Til hovedinnhold

Fotojournaliststudent: - Mange undervurderer det faglige på folkehøgskole

Jonas Fagereng Jacobsen. Foto: Privat

Jonas mangla studiekompetanse etter videregående, men året på folkehøgskole hjalp ham videre mot prestisjestudie innen fotojournalistikk.

For fire år siden virka det ikke så sannsynlig at Jonas Fagereng Jacobsen (23) fra Kristiansund skulle begynne på et av elitestudiene i journalistikk i Norge. Han hadde gått service og samferdsel på videregående, men hadde skolevansker på grunn av sykdom som liten. Han hadde egentlig sett for seg å gå på et universitet, men problemene med skolen gjorde det uaktuelt å gå påbygning for å få studiekompetanse.

Jonas begynte som lærling hos et apotek, men skjønte etter et år at jobben ikke var noe for han. Han hadde fått interesse for foto via kameraklubben faren var en del av, og bestemte seg for å ta et pauseår for å lære mer om foto på Skogn folkehøgskole.

– Hvorfor ikke gjøre friåret til noe mer, tenkte jeg.

Skogn folkehøgskole

Sted: Skogn, Levanger kommune
Elevplasser: 95
Linjer: 16
Undervisning pr. uke: 30 timer
Verdigrunnlag: Frilynt

Les mer om skolen

Har fortsatt nytte av undervisninga på folkehøgskolen

På linja Foto din stil lærte Jonas det grunnleggende i fotofaget, både innen fotohistorie og teknikk. Etter å ha fått erfaring fra to fotoutdanninger etter folkehøgskolen, synes han fortsatt undervisninga holdt et høyt nivå.

Det jeg lærte på folkehøgskolen har gått igjen i begge fotoutdanningene mine. Jeg ser ofte paralleller til det Dan lærte meg og får også repetert viktige ting innen faget.

– Mange ser på folkehøgskole som noe lite faglig, men det stemmer ikke.

«Trondheim» Foto: Dan Skjæveland (2017)

Dan Skjæveland (f. 1987)

Lærer ved Skogn folkehøgskole.

Debuterte på høstutstillingen i 2014.

Var med på å gi ut fotoboken Bill Dane Pictures i 2020.

Deltok i år med tre verk på det nye Nasjonalmuseets åpningsutstilling «Jeg kaller det kunst».

Kilde: danskjaeveland.com

Fotolinja ved Skogn folkehøgskole ble starta av Dan Skjæveland i 2016. Fotografen som nylig stilte ut bildene sine under åpningsutstillinga til Nasjonalmuseet i Oslo, sier at han er opptatt av å holde et høyt faglig nivå. I starten jobber han med å få nybegynnerne opp på et godt teknisk nivå sånn at alle kan utvikle seg som fotografer sammen.

– Jeg lagde en linje som jeg selv kunne gått på. På linja legger vi et grunnlag sånn at elevene kan nok om fotohistorie og teknikk til å  utvikle seg i sine personlige prosjekter, enten det er som kunstfotografer eller journalister. På utstillingene våre skal du ikke kunne se forskjell på hvem som har hatt faget før eller ikke.

Elevene som kommer rett fra en medielinje sier ofte at de har lært mer om foto på to uker hos oss, enn de gjorde i løpet av hele videregående.

Hvordan er det faglige nivået på fotolinjene på folkehøgskolene i Norge?

– Det er en stor bredde, mener jeg. Linjene dekker alt fra som bare vil lære seg å bruke kameraet sitt, til de som vil jobbe med sosiale medier, reisefoto eller de som vil bruke året som en slags forutdanning til fotofagskoler eller universiteter.

Meld deg på nyhetsbrevet og SMS-varselet vårt

Her får du nyttig informasjon, tips og triks helt frem til skolestart. Vi varsler deg om viktige frister og sender påminnelser.

Vi deler ikke e-postadressen din eller nummeret med noen andre, og du kan enkelt melde deg av når som helst.

Dan Skjæveland har en aktiv karriere som fotograf i tillegg til jobben ved Skogn folkehøgskole. Foto: Hector Hernandez.

Oppfordret elevene til å feile

På folkehøgskole har man hverken karakterer eller eksamen. Det er uvant for mange elever, sier Dan. Han føler seg heldig som kan legge til rette for læring for læringens skyld.

–  Jeg pleier å si i starten av året at de ikke skal ta bilder som ville gitt dem stabile firere eller femmere på skolen, men at jeg heller vil se mange toere og heller en sekser i blant.

Selv om utdanningen er uten karakterer og prøver, stiller Dan likevel krav til fotoelevene sine, forteller Jonas.

