Til hovedinnhold

Yrkesfag ingen hindring

Sindre Bergfall kom rett fra gruvene i Mo i Rana og fagbrev som fjellarbeider til teaterlinja på Romerike folkehøgskole. Nå har han kapret en av fire internasjonale studieplasser ved prestisjefulle Rose Bruford i London.

Tekst: Marit Asheim

 

– Jeg hadde aldri holdt på med teater før jeg kom hit til Romerike folkehøgskole, forteller Sindre Bergfall.

– Stokmarknes som jeg kommer fra er et lite sted, og det har aldri vært noe tema å holde på med teater der. Men jeg har alltid vært glad i film, og har nok mange ganger ligget i senga på gutterommet og tenkt at det, det kan også jeg klare, sier han.

IMG_0322

Sindre Bergfall kom rett fra gruvene i Mo i Rana og fagbrev som fjellarbeider til teaterlinja på Romerike folkehøgskole. Nå har han kapret en av fire internasjonale studieplasser ved prestisjefulle Rose Bruford i London.

 

– Litt morsomt

Og slik skulle det altså gå. Han søkte folkehøgskole nærmest i skjul, og ventet en stund med å fortelle kollegaene i gruva hva som ventet han til høsten. Da han først slapp nyheten kom det noen reaksjoner.

– Jeg måtte gå noen runder med meg selv for å finne ut om folkehøgskole og teater var noe jeg virkelig ville. Etter fullført fagbrev tenkte jeg at nå var det uansett ingenting å tape ved å forsøke. Mange av karene i gruva syntes jo det var litt morsomt at jeg skulle prøve teater, men det syntes jo i grunnen jeg og at det var, ler Sindre.

Overgangen fra det mannsdominerte arbeidsmiljøet til folkehøgskolen var ganske stor.

– Først og fremst var det en skikkelig lang biltur. Jeg kom frem sent om natta åpningsdagen, og møtte først de andre elevene dagen etter. Det første jeg merket var all energien. Det vrimlet med folk! Jeg tenkte fort at dette er noe helt annet enn det jeg er vant til, sier Sindre.

– Jeg fikk nesten følelsen av å ha kommet til Galtvort. Men på en god måte altså, smiler han.

Selv uten teatererfaring har han aldri opplevd prestasjonskrav eller press på skolen.

– Det er en god blanding blant elevene. Det er flere «som meg» her, uten erfaring, selv om majoriteten kommer fra musikk, dans og drama på videregående. Det er veldig proft her på skolen, med profesjonelle lærere. Men det er ikke noe press på det å prestere, sier han.

Romerike folkehøgskole legger heller ikke skul på at de gjerne ønsker seg flere elever med yrkesfagbakgrunn. Både til teater, men også til de andre linjene på skolen. Lydteknikere eller musikkprodusenter kan ha mye å lære her, og de praktiske linjene med scenografi, lysdesign og kostyme/sminke er rettet mot videre yrkeskarriere.

– Jeg tror ulik bakgrunn er viktig for mangfoldet på skolen, sier Sindre, som oppfordrer andre med samme utgangspunkt som han å ta et år på folkehøgskole.

– Andre som har tatt fagbrev bør virkelig unne seg et lignende annerledesår før videre arbeid, sier han.

IMG_0325

Biblioteket her på Romerike folkehøgskole er fantastisk for den som er glad i teater. Her har de alt, sier Sindre.

Lærer mye på kort tid

Det siste halvåret har på mange måter vært en spennende reise for Sindre.

– Jeg har lært veldig mye på veldig kort tid, sier han.

– Læringskurven min har vært veldig bratt, men samtidig uten slit. Vi har en kjempegod lærer som er både proff og tålmodig. Jeg synes mye har kommet lett disse månedene, sier han.

På spørsmål om året har vært avslappende sammenlignet med arbeidslivet han er vant til svarer han både ja og nei.

– Her har vi flere forestillinger i løpet av året. Det blir mye trening i forkant av hver oppsetning. Selvfølgelig er det litt opp til den enkelte hvor mye man orker, og i perioder mellom forestillingene har vi spilt mye fotball for eksempel, sier han.

