- Sønnen min fikk tilbake glimtet i øyet på folkehøgskolen

– Videregående ble litt tøft for Kristoffer, forteller Randi H. Hindseth fra Oppdal.

Sønnen mistrivdes på skolen, fikk mye fravær og satt ofte hjemme og gamet i stedet. I spillverden gjorde han det godt, og han ble invitert til USA for å satse. Så kom koronapandemien.

– Jeg unte han egentlig å reise, men restriksjoner gjorde det vanskelig. Vi ble derfor enige om at det kunne være fint å gjøre noe annet først, fortsetter hun.

Selv gikk Randi et år på Voss folkehøgskule før videregående, og hun har alltid snakket varmt om året og muligheten til barna sine. Nå håpet hun at et lignende år kunne gi Kristoffer tilbake interessen for ski og friluftsliv.

Selvtillit og nye interesser

De kontaktet flere folkehøgskoler, og Kristoffer skrev ærlig om fraværet sitt i søknaden han sendte. På Voss fikk han plass på linja idrett og friluftsliv.

– Han var nok litt nervøs før skolestart, men jeg var overbevist om at det ville være positivt for han å møte ungdommer med ulik bakgrunn. Jeg trodde også han ville ha godt av å komme litt bort og inn i et nytt miljø. Gjett om jeg fikk rett, smiler Randi.

Kristoffer stortrivdes på Voss og søkte om å få være et år til som stipendiat. Det var mange søkere til få plasser, og han ble i stedet oppfordret til å søke seg til en ny folkehøgskole for å ta et år der. Kanskje ville han ha godt av å utfordre seg selv enda mer på en ny skole? Mamma Randi var støttende til tanken og syntes det kunne være lurt. Hun så hva det siste året hadde gjort med sønnen.

– Han var blitt så mye tryggere på seg selv, og hadde funnet tilbake til gamle interesser. Dessuten hadde han blitt gira på sykling. Jeg var aldri i tvil om at det var fornuftig for han å velge et år til, sier hun.

– For meg er det nesten ubeskrivelig hva folkehøgskole kan gjøre med et menneske!

Treski og venner i hele landet

I år er Kristoffer elev på linja Frikjøring på Alta folkehøgskole. Der får han dyrket både interessen for sykkel og ski, og lager dessuten sine helt egne treski.

– Han har absolutt blitt mer moden av tida på folkehøgskole. Jeg tror også han er bedre rustet til å takle motstand nå, sier Randi.

– Som sin mor har han nok blitt en god ambassadør for at flere skal velge folkehøgskole!

Hun har rådet flere venner til å sende sine barn på folkehøgskole, og snakker gjerne høyt om hva et slikt år kan bety.

– For dem som trenger et annerledes år er det et fantastisk friår – med grenser. Det er nesten så det skulle vært obligatorisk. Alle bør i alle fall vurdere muligheten.

For Kristoffers del venter lenger tid som lærling fremover, siden han ikke har godkjent alle fag de første årene på videregående. Randi tror tida på folkehøgskolen har gjort han mer klar for det som venter. Kanskje blir det også læretid i Nord-Norge?

– Et annet holdepunkt med folkehøgskoleåret er at du får venner fra hele landet. Det kan vise seg å bli et nyttig nettverk! For min egen del har jeg fremdeles kontakt med flere jeg gikk sammen med på folkehøgskolen.