– Det var fint å ikke ha det vanlige presset om karakterer og eksamen, men vi hadde likevel press på oss for å få ting gjort. Det var viktig å ta ting på alvor.

På folkehøgskolen fikk jeg en ny kjærlighet for skole. Mitt forhold til skolen var smått ødelagt etter videregående. Nå fikk jeg en ny gnist for skole igjen, og fikk lyst til å studere.

En mann på gata med rød paraply i regnvær sett bakfra
Et av bildene Jonas tok i løpet av året ved Skogn folkehøgskole. Foto: Jonas Fagereng Jacobsen

Veien mot å bli fotojournalist

Da fotolinjen reiste på studiebesøk til Norsk fotofagskole i Trondheim bestemte Jonas seg for å satse videre på fotointeressen. Siden utdanninga er en fagskole kunne han komme inn uten å ha fått studiekompetanse fra videregående. Men erfaringa fra folkehøgskolen ble viktig.

– Skolen er kresne på hvem de tar inn. Du må enten ha mye erfaring, eller ha gått på en fotoutdanning. Men rektoren sa at jeg var attraktiv for dem siden jeg hadde gått på folkehøgskole.

Opptakskravet til skolen var en portfolio med ulike bilder og Jonas fikk hjelp av Dan og en annen lærer til å sette den sammen. Han kom inn, og gikk to år på skolen, det siste året med spesialisering innen redaksjonell innholdsproduksjon.

Selv med en fullført fagutdannelse greide ikke Jonas å slippe drømmen om å studere mer. Han vurderte å gå på en privatskole for å få studiekompetanse da han fant ut at fagskolen også kvalifiserte ham til høyere utdanning. Med det formelle i orden kunne han søke ulike høgskoler og universiteter.

Les også:

- Jeg brukte folkehøgskoleåret på å teste om radio var noe jeg ville jobbe med

Fotojournalistikk ved Oslo Met

Bachelorgrad på 3 år

180 studiepoeng

12 studieplasser

Krav: Opptaksprøve og studie- eller realkompetanse

Kilde: oslomet.no

Øverst på lista sto Fotojournalistikk ved Oslo Met. Det prestisjetunge studiet har bare tolv studieplasser, og studentene må gjennom en opptaksprøve for å komme inn.

Hverken jeg eller andre trodde det var sannsynlig at jeg skulle komme inn, så jeg søkte mye annet i tillegg.

Til opptaksprøven valgte Jonas å lage en fotoserie av en venninne fra folkehøgskolen som bodde på en gård. Da karakteren på oppgaven kom tilbake var den veldig god.

– Kanskje jeg har en sjans likevel, tenkte jeg.

I midten av juli kom endelig svaret som viste at han hadde kommet inn og skulle flytte til Oslo.

En ung kvinne i speilbildet av en bilstereo.
Jonas besøkte en venninne fra folkehøgskolen for å ta bilder til opptaksprøven til Oslo Met. Temaet for oppgaven var Vennskap. Foto: Jonas Fagereng Jacobsen

Skoleflinke klassekamerater

Jonas fant seg til rette på studiet, selv om han var litt usikker på om han passa inn i starten. Det første halvåret har fotojournalistene felles undervisning med studentene i journalistikk, som er et av studiene med høyest karaktersnitt på universitetet.

– De fleste av vennene mine fra universitetet er fra journalistklassen, der alle hadde gode karakterer på videregående. Det var litt rart i starten for meg å gå med så flinke folk.

Jeg var ikke så høy i hatten i starten, men jeg klarte det første halvåret med glans!

Til bildeserien Spor av kamp fotograferte Jonas kunstner og aktivist Anja Cecilie Solvik fra Bunadsgeriljaen. Foto: Jonas Fagereng Jacobsen

Fra en reportasje i Avisa Oslo om Kafé Hærverk. Foto: Jonas Fagereng Jacobsen/Avisa Oslo

Drømmen er å jobbe som fotograf i en avis, og Jonas har allerede fått prøvd seg i praksis for Avisa Oslo og Adresseavisen. Han trives i den lille fotojournalistklassen, der medstudentene har samme ambisjoner og interesser som ham selv.

Flere av medelevene har gått på folkehøgskole tidligere, forteller Jonas. Både fotolinjer og andre fagfelt. Han er usikker på om han ville vært der han er i dag uten folkehøgskolen.

–  Folk er redde for å satse. Folkehøgskolen inspirerte meg til å gå for drømmen og ikke bare det trygge.

Tror du noen undervurderer folkehøgskolene?

– Jeg det tror jeg. Mange ser på det som et bortkasta år, som man ikke kan få noe ut av.

– Det er det absolutt ikke!

Her kan du se alle fotolinjene på folkehøgskolene!
123