Til hovedinnhold

Kritikerrost forfatter: - Jeg lærte mer på folkehøgskolen enn gjennom hele videregående

Fire forlag konkurrerte om å få gi ut debutboka til Henrik Øxnevad (23), og kritikere har trillet både terningkast fem og seks. Selv sier Henrik boka aldri hadde blitt til uten året på folkehøgskole.

– At jeg i det hele tatt startet på Buskerud folkehøgskole er en tilfeldighet, smiler Henrik.

Som 12-åring flyttet han med familien til Dubai. I fire år jobbet han seg gjennom krevende dager i IB-klassen. Karakterene var brukbare, og disiplinen tøff. Han hadde ikke noen andre valg enn å gjøre lekser. Tilbake i Norge ble både 10.klasse og videregående noe helt annet.

– Jeg syntes det var utrolig vanskelig å velge linje på videregående, og det var liten hjelp å få. Først begynte jeg på elektro, men det ble helt feil. Jeg droppet ut etter få måneder, forteller han.

Høsten etter forsøkte han på nytt, denne gangen på medielinja. Det han hadde sett for seg som en praktisk rettet linje var altfor teoritung og allmennfokusert. Det ble feil det også.

Henrik Øxnevad portrett

Debutromanen til Henrik Øxnevad har fått strålende kritikker. Selv sier han boka aldri hadde blitt til uten året på folkehøgskole. Foto: Astrid Snipsøyr

– Glem det du har lært på videregående

– Jeg gjennomførte videregående, men strøk i norsk og matte. Året etter brukte jeg til å ta opp igjen fag, men strøk i matte på nytt. Hva skulle jeg gjøre nå, sier Henrik.

Foreldrene tenker han har godt av å komme seg litt bort fra Stavanger. Lillesøsteren skal begynne på folkehøgskole til høsten. Kanskje han kan gjøre det samme? Det er få uker til skolestart, men Henrik finner noen ledige plasser på Buskerud folkehøgskole. Valget står mellom film og skriving. Han velger det siste, og kommer inn på forfatterlinja.

– Ingen lærere på verken ungdomsskolen eller videregående snakket noen gang om folkehøgskole. I ettertid synes jeg det er veldig rart. Jeg skulle gjerne visst om muligheten før, sier han.

Allerede dag én på folkehøgskolen forstod han nemlig at han hadde kommet et sted han ville lære.

– Noe av det aller første læreren min sa var at vi bare skulle glemme det vi hadde lært i norsken på videregående. Her skulle vi lære fortellerteknikk på en annen måte.

Det var musikk i Henrik sine ører.

– Folkehøgskolen oppfordret til mental innsats. Du får så mye ut av året som du selv vil. Jeg trengte den muligheten til å skjerpe meg, sier han.

Hør NRK Boks anmeldelse av debutromanen til Henrik Øxnevad

Ble sett

Henrik har alltid vært glad i å lese, og norskkarakteren hans representerer ikke det han egentlig kan. Han er mer opptatt av litteratur enn språkhistorie, og mener han har vært uheldig med lærere og undervisningsmetoder.

– På videregående endte jeg opp med å skulke mye. Alt ble så upersonlig. Både læringsmetoder og fokus passet meg dårlig, sier han.

Først på folkehøgskolen opplever han å bli sett som enkeltperson.

– Lærerne på Buskerud møtte meg på en helt annen måte. De var interessert i det jeg hadde å si, og hørte på meg. Det var en holdning jeg ble veldig glad i.

– Det er ikke mange andre steder du kan spørre en lærer halv ni på kvelden om hun blir med for å gå en tur, og faktisk får ja til svar.

I klassen ble de møtt med spørsmål om hva de selv hadde lyst til. Undervisning og gjestelærere ble tilpasset ønskene.

– Jeg tror jeg husker alt jeg lærte på forfatterstudiet på Buskerud. Alt var praktisk rettet, og jeg opplevde at det hadde en relevans for meg, sier Henrik.

