Til hovedinnhold

Lederen i Utdanningsforbundet angrer på at han ikke gikk folkehøgskole

Steffen Handal, leder for Utdanningsforbundet, er misunnelig på døtrene og kona som gikk på folkehøgskole.

Ungdom får stort utbytte av et folkehøgskoleår, mener Handal.

– Jeg gikk dessverre ikke på folkehøgskole selv. Det skulle ønske at jeg hadde gjort, sier Steffen Handal, leder for Utdanningsforbundet.

Utdanningsforbundet er Norges største fagforening for lærere i skole og barnehage med over 190.000 medlemmer. I høst ledet Handal en mangeukers streik grunnet lærernes lønnsnivå.

Både kona og Handals to døtre har tidligere gått på folkehøgskole. De opplevde folkehøgskolene som et sted der de kunne dyrke interesser, bli utfordret i trygge rammer og møte mennesker de knyttet sterke bånd til.

– Jeg er misunnelig på dem. Folkehøgskolenes slagord er; ett år kan forandre mye. Det kan de skrive under på, sier Handal.

Stort utbytte

Ungdom får stort utbytte av et år på folkehøgskole, ifølge Handal.

– De får mulighet til å dyrke interesser og relasjoner med folk de ellers ikke hadde truffet. Skoleslaget handler også mye om modning. For mange er det første gang de trer ut av familiesituasjonen og inn i en ny mer selvstendig tilværelse. På folkehøgskole får de mulighet til å lære om seg selv i trygge rammer, sier han.

Handal tror ungdom i dag er mer knyttet til foreldre og familie enn tidligere.

– Det blir spekulasjoner fra min side, men kanskje de synes det oppleves vanskeligere å tre inn i voksenlivet nå enn før. Da jeg var ung trakk jeg mer mot venner enn familie, mens mine barn er veldig opptatt av familie i tillegg til vennene sine, sier han.

Handal tror mange ungdommer vil ha godt av en pause fra prestasjon og karakterpress.

– Men for andre er ikke det så viktig. Her er det store forskjeller.

Han peker på at i dagens samfunn har skolekarakterer større betydning enn tidligere.

– Elevene opplever karakterene som viktige for fremtiden sin og da oppstår et press. Mange elever har godt av en pause, sier Handal.

Søk folkehøgskole nå!

Folkehøgskolene har linjer som passer alle typer mennesker med alle typer interesser.

Søk her
Steffen Handal, leder for Utdanningsforbundet, merket stor forskjell på døtrene før og etter året på folkehøgskole.

Stor forskjell før og etter folkehøgskole

Handal vil anbefale alle ungdommer et år på folkehøgskole. Han merket stor forskjell på døtrene før og etter de dro hjemmefra.

– Begge modnet og ble mer selvstendige i løpet av folkehøgskoleåret.

Hans eldste datter gikk på Nansenskolen. Hun fant relasjoner som vil vare lenge og som gjorde henne trygg i tilværelsen.

Nansenskolen

Sted: Lillehammer
Elevplasser: 92
Linjer: 5
Undervisning pr. uke: 24 timer
Verdigrunnlag: Frilynt

Les mer om skolen

Hans yngste datter fikk nye interesser. Hun gikk ekstremsportlinje på Møre folkehøgskule. Der fikk hun mer selvtillit på ski og fjellaktiviteter.

– Folkehøgskole er også en mulighet til å møte likesinnede på en annen måte enn i resten av skoleløpet, sier han.

Handal skulle ønske at et år på folkehøgskole hadde vært billigere.

– Grunnet den økonomiske usikkerheten i samfunnet, tar kanskje færre seg råd til folkehøgskole nå enn tidligere. Det er mulig at mange som hadde hatt godt av et år på folkehøgskole, ikke får det til grunnet prisen, sier Handal.

Møre Folkehøgskule

Sted: Ørsta
Elevplasser: 110
Linjer: 14
Undervisning pr. uke: 30-35 timer
Verdigrunnlag: Frilynt

Les mer om skolen

Frihet

Handal forbinder folkehøgskole med friår og frihet.

– Folkehøgskolene handler ikke om vurdering, som er en kontrast til mye annen skole. Det handler om å dyrke interesser og tre inn i voksenlivet på en trygg måte, sier han.

Handal peker på at det obligatoriske skoleløpet ofte er preget av faste rammer med faste timeplaner og fagstrukturer.

– Skoleregimet preger elevene i stor grad, kanskje i litt for stor grad etter min mening. Jeg hadde nok foretrukket at de andre skoletilbudene var litt friere, men vi har et annet samfunnsmandat enn folkehøgskolene, sier Handal.

Han påpeker at den tradisjonelle skolen, fra første til tiende klasse, også er obligatorisk på en annen måte enn folkehøgskolene.

– Vi har andre spilleregler og må dermed være litt strengere. Den obligatoriske utdanningen i Norge er gratis, som ikke gjelder folkehøgskolene.

11