også: – Karakterer har fått altfor stor plass i ungdommens liv

 

Savner bredere kartlegging

Som karriereveileder har Susnic solid erfaring i kartlegging av den enkeltes evner, interesser og ferdigheter. Karrieresenteret i Vestfold er åpent for alle ungdom og voksne over 19 år, og tilbyr individuell veiledning. Hun savner noe av den samme tiden i videregående, og mener det er stort behov for å styrke rådgiverressursen ved den enkelte skole.

Se oversikt over karrieresenter i flere fylker

– Interessentene i oppgaven min er alle ressurssterke. Når de synes utdanningsvalg er vanskelig, er det lett å tenke seg at det er verre for andre grupper. Jeg er helt enig med dem i at det må inn flere obligatoriske tilbud og aktiviteter i skolen, sier Susnic.

Hun understreker at de nye læreplanene fra 2020 legger opp til mer karrierelæring og veiledning, spesielt med innføring av livsmestring som fag. Samtidig håper hun ressursene til rådgivertjenesten styrkes. Som informantene i oppgaven forklarer, er det mye annet som stjeler fokus bort fra karrierevalg i 3.klasse. Susnic mener bredere kartlegging må inn allerede det første året på videregående. Hun er redd mange låser seg til én studieretning for tidlig, og holder seg til denne. De trenger breddelæring før de snevrer inn egne valgmuligheter.

– Den studieforberedende delen av videregående må styrkes. Elevene trenger obligatoriske aktiviteter å forholde seg til. Mye kan gjøres felles som klasse, mens det også bør legges opp til individuelle tilpasninger. Besøk til et studiested man vurderer vil for eksempel oppleves som både nyttig og læring. Én-til-én veiledning med rådgiver må endres fra noe du kan bestille, til noe du skal ha, sier hun.

Åpningstider Karrieresenteret i Vestfold

Karrieresenteret i Vestfold er åpent for alle ungdom og voksne over 19 år, og tilbyr individuell veiledning. Det finnes tilsvarende karrieresenter i flere fylker.

Les også: – Mer enn karakterer som teller

Tøff overgang

– Overgangen mellom videregående og høyere utdanning er en av de størst endringene i livet. Man går fra et fastlagt obligatorisk løp, inn i noe ukjent som du skal velge selv. Det er mye usikkerhet og mange følelser som skal håndteres samtidig. Ungdommene trenger å høre at det er normalt å oppleve overgangen vanskelig, sier Susnic.

Studievalg henger ofte sammen med det å flytte hjemmefra. Samtidig reiser man fra venner, roller og nettverk knyttet til faste aktiviteter. Ikke alle er modne for å bryte opp, men kjenner på et opplevd press om å komme seg videre.

– En av studentene i oppgaven valgte folkehøgskole mellom videregående og studier. Her opplevde hun å få senket skuldrene, puste litt og bli bedre kjent med seg selv, sier Susnic.

Informanten mener hun hadde stort utbytte av et år på folkehøgskole, og alle de fem ungdommene i oppgaven er enige om at et friår etter videregående kan være fornuftig. Så lenge man fyller det med utviklende innhold, og ikke blir liggende hjemme på sofaen.

– Jeg tror et slikt avbrekk de peker på her, som folkehøgskole, kan være viktig. Både for egen utvikling og for motivasjonen for videre studier, sier Susnic.

Les også: – Jeg trengte en pause etter videregående

Lette valgprosessen

Anthony Mann, forsker tilknyttet OECD, bekrefter Susnics funn gjennom eget arbeid. Han mener karriereveiledning i skolen bare blir viktigere og viktigere, i og med at ungdommene skal være lengre i arbeidslivet enn tidligere generasjoner. Arbeidsmarkedet er i stor endring, og mange vil oppleve å måtte endre både roller og yrker underveis i karrieren. Karrierelæring må derfor inn som en naturlig del av undervisningen i skolen, både regelmessig og obligatorisk. Man må lære seg å tenke bredere om utdanningsmuligheter og egne valg.

– Jo mer ungdommene opplever overgangen mellom videregående og høyere utdanning som frivillig og selvvalgt, jo lettere går prosessen. Elementer som i større eller mindre grad gir en følelse av at valget er påtvunget, er med på å vanskeliggjøre. Foreldre bør støtte opp under ungdommens ønsker og ideer, heller enn å fortelle dem hva de skal gjøre, sier Susnic.

For å bli bedre kjent med seg selv og egne kvaliteter anbefaler hun alltid sommerjobber, frivillig verv eller det å dyrke en hobby. Større variasjon på fritiden gjør at man kan oppdage nye sider av seg selv.

– For mange kan det også være nyttig å undersøke et fagområde før de bestemmer seg for utdanningsvalg. Enten gjennom et årsstudium, kurstilbud eller for eksempel et år på folkehøgskole. Det kan være flere veier inn til et yrke enn det man først tror, avslutter hun.

Hva er folkehøgskole?
445

Kommentarer