Henrik Øxnevad i en stol, utkledd med strømper og bh

Forfatterportrettet i omslaget på romanen er tatt på Buskerud folkehøgskole. Det er ikke tilfeldig. Fotorettigheter: Gyldendal Norsk Forlag

Les også: Folkehøgskolelærer nominert til Nordisk råds litteraturpris

Nyttig læring

Meditasjon er et valgfag Henrik husker som både interessant og nyttig. Det samme med holdninger og verdier som ble formidlet. Mye av det han lærte bruker han fremdeles aktivt i hverdagen. Likevel er det nok timene på forfatterlinja som har hatt størst betydning.

– Jeg hadde ikke skrevet mer enn noen få dikt før jeg kom på folkehøgskolen. En av de første ukene på skolen fikk vi i oppgave å sette oss ned og skrive ti sider. Det var akkurat det samme hva som sto på sidene. Om det var sammenhengende tekst, bare noen ord eller blanke sider. Alt var helt opp til oss, sier han.

– Jeg forelsket meg kjapt i skrivingen! Allerede i september bestemte jeg meg for at jeg en dag skal skrive en roman som skal bli gitt ut.

I løpet av året var det mange forfattere innom skolen som gjestelærere. Henrik lærte mye av det de fortalte. Spesielt godt husker han dagen klassen fikk på Gyldendal sammen med en redaktør.

– Her kunne vi spørre om alt vi ville rundt prosessen med å gi ut bøker. Alt jeg lærte har jeg brukt senere når jeg selv skulle sende inn mitt første manus, sier han.

– Jeg tror det jeg likte aller best med folkehøgskolen var at vi ikke hadde karakterer. Det åpner opp for at man kan utforske noe nytt, uten å være redd for resultatet. Det lærer man mye av.

skjermbilde av ulike kritikker av debutromanen

Både femmere og seksere trilles i omtalen av Henriks debutroman.

Debutroman

Etter folkehøgskolen reiste Henrik til Island en måned, hvor han skrev de 15 første sidene av et romanprosjekt. Det neste året skrev han videre på det som skulle bli debutboka «En sånn rød amerikansk scooter». Forfatterbesøkene på Buskerud hadde forberedt han på at det er helt normalt å bli refusert mange ganger, før man endelig kommer gjennom nåløyet og blir publisert. Slik gikk det imidlertid ikke.

– Jeg sendte manuset mitt til seks forskjellige forlag, og ventet ikke noe særlig respons. Allerede etter halvannen uke fikk jeg svar. Hele fire forlag var interessert i det jeg hadde skrevet, smiler han.

– Nå var det jeg som kunne velge!

Bilde av bokomslaget på En sånn rød amerikansk scooter

Debutromanen til Henrik har fått strålende kritikker. Foto: Gyldendal Norsk Forlag

Skulkinga til hovedpersonen Eirik i fortellingen er det eneste som stammer fra Henrik selv. Tematikken om kjønn og LHBT+ var viktig for han å ha med, og var også det eneste som var planlagt på forhånd. Henrik skriver intuitivt og lar fortellingen bli til underveis.

– Ønsket mitt var å skildre et driv som er uavhengig av legning. Jeg ville skrive om noe jeg selv har savnet å lese.

Boka kom ut på Gyldendal i april 2020, midt i koronaperioden. Henrik bor for tiden i Viborg med kjæresten, og har ikke vært i Norge siden utgivelsen. Planlagte bokturneer og signeringer er satt på vent. Samtidig har kritikere rullet både femmere og seksere på terningen. VG setter han i bås med andre forfattere fra Stavanger som Alexander Kielland, Tore Renberg og Johan Harstad.

– Jeg hadde aldri sett for meg at dette skulle skje – ever! Men det er utrolig gøy. Dette er jo drømmen min, smiler han.

På omslaget til romanen er Buskerud folkehøgskole nevnt. Portrettbildet av han er også tatt der. Det er ikke tilfeldig.

– Folkehøgskolen ble et livsforandrende år for meg, og boka hadde aldri blitt til uten. Det er derfor helt naturlig for meg å fortelle høyt hvor jeg har lært å skrive.

Les mer om Buskerud folkehøgskole
582

Kommentarer