Til hovedinnhold

- Vi har knyttet bånd som vil vare livet ut

Selv om de siste ukene av folkehøgskoleåret ble alt annet enn planlagt, er kjærestene Morten og Martine enige om at de aldri ville vært opplevelsen foruten. Å få dyrke teaterinteressen sammen med andre har hatt stor betydning.

– Det eneste jeg var sikker på det siste året på videregående, var at jeg ikke var klar for å begynne rett på studier. Valget mitt sto derfor mellom å jobbe, ta meg et friår eller velge folkehøgskole, forteller Morten Bjørnestad fra Askøy utenfor Bergen.

– Av de alternativene var det folkehøgskole som helt klart hørtes best ut!

De siste to årene hadde han holdt på med teater i Bergen, og han hadde lyst til å teste interessen videre. Valget hans sto mellom Stavern folkehøyskole og Vefsn folkehøgskole. Da teaterlinja på Stavern viste seg å ikke starte opp på grunn av for få elever, reiste han til Mosjøen og Vefsn.

– De første dagene var både spennende og skumle. Å plutselig være på en skole med 100 andre elever du ikke kjenner, og samtidig bo hjemmefra for første gang er en stor overgang. Heldigvis er det likt for alle, og du oppdager fort at du passer mye bedre inn enn du først tror, sier Morten.

– Du føler deg faktisk aldri ensom på folkehøgskole!

gruppebilde i gymsalen

Noe av det Morten savner mest om dagen, er alt det sosiale på folkehøgskolen.

Les mer om Vefsn folkehøgskole

Variert teaterundervisning

De første ukene gikk mye tid med på å bli kjent både med klassen og skolen.

– Den største forskjellen på videregående og folkehøgskole er kanskje at du aldri blir sittende alene på en folkehøgskole. Det er bestandig noen som kommer bort til deg og snakker med deg. Alle er interessert i å bli kjent, sier Morten.

– Før du vet ordet av det vet du hvem alle på skolen er!

I klassen brukte de tid på å finne ut hva de ville jobbe med. De fikk utdelt forskjellige manus og hadde avstemning på hvilket stykke de ville starte høsten med.

– Vi har gjort så utrolig mye forskjellig dette året! Det første stykket vi jobbet med var et absurd stykke over tre akter. Her følger man en mann innlagt på mentalsykehus, og får et innblikk i alt som skjer med han, sier Morten.

Deretter gikk de i gang med et større monologprosjekt.

– Vi gjorde øvelser for å bli bedre kjent med oss selv, og skulle skrive en monolog basert på de tankene og følelsene vi fikk gjennom det, forklarer Morten.

– Det var utrolig spennende!

Scenebilde fra teaterforestilling

Fra høstens første oppsetning av teaterklassen på Vefsn folkehøgskole.

Les også: Fra Heimebane til folkehøgskole

Foto på Skogn

For Martines del startet høsten på Skogn folkehøgskole i Trøndelag. Hun hadde gått mediefag på videregående, og ville fortsette med foto som fag på folkehøgskolen.

– For meg var tanken på folkehøgskole motivasjon for å holde driven oppe gjennom videregående. Jeg gledet meg til et år hvor jeg valgte innhold selv, forteller Martine Sagmyr Selle fra Arna i Bergen.

Sommeren før tredjeklasse var familien i Trøndelag i et bryllup. Før de reiste hjem var de innom flere av folkehøgskolene Martine hadde sett på som aktuelle. Da de kom til Skogn ble hun helt sikker på hvor hun ville dra neste år.

– Jeg møtte rektor, internatleder og flere lærere. Stemningen og miljøet på skolen gjorde at jeg likte meg utrolig godt. Her ville jeg begynne, aller helst med en gang, smiler hun.

Dermed søkte hun, og kom inn. Oppstarten på skolen var veldig bra. Martine likte seg godt, lærte mye og syntes skolen hadde mange spennende fellesfag. Et stykke ut på høsten reiste hun nordover for å se den første forestillingen Morten og klassen hadde på Vefsn folkehøgskole.

– Der oppe ble jeg raskt sugd inn i klassen. De var veldig inkluderende, og det føltes rart å dra derfra, sier Martine.

Selv hadde hun holdt på med teater i nærmere 14 år. I utgangspunktet hadde hun bestemt seg for at folkehøgskolen skulle handle om noe annet, men møtet med teatermiljøet på skolen til Morten gjorde henne usikker.

– Jeg snakket med rektor, og Skogn og Vefsn fikk til et utrolig fint samarbeid. Jeg fikk hospitere litt på teaterlinja, og finne ut om det virkelig var dit jeg ville, sier Martine.