– På videregående, og også for å få fagbrev, skal du være så og så god for å bestå og få karakterer. Her på folkehøgskolen er det ikke sånn. Det at skolen er uten karakterer gjør at vi får et mye større individuelt fokus, og jeg tror det er det som gjør at jeg har utviklet meg så mye på så kort tid. Det er rett og slett helt konge, sier Sindre.

– Året så langt har vært kjempebra! Det har vært verdt både prisen og det å reise hjemmefra – uten tvil, smiler han.

Gjennom de første oppsetningene merket han at han mestret faget, og positive tilbakemeldinger økte lysten til å satse videre.

– I juleevangeliet vi satte opp fikk jeg en rolle som utfordret meg mye. Jeg skulle være Herodes, en karakter både av størrelse og fremtoning som var langt borte fra meg. Det var krevende, forteller Sindre.

I ettertid fikk han mye respons både fra medelever og lærere på det han hadde gjort.

– Vi hadde også noen asylsøkere innom her før jul på norskopplæring, og de fikk se stykket. Noen av dem kom bort til meg og skulle ta bilde etterpå. Det var veldig merkelig, men også veldig stats, sier han.

– Jeg hadde aldri regnet med at jeg kunne utvikle meg så mye på noen få måneder. Dette året har hentet ut mye nytt i meg, både faglig og som person.

Sindre, Herodes

Responsen Sindre fikk både fra medelever og lærere etter rollen som Herodes i Juleevangeliet, styrket drømmen om å satse videre på teater.

– Har endret livet mitt

Romerike ble starten på teaterlivet for Sindre, men foreløpig ikke endestoppet. Rett før påske kom nyheten om at han har kommet inn som elev ved den prestisjetunge teaterskolen Rose Bruford i London. Av over 2000 søkere er han en av de utvalgte 28 som får starte opp studier i september.

–  Å komme inn på den skolen er et stort kvantesprang for meg! Andre er på opptaksprøve fem eller seks ganger uten å komme inn, men for meg var det full klaff på første forsøk, sier han.

Det mest krevende med forberedelsen til audition var å lære seg å snakke gammelengelsk. Regissørene ville se 90 sekunder med en klassisk monolog, noe som i all hovedsak vil si Shakespeare. Bøker av den kjente skuespillforfatteren var noe Sindre aldri hadde åpnet tidligere.

– Det krevde mye øving, men jammen fikk jeg det til! Sånn er det med det meste. Bare du vil nok, er alt mulig, smiler han.

På folkehøgskolen er de i gang med årets hovedoppsetning, «Det gode mennesket i Sezuan». Til dette stykket syr kostymelinja spesialdesignede kostymer til den enkelte på scenen.

– Vi har blitt flinkere nå, og er mer vant til å stå på scenen sammen, sier Sindre.

– På folkehøgskolen får man tid til å dyrke egne interesser, og du trenger ikke fokusere på noe annet. Til og med maten får du ferdig servert her! Det gjør at du blir mye sikrere på deg selv, og finner frem til din egen stil, sier han.

– Det tror jeg er noe av det viktigste med året. På Romerike har jeg funnet gleden i teater, og samtidig fått selvtillit og tro på meg selv.

Noen vil kanskje si at å bytte ut en sikker fremtid og fast jobb etter fagbrevet med teaterutdanning er heller vågalt. Sindre ser det på en annen måte.

– Det er trygt å ha fagbrevet mitt i bunnen. Sånn sett har jeg alltid noe å falle tilbake på. Rett før jeg reiste fra gruva fikk jeg også erfare oppsigelser. Der fikk jeg se at man kan velge noe tilsynelatende «helt sikkert», og miste dette sikre på grunn av ytre faktorer. Sånn sett kan man like gjerne satse på noe man virkelig vil, sier han.

Nå teller han ned til skolestart i London og den treårige bacheloren som venter der. Hvor studiet tar han videre er det vanskelig å spå.

– Dette året her på folkehøgskolen har virkelig endret livet mitt, sier han.

 

Sindre, kostymer Romerike

Til årets hovedoppsetning syr kostymelinja egne kostymer tilpasset den enkelte rolle. Her er en smakebit fra årets produksjon.

Les mer om Romerike folkehøgskole
314

Kommentarer