Til hovedinnhold

Jostein (25) tok folkehøgskole etter mastergraden: – Tror jeg hadde truffet en vegg om jeg hadde begynt å jobbe med en gang.

Foto: Kasper Beddari

Jostein Brunvær Steffensen trodde folkehøgskole var useriøst og at han var for gammel til å begynne, men året var akkurat det han trengte for å bli motivert for faget sitt igjen.

Mange begynner på folkehøgskole for å finne igjen læringsgleden etter mange år på grunnskolen og videregående. Sånn var det ikke for Jostein Brunvær Steffensen fra Bodø. Selv under «friåret» for å studere idrett ved Norges idrettshøgskole i Oslo savnet han realfagene så mye at han kjøpte seg ei mattebok og tok en ekstrajobb som mattelærer. Året etter begynte han på mastergraden i fysikk ved NTNU i Trondheim uten noe behov for mer pause.

Tegnene på at det kunne være lurt å stoppe opp litt kom helt i innspurten av arbeidet med mastergraden. Han sleit med motivasjonen for faget og hadde også stagnert som løper, noe annet han hadde brukt mye tid på. Samtidig hadde han også begynt å søke jobber, men fikk bare avslag.

–  Alt var et ork, det var ingenting jeg hadde lyst til å gjøre.

Da det nærmet seg fristen for å søke høyere utdanning for neste år begynte han å lete etter videre studier som en plan B. Han vurderte et årsstudium i arktisk friluftsliv på Svalbard, men innså at han ikke hadde nok erfaring til å komme inn. Skuffelsen han kjente på ble et tegn om at det kanskje var lurt å gjøre noe helt nytt.

Googla skolen fra soveposen

Tanken om å gå på folkehøgskole dukka opp under en overnattingstur i Bymarka i Trondheim. Jostein har mange venner som har gått på Lofoten Folkehøgskole, og som hadde et fantastisk år. Han hadde også lyst til å lære seg tradisjonell klatring, med naturlige sikringer, som var en del av undervisninga på klatrelinja.

–  Jeg lå i soveposen og Googla skolen, men tenkte det var alt for seint å søke. Det sto at man kunne kontakte skolen for ledige plasser på klatrelinja, så jeg søkte, men tenkte jeg uansett ikke kom til å få svar før i august.

Noen dager senere, fem dager før fristen for å levere inn mastergraden, kom tilbudet om plass ved skolen. I e-posten stor det også at de ansatte så skikkelig frem til å møte ham.

Tidligere hadde jeg bare fått e-poster der det sto «stillingen du søkte på er besatt», her var det noe du følte deg velkommen til.

Lofoten folkehøgskole

Sted: Lofoten
Elevplasser: 89
Linjer: 13
Undervisning pr. uke: 27 timer
Verdigrunnlag: Frilynt

Les mer om skolen
Jostein Googla Lofoten folkehøgskole fra soveposen under en overnattingstur i Bymarka i Trondheim.

Trodde folkehøgskole var useriøst

Jostein var likevel ikke helt overbevist om at folkehøgskole var det rette valget. Selv om kompisene som hadde gått på folkehøgskole før var kjempeivrige og mente at han burde gjøre det, var han fortsatt skeptisk og snakka ikke så høyt om planene til andre.

–Jeg tenkte at jeg var altfor gammel. Jeg hadde også fordommer om folkehøgskole som noe useriøst, og at andre kom til å tenke det samme.

Tegnet på at folkehøgskole kanskje var rett likevel kom etter at masteren var levert.

– Da kjente jeg at lufta hadde gått ut av ballongen. Jeg tror jeg brukte tre uker på sofaen etter at masteren var ferdig. Jeg var helt på grensa til utbrent.

Da tenkte jeg meg litt om. Det eneste jeg egentlig vil er å gå på tur og være sosial. Hvis jeg ikke passer inn på folkehøgskolen fordi jeg er for gammel får jeg heller slutte og gå på tur alene!

Tenkte du at det var ufornuftig med et år til med studielån for å gå på folkehøgskole?

– Egentlig ikke. Lånet er veldig gunstig og prisen for å gå på folkehøgskole er egentlig ikke så høy når du tenker på at det inkluderer rommet og at du kan spise (nesten) så mye du vil! Mange flytter til større byer etter endt utdanning, med alt det medfører av høy husleie og økt forbruk, så jeg synes ikke folkehøgskole var så dyrt egentlig.