– Jeg er utrolig takknemlig for at begge skolene la så godt til rette for at jeg skulle få det beste året, legger hun til.

klassebilde i Paris, foran Eiffeltårnet

Studieturen til Paris med fotoklassen var et av høstens høydepunkt på Skogn.

Les også: – Fikk hele folkehøgskoleopplevelsen på et halvt år

Siste forestilling i mars

Tida i nord gjorde Martine sikker på hva hun ville, og etter jul startet hun derfor som elev på Vefsn folkehøgskole.

– Skolen hadde flere elever på halvtårskurs som også startet opp i januar. Det gjorde det mindre skummelt å være ny på skolen, sier hun.

Klassen startet arbeidet med en forestilling som skulle vise seg å bli veldig viktig for hele skolen.

– «En verden av tråder» er satt sammen av scener fra mange ulike stykker. De spriker mye, men fellesnevneren er at det handler om å knytte relasjoner og bånd, sier Morten.

Scenebilde fra teaterforestillingen

Fra forestillingen «En verden av tråder».

Generalprøven var planlagt 12.mars, samme dag som myndighetene bestemte at folkehøgskolene måtte stenges som en del av den nasjonale dugnaden mot koronapandemien. Elevene gjorde dermed prøven om til en forestilling for hele skolen.

– Budskapet vi ville formidle handlet om at vi var alle alene da vi kom til folkehøgskolen. Når vi drar igjen er vi ikke alene. Vi har knyttet bånd som varer livet ut, sier Morten.

– Midt i en veldig rar situasjon var det flere elever som sa at dette ble en veldig fin avslutning.

Les også: Folkehøgskole hjemme: – Det er viktig vi holder sammen, selv om vi er langt borte fra hverandre

 – Positivitet i en annerledes hverdag

Etter at hverdagen fikk en brå vending med koronapandemien og stengte folkehøgskoler, fikk Martine en idé om å samle årets elever fra alle folkehøgskoler i én Facebookgruppe. De hadde jo opplevd mye av det samme, og kunne kanskje være litt støtte for hverandre.

– Ideen kom etter å ha sett en story fotoklassen på Skogn la ut, hvor de tøyset med støttegruppe for koronarammede folkehøgskoleelever. Da vi rett før påske fikk vite at folkehøgskolene ikke ville åpne igjen dette semesteret, bestemte jeg meg for å gjøre noe med tanken, forteller hun.

Portrett Martine Sagmyr Selle

Som tenkt så gjort. De neste timene fikk hun mye å gjøre.

– Gruppen vokste utrolig fort. På tre timer hadde vi over 1000 medlemmer. Det kom ca 400 forespørsler i timen, og det var bare å holde seg våken, smiler hun.

I dag har gruppen samlet over 3400 av årets elever.

– Tanken er at vi skal være en ikke-politisk motivert gruppe, som deler positivitet og gode minner. Man skal kjenne på at man ikke er alene i situasjonen. Samtidig vil vi motivere folk til å se fremover, og ha det kjekt i nuet, sier Martine.

Se Facebookgruppen Støttegruppa for folkehøyskoleelever 2020

Mer sosial og tryggere på fremtiden

Paret er enige om at de har hatt stort utbytte av året, selv om de siste ukene ble på hjemmeskole.

– Noe av det aller beste med året er alle medelevene jeg har blitt kjent med og vært sammen med, sier Morten.

– Før folkehøgskolen var jeg sjelden fysisk sammen med andre venner. Nå er det det jeg savner aller mest. De små tingene man finner på sammen er kanskje det jeg har satt aller mest pris på.

Morten og Martine sammen, kjører bil

Morten og Martine er takknemlige for det folkehøgskoleåret har gitt dem.

– Jeg har blitt mye roligere for fremtiden i løpet av dette året. Selv om man tror man har planen klar, velger av og til livet nye veier for deg. Det har roet meg en del å innse at det som skjer det skjer, sier Martine.

– Jeg har erfart at jeg kan ta utfordringer som blir gitt meg på strak arm. Det er noe jeg ønsker å fortsette med.

På hjemmeskolen jobber de med monologer som etter hvert skal filmes og vises for klassen. De handler blant annet om koronatiden, hva som kjennes som hjemme og at man er god nok. Temaer alle kan kjenne seg igjen i.

skjermbilde videosamtale fire elever

Hjemmeskole fungerer overraskende godt med videosamtaler.

– Prosjektet er kjempespennende, og skolen og lærere følger oss godt opp. Det er ikke noe problem å få dagene til å gå, sier Martine.

– Folkehøgskoleåret ble rett og slett mye bedre enn jeg hadde sett for meg. Jeg er glad for at jeg fikk gått på to skoler. Det har gitt meg dobbelt så mange venner – og dobbelt så mange opplevelser!

Les mer om Vefsn folkehøgskole
268

Kommentarer