På folkehøgskole med mentor

– Flere vil fullføre videregående opplæring (VGO) etter mentorsamtaler i folkehøgskolen. Det er konklusjonen etter at pilotprosjektet med mentorordning er testet ut ved tre folkehøgskoler. Nå er utfordringen å finne gode løsninger i samarbeid med Kunnskapsdepartementet, slik at mentortilbudet kan bli permanent i folkehøgskolen. 

Mentorordningen motivere folkehøgskoleelever som ikke har fullført videregående opplæring til ny læring. Ordningen med mentor ser ut til å forløse et potensiale den pedagogiske atmosfæren i folkehøgskolen allerede legger et grunnlag for. Samtidig viser prosjektet at en slik mer systematisk tilnærming krever mer ressurser enn det finnes i dagens ordinære tilskudd til folkehøgskolene.

Ung mann, tankefull, frafall, VGO, folkehøgskole, mentorordning

Flere vil fullføre VGO med en mentor ved folkehøgskolen.

I 2015 tildelte Kunnskapsdepartementet litt over 1,4 millioner kroner til Folkehøgskolerådet for å gjennomføre en prøveordning med mentor for folkehøgskoleelever som ikke har fullført videregående opplæring (VGO). Hensikten er å undersøke hvordan folkehøgskolen kan bidra til å skape motivasjon for ny læring og fullføring av VGO for den tredelen av folkehøgskoleelevene som ikke har dette (2405 av 7218 elever pr. 1.10. 2015, kilde: SSB).

I alt 39 elever ved Ringerike, Risøy og Skiringssal folkehøgskoler deltok helt eller delvis i pilotprosjektets første år. Av elevene kan 31 karakteriseres som typiske mentorelever. Ved en foreløpig status november 2017 har 28 av elevene fullført VGO eller er i gang (igjen) med det. De siste fant ut at de ville en annen vei.

Hva er en mentor?

Mentorer er de av skolens personale, primært lærere, som er motivert for en slik ekstra rolle. Det skal ikke være personer som hentes eksternt. Mentor forløpet består i hovedsak av en rekke planlagte, men frie samtaler mellom mentor-elev og mentor. Målet er gjennom disse én-til-én-samtalene å ende ut med at eleven har motivasjon og plan for fullføring av VGO. Eller kanskje har kommet til en avklaring om andre planer. Videre kan mentor ved behov være behjelpelig med å knytte kontakt mellom elev og veileder i oppfølgingstjenesten eller andre karriereveiledere.

Mentortilbudet er i utgangspunktet ikke innrettet for de av elevene som kun mangler å ta opp igjen et eller noen få fag, og allerede har bestemt seg for dette. Ei heller de av elevene som vil være avhengige av terapeutisk støttende rammer for å fullføre VGO. Erfaringen fra første året viser likevel at flere av elevene som benyttet seg av tilbudet er i slike situasjoner. De har glede og nytte av tilbudet, for eksempel for å få bedre struktur på søvnvaner.

Tidligere sak om prosjektet

Mentorkurs

Siden det er hovedmålsettingen i tilbudet, blir forståelsen av motivasjon helt sentralt for prosjektet. Motivasjon er et sammensatt fenomen – som igjen er tett forbundet med læring, mestring, mening og utvikling av holdninger, vilje og mot – til å kunne agere på de planer man utvikler for fremtidig videre utdannelse.

Erfaringer viser at det å utvikle selvforståelse, utvikle kunnskaper om utdannelsesveier (inkludert krav), samt å øke evnen til å virkeliggjøre planer, er helt sentralt for å lykkes med å motivere for læring. I tillegg kommer kurs for mentorene og tilrettelegging av nettverk dem imellom. Mentorene på de tre pilotskolene gikk gjennom et todagers kurs. En gjentatt tilbakemelding i prosjektet er dog at mentorene ønsker seg ytterligere kursing.

Generasjon prestasjon blir veldig fort til generasjon depresjon

Generasjon prestasjon blir veldig fort til generasjon depresjon

Ikke mentor hele året

Pilotfasen viser at potensielle mentorelever ikke bør tilbys ordningen før de er godt etablerte som folkehøgskoleelever. Det vil i praksis si etter høstferien. Det gir skolen tid i starten til å finne ut hvem som kan være aktuelle for ordningen. Videre er det også viktig å forholde seg til 1. mars som frist for opptak til VGO for en del av elevene. Mentorene følger likevel elevene ut skoleåret, og har i prosjektet også tidvis kontakt med elevene hele det påfølgende år, for å høre hvordan det går. Det har også vist seg at det å være fleksible på når elever kan gå inn, eventuelt ut av ordningen har vært gunstig for en del.

Les om en elev som har deltatt i mentorprosjektet

Veien videre

Høgskolen i Sørøst-Norge har fulgt og evaluert prosjektet i rapporten «Evaluering av folkehøgskolens mentorordning – et pilotprosjekt 2016-2017». Pilotprosjektet er videreført i skoleåret 2017-2018 i samme omfang, og med de samme tre pilotskolene som året før for å høste ytterligere erfaringer, og derved utvikle mentortilbudet videre. Samtidig ønsker Kunnskapdepartementet at prosjektevalueringen også forsøker å finne svar på i hvilket omfang det er mentortilbudet spesielt – eller folkehøgskoleåret generelt – som virker. Antagelig er det en samlet virkning av folkehøgskoleoppholdet, hvor mentortilbudet blir utløsende eller avgjørende innsats for de aktuelle elevene.

Folkehøgskolene, med internat og en dialogbasert og helhetlig tilnærming til læring, er i en helt spesiell gunstig posisjon til aktivt å kunne motivere ungdom til videre læring.

Folkehøgskoleveien, Fosen, Rissa, veiskilt

Folkehøgskoleveien kan være veien å gå for å fullføre VGO.

Koster samfunnet mye

Det finnes flere utregninger av hvor mye hver ungdom som dropper ut koster samfunnet. Tallene ligger på flere hundre tusen kroner pr år. Enkel matematikk tilsier at det ikke er mange frafallselever som skal hjelpes i gang igjen for å fullføre VGO, og dermed øke sjansen for jobb og ytterligere utdannelse, før ekstraressursen til mentorordningen er tilbakebetalt mange ganger. Etter nåværende modell koster ordningen kun 19 000 kroner pr mentorelev!

Rådgivere anbefaler folkehøgskole

 

Utfordringen blir derfor å finne ut hvordan tankegodset og de gode erfaringene fra pilotfasen kan videreføres til den enkeltes, og samfunnets glede og nytte. Ellers går en gylden mulighet tapt!

 

351

Kommentarer