Les også:

Tømrer og maler Mia Kristine (24): – Også de som er ferdig utdanna kan ha nytte av folkehøgskole

Lærte mye av de yngre elevene

I slutten av august 2021 satte Jostein seg på båten til skolen. Først alene i en åtteseter, som etter hvert ble fylt opp av andre som også skulle begynne på skolen. Allerede i løpet av båtturen innså han at medelevene var folk med samme interesser han passa bra sammen med. Han beskriver den første tida på skolen som helt fantastisk.

–De første dagene var drøm. Jeg innså etter tre dager at du brydde deg skikkelig om folk du ikke en gang hadde sett tre dager tidligere.

Jeg husker også at jeg var på tur på en tirsdag, midt på dagen og tenkte «Jeg er skikkelig glad for at jeg ikke sitter på et kontor nå»!

Hvordan var det å bo med så mange som var yngre enn deg?

– Jeg synes ikke det var noe problem i det hele tatt. Det er ikke alderen, men hva du har opplevd som avgjør hvor moden du er. Vi var 100 stykker på skolen og mange var seks år yngre enn meg, du vil alltid finne noen som har opplevd noe du ikke har.

– En av de yngste jentene var for eksempel den flinkeste til å tørre å snakke om vanskelige ting for å løse konflikter. Henne lærte jeg mye av.

Jostein fikk vært mye på tur i løpet av året på folkehøgskolen.

– Lettere å være sosial som eldre elev

Selv om Jostein begynte på folkehøgskole for å lære seg klatring ble han også overrasket over hvor mye han lærte i fellesfagene.

–  Vi lærte om seksualitet, transseksuelle, psykisk helse, samefolket. Ting jeg har lært om i skolesammenheng da jeg var yngre, men det var mye grundigere på folkehøgskolen.

Var det noen fordeler med å være litt eldre på folkehøgskole?

– Jeg tror jeg var litt mer komfortabel med å være sosial enn andre? Noen fant et par folk de trivdes godt med og holdt seg fast i dem, mens jeg satte meg på et nytt bord i spisesalen hver dag de første ukene.

– Jeg følte også at mange kom til meg for å snakke om vanskelige ting. Om noen hadde et problem hadde jeg ofte gått igjennom den samme tingen tidligere og da kunne jeg gi råd.

Selv om Jostein begynte på folkehøgskolen for å lære mer om klatring satte han også pris på de andre temaene de lærte om i fellesfagene på folkehøgskolen.

Et år var nok

Det siste halvåret begynte Jostein å merke at han hadde fått pausen han trengte og ikke hadde behov for å være sammen med andre hele tida.

Da begynte jeg å savne fysikk og matte igjen, det var et godt tegn!

I sommer jobber han som røntgenfysiker i Bergen og søker jobber. Han tror erfaringen fra folkehøgskolen vil komme godt med i arbeidslivet.

– Du har et medmenneskelig fokus på folkehøgskolen, som man ikke er så opptatt av i arbeidslivet. Der er det fort å tenke på resultater og glemme folka rundt.

–  Jeg har lært på folkehøgskolen at du kan bli utrolig glad folk som er forskjellige enn deg. Du ser folk på deres beste og verste dager, og blir godt kjent med alle.

Jeg tror ikke lenger jeg tenker at hun er sånn og sånn og han er sånn og sånn. Nå tenker jeg heller at her er noen jeg ikke kjenner så godt, så må tida visa om vi kan jobbe godt sammen.

– Det er lettere for meg å ta vanskelige samtaler og forstå hvorfor folk er stille. Jeg kan lettere hjelpe andre med å få det bedre, som er gull verdt i arbeidslivet. Jeg lærte på skolen hvor mye bedre ting fungerer når alle føler at de har en viktig rolle i teamet.

Hvordan tror du du hadde hatt det om du begynte i jobb rett etter masteren som planlagt?

– Jeg tror jeg hadde truffet en vegg om jeg begynte rett på jobb etterpå. Kanskje jeg hadde blitt utbrent og trengt en enda lenger pause enn det jeg fikk på folkehøgskolen?

Han anbefaler andre som er eldre og lurer på om de kan gå et år på folkehøgskole om å gi det et forsøk.

Alle jager mot det neste, inkludert meg selv. På folkehøgskolen kan du få en pause.

Om det blir helt feil, er det bare å slutte!

1135